Sir Paul slakter forslag til hvalkvoter
Fakta om hvalfangst
* Norge reserverte seg
og driver fortsatt kommersiell fangst av vågehval, selv om Norge er
medlem av IWC.
* Norge har satt en egen kvote for vågehval innenfor det myndighetene mener er forsvarlige, bærekraftige rammer. Kvoten har variert mellom 300 og vel 1.000 hval årlig. I 2010 er kvoten på 1.286 dyr.
* Norge og Island er de eneste nasjonene i verden som driver kommersiell hvalfangst.
* Japan driver det de kaller forskningsfangst – noe som er tillatt ifølge IWCs regelverk. Men fangsten er på nærmere 1.000 dyr, og det meste av kjøttet ender på markedet i Japan.
* De 88 medlemsstatene i IWC er samlet til årsmøte i Agadir i Marokko fra 21. til 25 juni. En arbeidsgruppe i IWC har utarbeidet et kompromissforslag som åpner for begrenset kommersiell hvalfangst de neste ti årene. Forslaget har allerede møtt betydelig motstand. (©NTB)
OSLO (ABC Nyheter): Utspillet fra Beatles-legenden kommer samtidig som Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) åpner sitt årlige møte. 88 land møtes i Agadir i Marokko denne uken for å diskutere forslagene til fangstkvoter som hvalfangstkommisjonen nå legger fram. Møtet kan ende med at forbudet mot hvalfangst blir opphevet.
– Det er på tide å sette en stopper for den forferdelige slaktingen av hval og la disse fantastiske skapningene være i fred. Hvordan kan vi i det 21.århundre en gang tenke på å drepe hvaler og andre dyr på så barbarisk vis. Styresmaktene bør være seg sitt ansvar bevisst og beskytte disse vakre skapningene, sier Sir Paul i en pressemelding på WSPAs nettsider.
WSPA, som står for World Society for the Protection of Animals, er en organisasjon som jobber for å beskytte dyrs rettigheter.
Fastlåst
Målet med møtet i Marokko er å forsøke å løse den fastlåste situasjonen som nesten har ødelagt det internasjonale hvalfangstregimet.
IWCs forslag går ut på at tillatt fangst de neste fire årene skal være på cirka 90 prosent av resultatet i 2008-2009, for deretter å reduseres ytterligere fram til 2020. Men IWCs vitenskapskomité, som har møttes de siste to ukene, vil etter alt å dømme si at denne reduksjonen er for liten, ifølge medlemmer av komiteen.
Hvalfangstkommisæren for Norge, Karsten Klepsvik, mener det er lite sannsynlig at IWC-landene blir enige i Marokko.
- Vi har ikke tro på at det er mulig å komme til enighet. Det er en tekst på bordet, men den er det stor uenighet om. Ikke minst har landene som er imot hvalfangst, avvist den som helt uaktuell, sier Klepsvik til ABC Nyheter på telefon fra Agadir.
Han forteller at det største stridstemaet er kvotetallet, altså hvor mange dyr de forskjellige hvalfangstlandene skal få lov til å ta ut.
- Hva blir konsekvensene hvis dere ikke kommer til enighet?
- Jeg kan vanskelig se at det får noen konsekvenser. Det vil ikke bli noen dramatisk økning i hvalfangst, og fakta på bakken vil være de samme, sier Klepsvik til ABC Nyheter.
- Stort skritt bakover
WSPA frykter at 13.000 hval vil dø i løpet av de neste ti årene dersom forslaget blir vedtatt. Ifølge det nye forslaget skal Norge alene kunne ta livet av 6000 hval i løpet av samme periode.
– Forslaget vil gjenopplive den døende hvalfangstindustrien og være et stort skritt bakover for dyrevelferd og bevaring globalt, sier Joanna Toole, som leder WSPAs program for marine pattedyr.
Til tross for at IWC-landene har vedtatt å forby kommersiell hvalfangst, driver tre land - Norge, Island og Japan - fortsatt fangst. Norge og Island driver kommersiell fangst, mens Japan hevder å drive forskningsfangst. Over 1500 hval ble tatt i 2008-2009-sesongen alene.
- Ikke bærekraftig
Basert på et anslag over antall hvaler, mener forskerne i komiteen at fangsten ikke vil være bærekraftig. Ifølge deres beregninger vil den foreslåtte fangsten av brydehval i Nord-Stillehavet være altfor høy, og dobbelt så høy som tålegrensen for bestanden av finnhval og vågehval øst i Nord-Atlanteren.
Kun for vågehvalbestanden i de sentrale delene Nord-Atlanteren er de foreslåtte kvotene under faregrensen, mener forskerne, som håper deres innvendinger blir tatt alvorlig.
– Forskningen har lenge vært satt på sidelinjen i forhandlingene, sier marinbiologen Scott Baker fra universitetet i Oregon, som har vært medlem av vitenskapskomiteen siden 1994.
NTB melder at IWC-møtet stengte dørene mandag ettermiddag, og at alle ideelle organisasjoner, medier og interessegrupper ble kastet på gangen.
ABCNyheter/NTB.


NRK-team skal ha blitt trakassert i Baku
Dette er Oslos nye utkikkstårn
Ett år på Boklista
Lesernes kommentarer
21. juni 2010 - 18:23
Sir Dustemikkel
Noen kan ha vært på rett plass til rett tid, og spilt bassgitar - desto mer latterlig blir det, når slike folk uttaler seg om ting de ikke har den fjerneste anelse om.
Den nord-atlantiske vågehvalbestanden tåler langt større beskatning enn i dag, og dessuten bør også finn- og seihval beskattes (hvis noen gidder legge på seg bryet med å ta en knøl også, så gjerne for meg).
Sjøpattedyrene spiser i dag mer fisk enn det som fiskes til menneskemat i et av verdens mest produktive områder, Norskehavet. Kanskje "Sir Dustemikkel" heller bør tenke på alle de millionene mennesker som sulter, og som ville hatt godt av både sunt hvalkjøtt, og den fisken som kunne fiskes ekstra, dersom en reduserte sjøpattedyrbestandene litt?
Birger Olsen
21. juni 2010 - 18:47
Svar til Kjell Arne
Dessuten er all animalsk mat forurenset av giftstoffer i mye større grad enn vegetarisk mat, så derfor er ikke dette sundt. Grunnen til at det er matmangel i verden er at den vestlige verden kjøper opp nesten all maten og forer dyra med den. Derfor blir matvareprisene høye og millioner av mennesker sulter.
21. juni 2010 - 20:56
"Egentlig bevissthet"?
Men for hval, som for øvrige villdyr, gjelder iallfall regelen fra den gamle sangen: "Så har man då levat, førinnan man dør". Hval stiller i samme rekke som annet matnyttig vilt (kjøttet er enda sunnere!), man kan høste det overskuddet naturen produserer. Og det at man tar ut en del individer (av hval eller elg, f.eks.), gjør at de øvrige dyra får et bedre liv - overskuddet av dyr trenger faktisk ikke å sulte i hjel!
Hvis "St. Paul" absolutt vil gjøre en innsats i forbindelse med kjøtt, bør han heller se på hvordan kjøttdyr (fra gjøkylling til storfe) har det, særlig i industrilandbruket i hans heimland. Disse dyra lever et liv som gjør at en, med god grunn, kan ønske at de IKKE har den førnevnte "egentlige bevissthet".
All animalsk mat er slett ikke forurenset. Men diverse uønskede stoffer kan akkumuleres over tid. Derfor er den forvaltingsmodellen en bruker på elg, hjort og hval, ved at en tar ut mesteparten av overskuddet som kalv/ungdyr, både biologisk og "matmessig" fornuftig.
Jakob Kirkholt
22. juni 2010 - 11:22
Sult.
Du er naiv om du tror at noe av hvalen som blir fanget her oppe går til mennesker som trenger det mest. Det er den vestlige middelklassen som har råd til å ha hval på middagsbordet, ikke den afrikanske underklassen. Om hvalfangsten er ulovlig eller ikke har mest å si for vestlige familier som i bunn og grunn hadde klart seg fint uten.
Steinar Iversen
21. juni 2010 - 19:05
Bra paul!
Reijo Rajala
21. juni 2010 - 19:27
Jeg spiser svinekotelett
Ivar Solberg
21. juni 2010 - 21:17
Forferdelig nedslakting??
Lorentz Hanssen
21. juni 2010 - 19:21
Nam-Nam
Aage Solberg
21. juni 2010 - 19:37
Hval er hval !
Roar Rambo
21. juni 2010 - 19:53
Bløt på pæra
Kjell Karlsen
21. juni 2010 - 20:35
Idiotisk norsk politikk
Norsk hvalfangst er idiotisk. For det første ødelegger vi vårt rykte som
miljø- og vernenasjon internasjonalt. For det andre er hvalfangsten ikke
lønnsom uten statlige tilskudd. For det tredje ble hvalfangst tillatt igjen i
Norge under Brundtlands 2. regjering på slutten av 1980-åra. Før det var det totalforbud. Grunnen til at Ap-regjeringa den gangen tillot hvalfangsten, kan ikke ha vært annet enn å skaffe seg popularitet og stemmer fra Nord-Norge.
Jeg sjøl har ikke noe i mot hvalkjøtt. I fersk tilstand er det godt, og kan
konkurrere med det beste oksekjøttet. Men ta en kikk i fryserne på ICA, Rimi eller Meny og sjekk datoen på kjøttet der. Kjøper du en frossen halvkilo, er du heldig hvis du får en pakke uten transmak.
Med andre ord er heller ikke omsetningen innenlands i Norge stor nok til å ta unna det som skytes og deretter parteres fra fangstskutene fra Vågan i Lofoten. Norsk hvalfangst er derfor ikke noe annet enn distrikts-
politikk som resten av landet må betale for, både i penger og i tapt anseelse utenlands.
Kjell Karlsen
21. juni 2010 - 21:10
"Vernenasjon"?
Da vil du også se at Norge har fremmet en innsigelse mot moratoriet mot hvalfangst, helt i tråd med IWC-reglene. Og Norge forvalter hval på samme måte som andre marine ressurser - høster et bærekraftig overskudd. I den forbindelse bør en kanskje legge merke til at bestandene av atlanto-skandisk sild og norsk-arktisk torsk er på rekordhøye nivåer - og høstes så de bidrar til både sysselsetting, fortjeneste og at verden får sunn mat!
Så hvis noen av de "internasjonale" vil lære hvordan en forvalter marine ressurser, bør de se til Norge! Mens en god det av landene som sitter og er "besserwissere" på hvalforvalting, ikke har særlig mye å vise til, verken ved behandling av fisk, dyr eller mennesker!
Bent Ellingsen
21. juni 2010 - 20:58
Norges mørke side
Ivar Solberg
21. juni 2010 - 21:08
Hvalfangst
Paul Oskar Rosenquist
21. juni 2010 - 21:39
Mennesker skal vel ikke tillegge dyr egenskaper de ikke har?
De som beskatter naturen ved å spise fisk og kjøtt, må jo nødvendigvis avlive dem først :)
Men denne glorifiseringen av visse dyrearter som Hollywood har gitt menneskelige egenskaper, blir vel relativt subjektivt og usakelig ?
Om en spiser gris eller hval, blir vel ett fett? Dyr er dyr! Noen mener til og med at fisken har enorme smerter ved at den får en krok i leppa!
Av og til har jeg dårlig samvittighet når jeg klipper gresset. Det kan jo være at gresset har det vondt :)
Hvor mye fisk- hval- elg osv som skal beskattes, overlater jeg for min del til de som er fagfolk på området. Blande følelser inn i beskattningen, gjør jo all avlivning umulig!
Svein Rune Johannessen
22. juni 2010 - 8:31
Nydelig Mat
Tormod Smeby
22. juni 2010 - 9:39
hmm..
Jarl Vatnamot
22. juni 2010 - 10:57
Transmak;)
Charles Rasmussen
22. juni 2010 - 12:54
nam nam
Nei la fornuften og ikke følelsene råde, menneskene har til alle tider høstet av naturens overskudd og det må vi fortsette med. Det forutsetter selvfølgelig at man ikke tar ut mer en det som naturen produserer.
22. juni 2010 - 17:53
McCartnney lider vel av
Alf Petterson
22. juni 2010 - 19:47
Paul.