ABC Nyheter

BONN, TYSKLAND (ABC Nyheter): – Det er farlig å følge USA. Norge må nå gå sammen med EU og andre kyotoland og kjempe for en videreføring av kyotoavtalen, selv om det innebærer å sette USA på sidelinjen, sier klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund. 

Når de FN-ledede klimaforhandlingene i Bonn går inn i den avgjørende fasen, står man fortsatt uten store fremskritt.

Møtet i Bonn er et viktig skritt på veien til neste toppmøte, som finner sted i Mexico i desember. Flere land har presset på for å få en samlet diskusjon om utslippskutt i de rike landene, men USA stritter imot.

Obamas forhandlere i Bonn vil ikke diskutere USAs utslipp av klimagasser, og langt mindre vil de forplikte seg til å kutte i dem.  

Frykter USA vil dempe alles kutt

Bård Lahn frykter at USA vil dempe alles kutt. Foto: Tor Bjarne Christensen.

– Faren er at USA svekker ambisjonene og legger lista så lavt at selv de landene som ønsker å kutte sine utslipp vil ende opp med å gjøre svært lite. Jeg frykter at USA kan gjøre det samme som sist. Da presset de på og gjorde kyotoavtalen så svak som mulig før de trakk seg ut. Heller ikke denne gangen har vi noen forsikring om at de faktisk kommer til å signere. I tilfelle ender vi med at hele verden demper sine ambisjoner til ingen nytte, sier Lahn.

I tillegg til å blokkere diskusjonen om utslippskutt i rike land, vil USA å redusere mulighetene til å kontrollere at rike i-land faktisk gjennomfører det de lover. Det kom frem i et forslag som ble lagt på bordet i forrige uke. Der var også mulighetene til å straffe land som ikke følger opp sine forpliktelser fjernet.

– Hvis man fjerner kyotoavtalen og går over til dette, vil det være et langt skritt tilbake. Det er utopisk å tro at USA vil godta en avtale som ligner Kyoto. Den eneste muligheten blir da å videreføre Kyoto med de landene som er med. Så får vi håpe at USA slutter seg til etter hvert, sier Lahn. 

– Ingen avtale uten USA

Audun Rosland leder det norske forhandlingsteamet i Bonn.

Audun Rosland leder det norske forhandlingsteamet i Bonn. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Han tror ikke på noen klimaavtale som ikke inkluderer USA. 

– Norges posisjon er helt klar. Vi ønsker et regime som bygger på kyotoregelverket hvor USA er med, sier Rosland.

Han tror det er svært lite sannsynlig at USA blir med på en ny kyotoavtale. Likevel jobber Norge for en løsning der USA tar på seg forpliktelser som er sammenlignbare med kyoto, forteller Rosland.

– En løsning der for eksempel bare EU, Sveits, Island og Lichtenstein blir med på en ny kyotoavtale vil ikke løse klimaproblemet. Vi vil ikke bare miste USA, men også viktige land som Japan, Canada og Russland, og det ville skade hele prosessen, sier Rosland. 

Avtale først i 2011

I Bonn arbeides det i to grupper, arbeidsgruppen for kyotoprotokollen og arbeidsgruppen for klimakonvensjonen. Kyotogruppen diskuterer nye utslippsmål fra perioden etter 2012, da kyotoavtalen utløper. Her er kun landene som undertegnet avtalen med. USA er eneste i-land som står utenfor. I konvensjonssporet diskuteres klimatiltak for alle land.

Rossland mener en løsning kan være to avtaler, der kyotolandene viderefører sin avtale samtidig som USA omfattes av en parallell avtale som bygger på lignende krav.

– Det er lite sannsynlig at landene blir enige om en bindende avtale i Mexico, men jeg tror Mexico kan bli et svært viktig steg til neste års toppmøte i Sør-Afrika sier Rosland. 

3-4 graders oppvarming

Fordi USA ikke ønsker å snakke om utslippskutt hjemme, er det ikke mulig å regne sammen hvor store utslippskutt verdens rike land ligger an til i 2020. FNs klimapanel har sagt at rike land bør kutte med 25-40 prosent.

Uoffisielle beregninger utført av World Resources Institute viser at dagens forpliktelser vil gi et kutt på mellom 12 og 19 prosent i 2020. Det vil i tilfelle sende verden mot en global oppvarming på  3-4 grader i løpet av dette århundret.

Ifølge FNs klimapanel vil det føre til alvorlige og ødeleggende klimaendringer. Skal man unngå det, må oppvarmingen begrenses til to grader, hvilket krever 25-40 prosents kutt.