ABC Nyheter

(ABC Nyheter): - Karbonfangst er dyrt, og koster 1000-1500 kroner per tonn i reduserte klimautslipp, mens det å hindre avskoging av regnskog koster 30 kroner per tonn redusert CO2-utslipp.

Det understreker statsminister Jens Stoltenberg forut for to store møter om skog-tiltak som ledd i klimakampen, som skal skje i Oslo i dag og i morgen.

- Gjennom å satse på skog får vi tonn og tillit! sier Stoltenberg.

- Det blir ingen avtale om reduksjoner uten at u-land har tillit til at rike land stiller opp. Partnerskapet for skog som vi skal avtale i morgen, er et stadium der vi går fra forhandlinger til handlinger, legger han til.

Avtale med utslipps-gigant

I ettermiddag skal Stoltenberg og president president Susilo Bambang Yudhoyono fra verdens 3. største klimaforurenser, Indonesia, undertegne en avtale om norske pengebidrag for å stoppe avskogingen der i landet.

I morgen møtes så Stoltenberg, Yudhoyono med tre andre statsminstre og presidenter og andre representanter for rundt 50 land på et hotell i Holmenkollen, for å undertegne en rammeavtale om samordning av all verden skogtiltak.

Les om Oslo Climat and Forest Conference.

Skog billigere enn månelanding

På en pressekonferanse i formiddag påpekte Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at de samlede norske klimautslippene ligger rundt 51 millioner tonn i året.

- De 3 milliarder dollar vi har avsatt til skogtiltak i utviklingsland, kan gi 100 millioner tonn i reduserte utslipp, slår Stoltenberg fast.

- Skog er en viktig del av løsningen. Avskoging står for 17 prosent av klodens menneskeskapte utslipp. Det er omtrent like mye som industrien, som ligger på 19 prosent, sier Stotlenberg og konkluderer: 

- Skogtiltak er store, monner mye og koster lite.

Holder fast på Mongstad

- Dette er ikke et argument mot å gjøre noe annet, for eksempel karbonfangst, men et argument for å gjøre skogtiltak, presiserer Stoltenberg.

- Hvorfor er tiltak her hjemme, som CO2-fangst på Mongstad, viktig når du kan få så mye større effekt per krone i u-land?

- Det er viktig med tiltak hjemme, spesielt med utvikling av karonfangst av i hvert fall én overordnet grunn. Vi kan få til mye mye med avskoging og energieffektivisering i u-land, sier Stoltenberg til ABC Nyheter.

- Men vi får ikke til nok. Karbonfangst er den andre hovedpillaren. Fordi det er 4000 punktutslipp i verden, store kraftverk, industrianlegg, som står for veldig stor andel av totale utslipp. Det bygges i dag krftverk og raffinerier som skal stå i 20, 30, 40 år. Derfor er det viktig at vi utvikler karbonfangs-teknologi, sier han.

Møtes for å lage hjemmeside?

På forhånd frykter miljø- og utviklingsorganisasjoner at stor-møtet i Holmenkollen skal bli stor ståhei for ingenting.

Les i ABC Nyheter: Frykter klima-jippo fra Jens.

Regnskogsfondets leder Lars Løvold spør om man virkelig skal invitere alle disse politikerne for å opprette en felles hjemmeside.

Det er Erik Solheim helt uenig i.

- Denne typen markering er en veldig viktig del av å utvikle internasjonal politikk. Dette partnerskapet vi bygger er det suverent viktigste i klimaarbeidet i dag. Det viser at vi ikke bare venter og ser om det kommer en klimaavtale. I stedet tar vi initiativ nedenfra og gjennomfører tiltak, sier Solheim til ABC Nyheter.

- Osloavtalen er et rammeverk, sier Jens Stoltenberg.

- De mange bilaterale avtalene skal være byggesteiner i det rammeverket. Vi skal opprette en felles database for alle forpliktelser om å gi penger og gjennomføre utslippstiltak. Gjennomsiktighet og åpenhet er i seg selv viktig for å få i gang prosessene, sier han.  

Møter Georg Soros

Milliardæren, filosofen og forfatteren Georg Soros kommer også på skog-møtet som starter med en middag i kveld. Før det skal Soros i ettermiddag møte statsminister Stoltenberg på tomannshånd.

De sitter begge i finansutvalget FNs klimatoppmøte i København opprettet.

Soros skal ifølge Forbes være god for 14 milliarder dollar, 84 milliarder kroner.

Les om Soros på hans egen hjemmeside her eller wikipedia her.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.