ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Det sier administrerende Terje Johansen i selskapet Habiol, som nå kaster kortene.

Generalforsamlingen i Habiol AS vedtok torsdag kveld å oppløse selskapet.

- Våre profesjonelle eiere ser ikke lenger håp i kommersiell produksjon av biodiesel i Norge, etter at regjeringen fra januar økte avgiften med 1,78 kr. Beløpet skal dobles fra 2011.

Det sier Johansen til ABC Nyheter.

- Regjeringen har tatt livet av all biodieselproduksjon i Norge. Og dette skremmer investorene i alle fornybar-sektorer, advarer Habiol-direktøren.

Les om Habiol og investorene bak her.

Søkkestein i Fredrikstad

Habiol var største eier med drøyt 30 prosent av eierskapet i Norges eneste biodiselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, som ble åpnet av en begeistret miljøminister Erik Solheim (SV) i fjor sommer.

Problemet er at fabrikken, som kostet 350 millioner kroner i investeringer, har stått dønn stille siden i fjor.

Begrunnelsen er at regjeringens overraskende vedtak om avgifts-hopp på biodiesel, gjorde produksjonen ulønnsom.

- Statsråd Solheim åpnet fabrikken. Da han gjorde det, visste han at det forelå et forslag om å avgiftsbelegge produksjonen der, sier Johansen bittert og legger til:

- Men Erik Solheim klippet snoren. Og smilte som han alltid gjør.

- Skremmer investorene vekk

- Vi var største enkelteieren i Fredrikstad og måtte ta 73 millioner tap av våre investeringer der, forteller Johansen.

- Vi er ikke et stort selskap, men hadde satset alle våre penger på Fredrikstad. Våre eiere ønsker ikke å komme med mer penger fordi de ikke har tillit til regjeringens avgiftspolitikk, og til forutsigbarheten i rammebetingelsene regjeringen legger, legger han til.

- Vi har investorer som mente alvor og mente å være langsiktige i fornybar sektor. Men da finansminister Sigbjørn Johnsen så at dette kunne få volumer som gir inntektstap for staten, ble vi rammet, framholder han.

Som hovedaksjonær i selskapet Cermaq får staten selv skadet sine interesser. Cermaq eier nemlig 12,9 prosent i Uniol, som gikk til tvangsakkord i desember.

Frykt for all fornybar

Terje Johansen advarer om at regjeringens avgifts-grep i forhold til biodiesel, kan få ringvirkninger på investeringsviljen i all slags fornybar energi.

- Det avgjørelsen om avgift har gjort, at alle disse investorene nå er skremt av banen av den uforutsigbarheten regjeringen har vist i saken om biodieselavgift.

- I dag er det ikke avgift på E85, etanol innblandet i bensin. Det er ikke avgift på busser som kjører på biogass i Oslo. Regjeringen begrunnet avgiftshoppet for biodiesel med at også biodiesel-biler sliter på veiene og utgjør ulykkesrisiko, sier Johansen og konkluderer:

- Jeg kan ikke skjønne at en buss som kjører på biogass i Oslo, sliter mindre på veiene eller utgjør mindre ulykkesrisiko enn en buss som kjører på biodiesel.

- Mitt råd til alle som planlegger biogassanlegg til drivstoff, og som satser på avgiftsfritt, er:

- Ikke gjør det. Med en gang finansministeren ser at det blir litt volum av dette, så slår han til med avgift.

- En svart dag for miljøet

Natur og Ungdom er enig i at avgiftsvedtaket om biodiesel kan få store ringvirkninger for investeringslysten i all slags fornybar energi. 

- Dette er en svart dag for miljøet. Da regjeringen innførte avgift på biodiesel, sparket de også beina under grønn næringssatsning i Norge, sier fagmedarbeider Kari Elisabeth Kaski.

Natur og Ungdom mener at regjeringen gjør altfor lite for å tilretelegge for bruk og produksjon av biodrivstoff i Norge. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transportsektoren og det er et stort behov for å redusere utslippene fra veitrafikken i løpet av de neste årene.

Import-paradoks

Nå må all biodiesel importeres. Terje Johansen minner om at regjerigens Klimakur-prosjekt, en omfattende katalog av virkemidler for å få ned norske klimautslipp, omtaler at biodrivstoff kan bidra med 1,8 – 1,9 millioner tonn redusert CO2-utslipp i 2020.

Selve produksjonen av biodrivstoff bidrar imidlertid med noe klimautslipp også. Ved import får Norge 100 prosent reduksjon av klimautslipp, mens nettoen hadde blitt mindre hvis fabrikken i Fredrikstad hadde vært i virksomhet.

Med importert drivstoff er det derimot produksjonslandet som får fabrikkutslippene på sitt regnskap.

- Når politikerne heller ikke ønsker å gjøre dette i Norge, kan de innkassere enda mer: Vi kan legge igjen søpla utenlands og bare ta de gode effektene av biodrivstoff, sier Johansen oppgitt.

Selskapet Uniol arbeider imidlertid som besatt for å få inn nye eiere og starte produksjon, men da av flere eller andre produkter enn biodiesel som opprinnelig planlagt.