Økologiske visjoner: Ikke kommet langt nok i praksis til at klimautslippene går særlig ned fra økologisk jordbruk. Foto: Scanpix
Ny rapport:

Øko-bønder slipper ut like mye klimagasser - nå

Økologisk landbruk har potensial til å få ned klimautslippene fra matproduksjon. Men det krever videre utvikling, viser ny rapport.

Landbrukets klima-spor:

Selve landbruksproduksjonen blir anslått til å stå for 13 prosent av de globale klimautslippene.

I tillegg kommer:

  • Utslipp fra produksjon og transport av kunstgjødsel, sprøytemidler og andre innsatsmidler.
  • Utslipp av karbon fra jordsmonnet når man endrer arealbruken.
  • Utslipp fra transport, bearbeiding videre til matvarer og omsetning.

I alt står dette for 30 prosent av menneskeskapte utslipp.

Av Norges utslipp på 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008, regner man med at landbruket sto for 8 prosent.

 

(ABC Nyheter): Økologisk landbruk kunne sørget for reduksjon av de menneskeskapte klimautslippene fra Norge. Men:

I virkeligheten blir det omtrent like mye klimautslipp av økologisk produsert mat, som av produkter fra tradisjonelt jordbruk.

Det er konklusjonen i rapporten Økologisk jordbruk og klima som er utgitt av Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk.

Ingen økologisk automatikk

God økologi følger ikke automatisk av at en gård blir godkjent som økologisk går det fram av rapporten, som er skrevet av biolog Berit Swensen, som forsker i Oikos på jord og planter.

Selv om økologisk landbruk ikke bruker sprøytemidler og kunstgjødsel, og også bidrar til mer karbonlagring i jordsmonnet, er klimavirkningene tilnærmet lik null sammenliknet med tradisjonelt jordbruk, skal vi tro rapporten.

Forklaringen er at dagens økologiske landbruk har 20-40 prosent lavere avlingsnivå. Dermed blir klimautslippene per produsert enhet like store som for annen drift.

Med håp om bedre jord

- Det kommer sikkert som en overraskende på mange at økologisk produsert mat ikke gir mindre klimautslipp enn konvensjonelt, Swensen?

- Ja. Men det er et men. Det som ikke er med i beregningene, er muligheten for økt karbonbinding i jord ved økologisk drift. Da bedrer bildet seg, men vi har ikke tall, sier hun.

I rapporten skriver Swensen at de siste åras økte fokus på skadevirkningene av et kjemibasert jordbruk har økt interessen for den økologiske produksjonsmåten. Men, heter det, det er en fare for å glemme at det økologiske jordbruket bare er i begynnelsen av sin utvikling.

Rapporten karakteriserer dagens økologiske praksis i Norge som nærmere minstekravene, enn en økologisk visjon.

- Ikke hatt gode kår

- Hvorfor drives ikke bedre økologisk agronomi i Norge så mange år etter at økologisk landbruk gjorde seg inntog i forskning og ute på jordene?

- Den økologiske forskningen har ikke hatt gode kår. Den har mye defensivt fokus på å vise at det går an å drive økologisk. Det har faktisk vært lite fokus på jord, og hva økologisk jord innebærer, svarer Swensen og legger til:

- Det er først de siste årene det har blitt en viss vekst. Det er fortsatt en ung driftsform. Vi trenger mer kunnskap.

- Hvilken virkning har regelverket for økologisk produksjon, som kommer fra EU, på klimautslipp fra økologiske bruk?

 - EU-regler gjelder og blir forvaltet av kontroll- og godkjenningsorganet Debio. I dette regelverket er det ingen krav til klima- og energibruk.

Yara eller ikke

- Etter deres syn er kunstgjødsel en klima-versting. Gjødselprodusenten Yara hevder at optimal bruk vil 17-doble energien som puttes inn som følge av at du øker planteveksten og dermed binder mer CO2?

- Man kan regne på mange måter. De regner veldig mye lavere avlingsnivå i økologisk, og veldig høyt i konvensjonelt. Da får man en for stor forskjell. De har et poeng. Men for økologisk landbruk er ikke maksimalt avlingsnivå det absolutte målet, sier Swensen til det.

- Vi snakker om to ulike kretsløp: Det fossile kretsløpet i gjødselproduksjon opp mot det åpne CO2-kretsløpet som er i plantenes biomasse, sier Oikos-forskeren.

- Uansett kan vi ikke bare se på klimautslippene. Hva med sprøytemiddelrester, forurensning av sjø og land, hva med energibruk og biologisk mangfold? spør Berit Swensen.

Les alt om klima-striden i ABC Nyheter.

Lesernes kommentarer

Klimabløffen.

Synes hele klimasaken begynner å få et latterlighetens skjær over seg. Stadig nye avsløringer om juks med tall og konsekvenser av "tiltak", gjør at klimasaken mer og mer ligner på Keiserens nye klær. Men noen har jo gjort dette til sitt levebrød, så da må vi nok leve med denne bløffen i årene som kommer. Levebrød er viktig for oss alle, enten det er på den ene eller den andre måten.
Nå leser jeg at den danske miljøministeren er bekymret over gift i dildoer.
Kanskje dette er et uttrykk for at miljøsaken endelig er kommet på det nivå der den hører hjemme?

Kritisk.

Jeg er en av de som fullt og helt har stolt på forskningsrapportene.
Nå begynner jeg å bli mer og mer kritisk.
Forskning skal jo søke sannheten og ta med seg all informasjon helt objektivt. Rapportene viser nå at det ikke er forskning "forskerne" har bedrevet. Bestillingsverk fra politikerne ??

Kritisk

Du har helt rett Dag Remen. Selvfølgelig er det et gigantisk betillingsverk fra våre "dyktige" politikere. Dette for at det skal kunne ilegges oss flere avgifter, ikke noe annet.

Om ikke annet, så gir

Om ikke annet, så gir klimabløffen enkelte profittører gode penger i lomma........

Statskassen

Det som er korekt, og en neppe trenger forskere til er at staten håver inn penger på klimaforurensingen uten at klimaet blir noe bedre.

Dette er ingen nyhet

Bortsett fra de økologi-frelste som til enhver tid har satt forskingsresultatene til side i sin argumentasjon, er ikke økoligisk drift ensbetydende med mindre CO2-utslipp. I tillegg får vi ofte større nitratlekkasje fra slik drift fordi humus og planterester brytes ned utenfor den sesong hvor levende planter kan dra nytte av næringen.
Dette har faktisk vært kjent gjennom adskillige feltforsøk lenge.

Klima kan vi ikke gjøre noe

Klima kan vi ikke gjøre noe med, det blir som det blir, og jeg er rett og slett dritt lei av det sludderet. FN og politikerne våre er drømmere med helt feil fokus. Det som er viktig og som bør være i fokus er forurensning av luft, hav og land, samt energi- og resurssituasjonen sett i forhold til befolkningsutviklingen. Dette har vi, i motsetning til klima, muligheter for å gjøre noe med. For meg blir det latterlig å trekke inn klima i økologisk landbruk, det får da være grenser!

Økologisk produksjon

Økologisk produksjon er ikke først og fremst et klimatiltak direkte rettet mot det ytre miljøet. Det er først og fremst et klimatiltak direkte rettet mot det indre miljøet, i mennesket. Det er et forsøk på å stoppe den giftprosessen som er satt igang - med hensikt? - for å knekke menneskets indre miljø. Hvorfor motarbeides økologisk produksjon av mat og andre varer? Kan såkalte forskningsresultater være fikset? Det er lurt å kvitte seg med alt som skygger for utsikten, fordi det gir bedre innsikt. Det er nok av 'giftige' framstøt.

Økologisk

ER bare tull og vås,forbrukerne blir bare lurt :)

Økologiske realiteter

Det er viktige forhold de fleste prøver å dekke over. I og med at man ikke bruker kunstgjødsel, får ugresset anledning til å vokse vilt. Det tar kanskje halvparten av det totale arealet, slik at grønnsakproduksjonen blir tilsvarende mindre. M.a.o. dobbelt så høye produksjonskostnader, for fjerningen av ugresset tar også ekstra tid. I følge fagpersoner i et NRK-program for en tid tilbake, har økologisk produsert mat lavere B-vitamininnhold. Melk har 20 % mindre enn normalt.

For øvrig er ”klimautslipp” etter min og mange andres mening et meningsløst uttrykk. Vi mennesker tror vi kan mestre alt, men klimaet som følger sine egne upåvirkelige lover, kan ikke vi mennesker påvirke, men det kan vi med miljøet.

Metan er et langt verre

Metan er et langt verre problem enn CO2, og tarmgass fra kyr utgjør 20 prosent av alle metangass-utslipp i verden. Sikkert ikke minst pga alle tarmflora-forstyrrende hormoner og medisiner de spiser. Og da har vi ikke begynt på hvor mye vann kjøttproduksjon krever og forurensing generelt fra dagens matindustri og dyreplageri som ekstra krydder.

For et bedre klima og for å åpne mer land til økologisk bruk bør vi oftere erstatter kjøtt med planteproteiner - bønner, nøtter osv. Næring fra planter trenger færre ressurser per person enn dyreprodukter (som også trenger land til korn osv) , og økologisk bruk forurenser mindre. Å kjøpe og kaste langt mindre ville også hjelpe, likeså å kjøpe så mye som mulig lokalt og å bruke stoff som krever færre ressurser også hjelper (som hamp istedenfor bomull).

http://www.abcnyheter.no/node/68139
http://www.nytimes.com/2008/01/27/weekinreview/27bittman.html
http://nhi.no/livsstil-og-helse/kosthold/vegetarkost/vegetarkost-og-protein-16223.html