ABC Nyheter

(ABC Nyheter): En rapport om gasskraft-utslipp fra Kårstø som ble overlevert olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) i ettermiddag, etterlater fortsatt tvil om regjeringen vil stå ved tidligere løfter om rensing av CO2.

Å redusere utslippene på 1,3 millioner tonn CO2 fra gasskraftverket og 1,2 millioner tonn fra gass-prosesseringsanlegget til i alt 0,7 millioner tonn, vil koste 15,6 milliarder kroner.

Andre scenarier koster enda mer, opptil 27 milliarder. Men bare å rense gasskraftverket ligger på drøyt 10,4 milliarder kroner.

Viktige usikkerheter

Det er store usikkerheter om hvor mye kostnadene med dette blir per tonn CO2 som fanges. De anslåtte kostnadene ligger på ca. 1400 kroner tonnet hvis pengene nedbetales over 15 år.

Dersom man bare renser gasskraftverket, vil prisen bli drøyt 1500 kroner. Merkostnaden skyldes av kostnadene fordeles over 1,7 millioner tonn per år i stedet for 1,1 millioner tonn per år ved integrering.

Men: Kostnadsanslagene gjelder hvis det er full drift. Og vel og merke dersom gassanlegget på Kårstø, som har vært i drift siden 1985, fortsatt går for fullt. Endelig er det usikkerhet om kostnadsanslaget for de tekniske utbyggingene.

Riis-Johansen: - Vi får se

- Kan du med dette som grunnlag nå si at det blir rensing av CO2-utslipp på Kårstø?

- Nei, det er ikke tid i dag for å komme med de konkrete konklusjonene. Da vi satte i gang dette prosjektet, var det fordi det for ett år siden var usikkerhet om driftstida for gasskraftverket på Kårstø, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til ABC Nyheter.

- Gir rapporten mer visshet om driftsmønsteret i åra som kommer?

- Ja, hvis gasskraftverket blir integrert med og skal levere strøm til prosessanlegget. For da vil kraftverket måtte levere til terminalen. Kobles ikke gasskraftverket til terminalen, vil det være gasspris og strømpris som avgjør driften, sier Riis-Johansen.

Hvis integrering skjer, vil gasskraftverket ha avsetning for 174 MW, mot en kapasitet på 420 MW ved full drift nå.

- Vil kreve statlig medvirkning

- Dere har nå gitt oss et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere Kårstø og det som skal skje framover, sa Riis-Johansen da han fikk overrakt rapporten.

- Dere sier enhetskostnadene går ned ved integrering av gasskraftverket og gassanlegget, men også at dette er ikke prosjekter som blir gjennomført uten statlig medvirkning, sier han.

- Vi har behov for å finne løsninger. Vi har en høst bak oss med et København-møte som ikke gikk veldig bra. Vi må nå bruke noe tid på å gå gjennom dette. Dette blir et viktig bidrag til regjeringens videre arbeid med dette, slår han fast.

Løfter i lange tider

Tre og et halvt år etter at Kristin Halvorsen (SV) og Odd Roger Enoksen (Sp) med «hånda på hjertet» lovet Stortinget at rensing av gasskraftverket på Kårstø skal være på plass, er ingen avgjørelse tatt, utenom denne:

Gasskraftverket eid av det hovedsakelig statseide selskapet Naturkraft AS, skal få slippe ut så mye CO2 de vil, ut fra sine egne rent kommersielle interesser.

En vurdering av milliardinvestering i fangst og lagring skulle tas når fagorganene Gassco og Gassnova hadde lagt fram dagens rapport om hvor mye gasskraftverket vil være i drift, og om det kan samordnes med gass-prosesseringsanlegget på Kårstø.

- Avgjøres i februar

I oktober 2009 sa statssekretær Robin Kåss (Ap) i Olje- og energidepartementet til ABC Nyheter at en avgjørelse om rensing eller ikke, må avvente rapporten som nettopp ble overlevert.

- Vi må vente fram til februar neste år før vi beslutter hva vi gjør med gasskraftverket, sa Kåss.

Utredningen kom altså i dag.

- Ja, når i all verden skal dere beslutte om man skal investere i rensing eller ikke? spurte ABC Nyheter i oktober.

- Ja, det blir i februar. Når gasskraftverket står stille er det lite mening i å bevilge. Nå registrerer jeg at gasskraftverket går. Vi vet jo ikke om det går om en måned igjen. sa Kåss den gangen.

Øker norske utslipp

Gasskraftverket har av kommersielle hensyn stått i halvannet år, men har nå gått kontinuerlig siden februar i fjor.

Les hos Statistisk sentralbyrå: Så store er de norske klimautslippene.

Mens Kårstø nå øker Norges klimaforurensning, innebærer Stortingets klimaforlik at Norge skal redusere sine utslipp fra 53,8 millioner tonn i 2008, til 42-44 millioner i 2020.

Sponser Kårstø-utslipp

Blant regjeringspartiene har miljøvernminister Erik Solheims SV tidligere vært sterkt imot gasskraftverk.

Nå subsidierer den rødgrønne regjeringen klimaforurensningen på Kårstø i form av gratis utslippskvoter for 210 millioner kroner.

Det skjer som følge av EUs klimakvoteordning, som Norge er delaktig i gjennom EØS-avtalen, og regjeringen betrakter som sitt viktigste klimatiltak. Gasskraftverket er satt i gang i en periode med overskudd av norsk vannkraft.

Les: SV får lov å subsidiere gasskraftverk.

Frederic Hauge: - Ingen tvil

- Vi har ikke sagt at klimasatsing er billig. Men det er dyrere å la være. Disse kostnadene ligger innenfor det som skal til for å oppnå målene i Stortingets klimaforlik, sier Frederic Hauge i Miljøstiftelsen Bellon.

- Jeg tror det største problemet med å integrere anleggene på Kårstø, er at mange aktører er inne på prosessanlegget. De må motiveres fra politisk hold til å være med på dette, legger han til.

Les om utredningen hos Olje- og energidepartementet.

Artikkelen er oppdatert med en korrigering. Vi skrev at partilederne og statsrådene Kristin Halvorsen (SV) og Odd Roger Enoksen (Sp) i 2006 lovet at rensing av Kårstø skulle stå ferdig i 2014. Det løftet gjaldt Mongstad, og vil også bli ettertrykkelig brutt.

Frps energipolitiker Ketil Solvik-Olsen påpeker at rensing på Kårstø skulle være på plass i fjor. Så ble målet utsatt til 2012.