Mangfold eller enfold: Landbruk, som her i Vest-Romania, betyr mye for naturens mangfold - på godt og vondt. Nå skal EU ha inn hensynet til mangfold i landbruk og alle sektorer. Foto: Thomas Vermes
Etter klima-fokuset:

Nå kommer milliard-striden om naturens mangfold

Tapet av naturens sorter, arter og naturtyper koster 400 milliarder kroner året. Mandag vedtok EU-ministrene et ambisiøst mål for biologisk mangfold

Naturens mangfold

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN. Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler. Et nytt viktig møte under denne konvensjonen vi finne sted i oktober.

Både EU og Norge har hatt som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

(Brussel, ABC Nyheter): EUs miljøministre vedtok i dag enstemmig det mest ambisiøse av fire alternativer foreslått av EU-kommisjonen når det gjelder å bevare sorter og arter av dyr, planter og mikroorganismer - og hele økosystemer:

EU skal stoppe tapet av biologisk mangfold og økosystemenes tjenester innad i EU senest i 2020, og så vidt mulig gjenopprette det tapte. Så skal EU intensivere innsatsen for å stanse tapet av biologisk mangfold på verdensplan.

Det skjedde da ministerrådet i dag behandlet EUs strategi fram mot 2020 og 2050 når det gjelder bevaring av biologisk mangfold. Temaet seiler opp som minst like viktig som klimaspørsmålet, men har blitt gitt atskillig mindre fokus.

Men FN har vedtatt at 2010 er året for biologisk mangfold, og et viktig FN-møte for å få til verdensomspennende avtaler for å minske og stoppe utarmingen, finner sted i oktober.

- Må inn overalt

- Vi vedtok en langsiktig visjon fram mot 2050, men også mål på kortere sikt - fram mot 2020, sier Spanias miljøminister Elena Espinosa Mangana til ABC Nyheter.

Siden Spania leder EU dette halvåret, ledet hun ministerrådet i dag.

- Vi vil ha inn hensynet til biologisk mangfold utover de rene miljøvernprogrammene. Det må integreres i alle EUs politikkområder, framholder hun.

Som i alle politikkspørsmål er det økonomien som avgjør også naturens skjebne. Og EU-ministrene viser til prosjektet for å beregne den økonomiske verdien av naturens tjenester, TEEB, for å underbygge sitt standpunkt.

Beregningene viser at det vil føre til et velferdstap på 7 prosent for verden i 2050, dersom mangfoldet tapes like fort som nå.

Støtter norsk ønske om panel

EU-ministrene går inn for at unionen på et internasjonalt møte i juni skal opprette et organ som skal skaffe regjeringene et best mulig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for spørsmål om biologisk mangfold.

Det skal skje innen rammen av det som kalles IPBES (Inter-statlig plattform for biologisk mangfold og økosystemenes tjenester).

Det skjer et halvt år etter at Norges miljøvernminister Erik Solheim (SV) instruerte norske forhandlere til å gå inn for et eget FN-panel for biologisk mangfold, i likhet med klimapanelet.

Les i ABC Nyheter: Norge vil ha nytt miljøpanel.

Doble signaler om deling av profitt

- Vi trenger også å anstrenge oss for internasjonale regimer som skal sikre hele verden adgang til biologiske ressurser, og en rettferdig fordeling av fordelene av dette, framholder EU-president for miljø, Spanias Elena Espinosa Mangana.

Dermed tråkker hun - og ministerrådet - ut i et følsomt globalt terreng. En stor del av verdens biologiske mangfold befinner seg i utviklingsland. Selskaper fra den rike delen av verden kommer og forsyner seg av de genetiske råvarene i u-land, ofte oppsporet av urfolk gjennom århundre og årtusener.

Deretter tar de multinasjonale selskapene patent på utnyttelsen av disse naturens gener - uten å dele fortjenesten.

Holder fast på patentretten

Dette er et omstridt tema i skjæringspunktet mellom FN-konvensjonen om biologisk mangfold og patentavtalen TRIPS i Verdens handelsorganisasjon WTO.

Nettopp for å sikre en rettferdig fordeling av fortjenesten ved å benytte naturens genressurser som en global ressurs, har Norge gått inn for tiltak i de globale patentreglene fastslått i TRIPS.

Norge ønsker at det skal være obligatorisk i søknader om patenter på biologiske oppfinnelser, å oppgi opprinnelsen for genmaterialet. Dette motsetter EU seg aktivt, og har utelatt i sitt eget patentdirektiv.

Dette ønsker ikke EU-ministerråd nå å snu på.

- Ikke enighet om det juridiske

- Innebærer ministerrådets vedtak om rettferdig tilgang til og fordeling av utbytte av gen-mangfoldet, at EU snur i sitt syn i TRIPS?

- Det var enighet om å utvikle tilgang og fordeling av fortjeneste, men ikke enighet om det juridiske, sier departementsråd José Jimenez i det spanske Miljøverndepartementet til ABC Nyheter.

- Hva går den juridiske uenigheten på?

- Jeg kan ikke kommentere slike interne spørsmål, svarer han.

Les EU-ministerrådets vedtak her.

Les hos Miljøverndepartementet: Naturens mangfold og hva Norgei gjør.