ABC Nyheter

Mens Statens Vegvesen sliter med å fordele ubenyttede midler, betegnes flere av landets skoleveier som særlig farlige. Så farlige at kommunene må skysse elevene til og fra skolen.

Trygg Trafikk får årlig inn enormt mange henvendelser på livsfarlige skoleveier, både fra foreldre og kommuner.

- Vi får inn uttallige henvendelser om farlige skoleveier. Jeg skulle gjerne brukt hele årsverket mitt på å befare alle veiene, men da hadde det ikke være mye tid igjen, sier distriktsleder i Trygg Trafikk Buskerud, Anne Marit Jordheim.

Gratis skyss

På bakgrunn av alle henvendelsene lanserte Trygg Trafikk i forrige uke veiledningsheftet "Særlig farlig eller vanskelig skolevei", laget til kommuner og foreldre. Heftet skal hjelpe kommuner med å betegne hva som er en farlig skolevei.

Svært mange skoleveier i Norge betegnes i dag som ”særlig farlig”.

- Jeg har ingen eksakte tall på hvor mange veier det er snakk om, men det jeg vet er at det er svært mange, sier Jordheim.

Foreldre som mener at skoleveien er for farlig for barna, kan søke kommunen om fri skyss. Det er fastsatt etter Opplæringsloven kapittel 7, der det står at «Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss».

- Det er vel ikke èn eneste kommune i hele landet som ikke har denne ordningen, sier Jordheim.

Store kostnader

Kostnadene ved skyss-ordningen er det kommunen som tar.

- Det er store kostnader knyttet til gratis skyss av elever. I enkelte kommuner må folk benytte seg av de små mulighetene. Som alternative ruter via skog eller privatvei.

Jordheim sier minst 10 prosent av veibudsjettet trengs for å sikre fotgjengere og syklister en bedre skolevei.

- Trygg trafikk mener at så lenge det er skoleplikt her i landet, bør det også være en rett å ha trygg skolevei.

- Langt fra målet

Syklistenes Landsforbund jobber aktivt for å bedre sykkelveier i landet - også til og fra skoler. Generalsekretær Rune Gjøs er ikke fornøyd med dagens situasjon.

- Det vil ta 40-50 år før dagens behov er løst. Vi ligger langt unna en løsning, sier han.

Generalsekretær i Syklistenes Landsforbund, Rune Gjøs. Foto: Sara Johannessen/Scanpix

Gjøs mener økt bevilgning kan løse problemet raskere.

- For å bedre sykkelveiene må bevilgningen økes betraktelig. I 2009 ble en halv milliard av statsbudsjettet gitt til utbygging av gang- og sykkelvei. Men nesten alle pengene gikk til statens egne veier.

Bevilgningsbehovet er på ”milliardnivå", sier Gjøs:

- Totalbehovet slik vi ser det er på 25 milliarder. Vi trenger minst 1 milliard i året for å komme i mål.

Belønningsordning

Syklistenes Landsforbund jobber blant annet mot regjeringen og Stortinget, og har foreslått en belønningsordning for fylker som satser stort på sykkelvei.

- Etter at staten ga fra seg mye av ansvaret for gang- og sykkelvei til fylkene, vet jeg ikke hva utfallet kommer til å bli fremover. Men jeg håper vi får til en belønningsordning, der fylker som satser spesielt på dette feltet bør bli belønnet med tilsvarende beløp de satser med, avslutter Gjøs.