Subsidiert inngrep: Først kom den subsidierte skogsbilveien. Så blir Renålia i Selbu hugget i stedet for å bli vernet. Foto: SABIMA

- Regjeringen droppet natur-vedtak - betaler for hogst

I 2001 varslet regjeringen en liste av økonomiske virkemidler for å bevare biologisk mangfold i Norge - innen 2003. Virkemidlene har ennå ikke kommet.

(ABC Nyheter): I april 2001 la miljøvernminister Siri Bjerke (Ap) fram en stortingsmelding om bevaring av naturens mangfold i Norge. Der lovet regjeringen å legge fram en liste med økonomiske virkemidler for å bevare det biologiske mangfoldet innen 2003.

Så kom Bondevik-regjeringen. Den la ikke fram de varslede virkemidlene.

Så kom den rødgrønne regjeringen.

Og den rødgrønne regjeringen en gang til.

- Men denne lista over varslede virkemidler er det ennå ikke gjort noe med.

Anklagen kommer fra daglig leder Rune Aanderaa i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), en paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge.

- Betaler for rasering

I stedet subsidierer staten rasering av verdifull skog som er tilholdssted for mange truede arter, hevder SABIMA i en høringsuttalelse til Finansdepartementet om en ny utredning, Globale mijøutfordringer - norsk politikk. 

- For eksempel har Landbruks- og matdepartementet støtteordninger til skogsdrift i bratt terreng, som med kirurgisk presisjon treffer de biologisk viktigste områdene, sier Aanderaa til ABC Nyheter.

- De truede artene som står på den såkalte rødlista, er gjerne i gammel skog. Og det er en klar sammenheng mellom hvor gammel skogen er, og hvor tilgjengelig den er for skogbruk. De tilskuddsordningene som tilrettelegger for å hugge disse områdene, treffer de mest verdifulle artene, sier Aanderaa.

Dermed ser Norge ut til å være langt unna målet om at tapet av biologisk mangfold skulle stoppes innen 2010.

Finansdepartementet vedgår

På spørsmål fra ABC Nyheter vedgår Finansdepartementet langt på vei tilstanden som beskrives av SABIMA.

I en e-post til ABC Nyheter konstaterer Finansdepartementet at det i 2001 ble lagt opp til å utforme økonomiske virkemidler. Hva som har skjedd, mener departementet framgår av utredningen Globale miljøutfordringer - norsk politikk.

Denne utredningen oppsummerer at utredning og økt samordning av øko­no­­miske virke­mid­ler og ordning­er, som det ble lagt opp til i St.meld. nr. 42 (2000-2001), ikke er fulgt opp.

Fra fredning til hogst

- Vi har i lenger tid snakket om miljøskadelige subsidier. Men allikevel er næringsdepartementene og næringsorganisasjonene så kraftige, at det skjer ingenting, sier Aanderaa videre.

Som eksempel trekker han fram det bratte skoglendet i Renålia i Selbu.

- Her har to millioner offentlige kroner gått til skogsdrift som aldri ville skjedd uten disse pengene, sier Aanderaa.

- Dette området var opprinnelig foreslått som et verneområde, men staten hadde ikke penger til å frede. Det hadde egentlig ikke gjort noe, for det var ingen økonomi i å drive ut tømmeret i et så vanskelig terreng. Men så har vi disse støtteordningene fra en annen del av staten, det ble bygd vei og hele området skal hogges, framholder han og legger til:

- Nær 50 prosent av de rødlistede artene lever i skog. Og skogbruk er en av de største kjente truslene.

Feil kapittel i budsjettet

Finansdepartementet bekrefter også at subsidier til skogsbilveier ikke blir vurdert i miljøsammenheng. I 2007 engasjerte departementetn konsulentselskapet SWECO Grøner til å kartlegge statlige tilskuddsordninger med miljøskadelige konsekvenser, blant annet virkning på biologisk mangfold og naturområder.

Denne rapporten finner du her.  

For øvrig, presiserer Finansdepartementet at tilskudd til bygging av skogsbilveier ikke ble omfattet av utredningen.

Undres du på hvorfor ikke?

Departementets svar er at ordningen ligger på en 50-post (over Landbrukets utviklingsfond på jordbruksavtalen), mens utredningen ble avgrenset til statlige tilskuddsordninger med miljøskadelige konsekvenser over postene 70-89.

Landbruksdepartementet fnyser

I sitt høringssvar kan Landbruks- og matdepartementet (LMD) vanskelig skjule sin irritasjon over utredningen som nå diskuteres.

Les alle høringsuttalelsene her.

- Det var da ikke meningen at utvalget skulle komme med råd om støtteordninger med antatt negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Dessuten inneholder rapporten feilaktige konklusjoner om LMDs ordninger, mener Lars Peder Brekks (Sp) departement.

- Svekker tilliten

«Begge disse forholdene ved utredningen er uheldige og bidrar til å svekke tilliten til utvalgets tilrådinger.», skriver LMD til Finansdepartementet.

Denne utredningen er rett og slett uegnet i arbeidet med å utrede virkemidler for bærekraftig utvikling, konkluderer LMD.

LMD skriver at miljøhensyn er innarbeidet i alle støtteordninger til landbruket og anklager utredningen for bare å trekke fram negative virkninger av landbruk, ikke de positive.

Mens SABIMA mener skogbruk er en trussel mot mangfoldet, skriver LMD at en fjerdedel av de rødlistede artene er truet av manglende beite og slått.

Se også Direktoratet for naturforvaltnings kart over hvordan inngrepsfrie naturområder i Norge skrumper inn.

 

 

Lesernes kommentarer

Bløff om biomangfold

SABIMA er et typisk propagandaorgan for politisk biologi. Deres store ord om tap av biomangfold i norske skoger prøver de ikke engang å dokumentere naturfaglig. Det er og blir en politisk bløff.

Bløff?

Jeg syns ikke skjellsord bidrar til å utfylle saker. Du kan kanskje heller påvise hvor Sabima bløffer konkret. Les gjerne andre kilder også.

Få plantegranen vekk

Bilete minner meg om eit planta granfelt.Denne granskogen er ein monokultur der ikkje anna kan veksa,så få han vekk.Vel kan han vel binda ein del Co2 og av den grunn kan fortena å få stå,men ikkje når det er snakk om biologisk manfold

Mangfold/Enfold

Regjeringen setter stadig nye rekorder.

Enøyde vernegrupper

Vernediskusjonene hvor sofabiologer bekymrer seg for naturens mangfold er tåpelighetens arena. Vernegrupperingene har svært god råd til å konfiskere andres eiendom mot å hevde innbilte skader ved vanlig drift i såvel skog som ellers. Situasjonen ifølge billedmateriellet tilsier at det er naturlig granskog med varierende alder, men neppe eldre enne at det har vært drevet skogshogst der tidligere.

Den mest truede art i Norge.

Ja, du vet det så godt. Det er etniske normenn.

Ja og vi er på vikende front?

Absolutt alt er relatert til innvandringen her i landet. Nå også noe så ur-norsk som skogs arbeid er. Problemet er mekaniseringen av skogbruket. Store flater blir strippet for skog. Før tok man bare ut noe på et felt og lot mye stå igjen. Det var hesten som sto for utkjøring, og dette var mye mer miljø vennlig.

Nå sier jeg ikke at vi skal gå vekk fra maskin bruk, men det er ikke nødvendig å drive med snau hogst. Det er viktig at vi bevarer mye av ur-skogen og mangfoldet i den.
Jeg tror også videre at vi må vekk fra maskin hogst og tilbake til mannuell tømmerhogging. Dette skaper mange sunne arbeidsplasser. Dessuten kan vi få mulighetene til å ta ut grupper i stedet for å snauhogge hele ås sider. Hogst i så bratte lier at man ikke på en lønnsom måte, uten stats støtte, kan ta ut virke er ikke nødvendig.