ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Innen 1. februar skal de rike landene sende inn frivillige erklæringer om hvor store klimakutt de vil sørge for innen 2020, til FNs klimakonvensjon.

Men i Norges innspill vil det ikke stå noe om hvor mye Norge vil forplikte seg til å gjøre innenlands.

Det bekrefter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) overfor ABC Nyheter.

Frivillige bud

Slike frivillige forpliktelser var ett av punktene i erklæringen som ble tatt til etterretning på FNs klimatoppmøte i København i desember.

Målet er at summen av disse erklæringene skal sørge for å redusere de globale utslippene med 25-40 prosent innen 2020.

Men Stoltenberg-regjeringen ønsker at Norge og de andre rike landene skal oppfylle en ikke angitt andel av løftene de sender inn ved å kjøpe kvoter andre steder, framfor å redusere utslipp selv.

Les også: Ingen klimaavtale ble vedtatt i København.

Kan fikses med kvotekjøp i utlandet

- Vil Norge i sin innmelding til FN om hva Norge vil forplikte seg til av utslippskutt før 2020, oppgi hvor mye mindre vi skal forurense klimaet fra Norge?

- Innmeldingen gjelder hvilke utslippsreduksjoner land er villige til å påta seg generelt. Det er ikke reist spørsmål om hvor stor andel av utslippsreduksjonene som skal tas innenlands og gjennom bruk av fleksible mekanismer, svarer Solheim i en e-post.

- Norge vil derfor kun angi det totale reduksjonsmålet. Det er ikke endelig tatt stilling til hvilket reduksjonsmål Norge skal spille inn, forteller Solheim.

30-40 prosent til sammen

Selv om Stoltenberg-regjeringen dermed ikke vil forplikte seg til noe nivå på nasjonale tiltak, foreligger det signaler på hva myndighetene jobber for inkludert kjøp av utslippskvoter i utlandet.

- Stortinget har vedtatt at Norge vil redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av våre utslipp i 1990 i 2020, minner Solheim om.

- Det følger av Soria Moria II-erklæringen at vi vil skjerpe dette målet slik at det tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale hvor store utslippsland påtar seg konkrete forpliktelser, legger han til, og presiserer:

- Norges mål inkluderer bruk av eksisterende og eventuelt nye fleksible mekanismer.

- Godt å kunne kjøpe ute

Solheim framholder at det han kaller fleksible mekanismer senker kostnadene ved en ambisiøs klimapolitikk og gjør det mulig for landene å påta seg mer ambisiøse forpliktelser.

 - Det ligger ikke i oppfordringen i København-avtalen  å redegjøre for hvor mye som skal tas nasjonalt, påpeker Solheim.

Les også: Slik kan du måle resultatet i København.

Hva med klimaforliket?

Fra før har imidlertid stortingspartiene minus Fremskrittspartiet blitt enige om et klimaforlik, som sier noe om norske utslippskutt.

Det anslås som "realistisk" å klare få ned norske utslipp til 42-44 millioner tonn i 2020, fra 53,8 millioner tonn i 2008. Men dette skal altså Norge ikke forplikte seg til.

- Står klimaforlikets mål fortsatt ved lag, Solheim?

- Klimaforlikets utslippsmål er ambisiøse, men de er helt klart oppnåelige. Jeg vil snu problemstillingen på hodet og si at det er helt uaktuelt å ikke innfri dette målet, slår ministeren fast.

Klimakur, vurderinger og vurderinger

Han forteller at Statens forurensningstilsyn, SFT, midt i februar vil legge fram sin Klimakur-rapport som vil vise oss hvordan målet kan bli nådd.

- Etter at Klimakur-rapporten er lagt fram, vil Regjeringen vurdere de ulike forslagene nøye før den vil legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrete virkemidler, sier Erik Solheim.

Se video fra Solheims lansering av Klimakur: - Det bare skjer ikke noe!