ABC Nyheter

KØBENHAVN (ABC Nyheter): - Klimaforhandlingene her er ett av de viktigste møtene verden har hatt. Om det blir en avtale eller ikke her, vil få globale virkninger for verden i mange år framover.

Det sa statsminister Jens Stoltenberg i København i ettermiddag. Han frykter at det hele vil renne ut i ingenting.

FN-medlemslandene har i snart to uker forgjeves forsøkt å komme fram til en ny avtale for å få kuttet verdens utslipp av klimagasser. Den eksisterende avtalen, Kyotoprotokollen, utløper i 2012.

Og fredag er siste frist. Da avslutter de mange stats- og regjeringssjefene møtet.

- Uoversiktlig

- I øyeblikket er forhandlingssituasjonen ganske uoversiktlig. Det er mye usikkerhet i prosessen. Det er en alvorlig situasjon at vi nå står så langt fra en avtale, som må være ferdig i morgen, sier Stoltenberg.

- Men det er ikke umulig at de kommer fram til en avtale, legger han til.

- Forhandlinger er ofte kritiske til siste slutt. Det som gir grunn til mer uro nå, er at vi skal komme fram til større og viktigere beslutninger enn tidligere. I Kyoto kom man fram til en avtale som var begrenset til noen land, nå skal mange flere med, forklarte Stoltenberg til norske medier.

- Det er ikke åpenbart at det blir en god avtale, understreker han.

Situasjonen viste seg enda vanskeligere etter Stoltenbergs møte med pressen. Klokka 21 onsdag meldte Danmarks Radio at den danske ledelsens varslede utkast til erklæring onsdag ettermiddag, ikke kommer i mål. Den skal nå legges fram torsdag.

- Et nytt verdensbilde

- Én utfordring er at industrilandene må påta seg større forpliktelser. Det har de ikke vært villige til så langt, lister Stoltenberg opp om problemene som gjenstår.

- Så må u-landene være villige til å forplikte seg til å komme opp med reduksjoner i sine utslipp.

- Vi står overfor et nytt verdensbilde der u-landene ikke er en gruppe entydig utfattige land. Land som Kina, som er blitt verdens største utslippsnasjon, må påta seg forpliktelser.

- Og det tredje punktet er betaling, fortsetter Stoltenberg.

- De rike landene må komme opp med sterkere forpliktelser. Dette handler om inntektsfordeling mellom rike og fattige land, sier statsministeren, som har ett positivt signal:

- En oppgave som står nærmere en løsning, er skogforvaltning som klimatiltak.

Fra en annen planet?

På et stort møte om skogtiltak i København i dag, ble Norge skamrost da Jens Stoltenberg satt i panel.

- Med de summene dere gir til bevaring av regnskog, må dere være fra en annen planet! bemerket møtelederen, den kjente journalisten Thomas Friedman.

- Hvordan fikk dere konsensus for noe sånt i det norske samfunnet? spurte Friedman.

- Vi har prøvd å være veldig kostnadseffektive. Vi vil ha noe ut av pengene. I Kyoto var vi ikke i stand til å få inn skog. Hovedgrunnen var at vi ikke hadde verktøy til å overvåke og verifisere at tiltakene virkelig reduserer avskogingen, svarte Stoltenberg.

- Men nå kan vi se selv på internett via satelitter! la han til.

Drivstoffavgifter gir penger

- Men Det er ikke regjeringen som betaler dette. Det er det norske folk, forklarte Stoltenberg og fortalte om bensinavgiftene.

- Dere er definitivt fra en annen planet! utbrøt Friedman til det.

Vil ha globale skogkvoter

Stoltenberg mener man i en framtidig klimaavtale kan innføre skogtiltaki et globalt klimakvotesystem a la det man nå har i EU og EØS.

Det er Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet bekymret for.

- Med de lave målene for kutt i klimagassutslippene som de rike landene legger på bordet, er det helt avgjørende at skogtiltak skal komme i tillegg til kuttene som skal komme i nord - og ikke i stedet for! sier han.

- Hvis det åpnes for kvotesalg fram til 2020, så skjer det motsatte.

Stoltenberg beroliger

Til ABC Nyheter sier statsminister Stoltenberg at det er uaktuelt å kreditere rike land for skogtiltakene i en kvoteavtale med det første.

- Men noe lenger fram kan dette lages sånn at det kan krediteres land som investerer. Det ligger fram i tid. Men da må jo tallene endres! fastslår Stoltenberg.

Han viser til at slike investeringer kan gi enorme utlsippskutt globalt.

- Det ene Norge nå gjør i Brasil, dokumenter reduksjoner på 30 millioner tonn i 2009. Det er det dobbelte av hva Stortinget i sitt klimaforlik har forpliktet til å gjøre i Norge i 2020! sier Stoltenberg.

På skogkonferansen utløste han applaus da han fortalte at Norges utbetalinger til skogtiltak i Brasil øker fra 100 millioner dollar i fjor, til 150 millioner i år. Pengene utbetales etterskuddsvis når det er dokumentert at avskogingen er redusert.

Artikkelen er oppdatert med flere kommentarer og siste nytt fra forhandlingene klokka 21 onsdag.