Kartillustrasjon fra konsesjonssøknaden til Statsnett.

Omkamp om kraftlinje i Hardanger

Mandag starter omkampen om kraftlinje gjennom Hardanger.


Fakta om kraftlinja

• Statnett har fått konsesjon for å bygge en 90 kilometer lang 420 kV kraftlinje tvers gjennom Hardanger fra Eidfjord til Samnanger.

• Kraftlinjen vil ha master på mellom 25 og 45 meter og bli svært synlig i terrenget. Rundt kraftlinjen blir det en kraftgate på 40 meter.

• Folk i Hardanger og miljøorganisasjoner har protestert og vil ha kraftoverføringen lagt i kabel. De har fått omfattende politisk støtte.

• Etter at konsesjon ble gitt, er det kommet inn 49 klager til Olje- og energidepartementet (OED). Saksbehandlere fra OED og Miljødepartementet skal mandag og tirsdag på befaring i Hardanger før de avgir sin innstilling.

• Den endelige avgjørelsen tas av regjeringen. (©NTB)

Saksbehandlere fra Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet kommer til de berørte Hardanger-kommunene for å se på området der Statnett ønsker å bygge en ny kraftlinje.

Gjestene kommer til å få mer oppmerksomhet enn de er vant til på befaringer. Folk i Hardanger har slåss mot luftspennet i mange år, og de har mobilisert for å fortelle departementsfolkene fra Oslo hva de mener om planene.

Velkomne

– Vi skal ta høflig imot gjestene, de skal føle seg velkomne. Men de skal ikke være i tvil om hva vi mener når de reiser, sier ordfører i Granvin, Jan Ivar Rødland (Ap). Han er også leder av folkeaksjonen mot luftspenn og for kabling av kraftlinjen gjennom Hardanger.

Han forteller at det er planlagt markeringer i regi av ulike organisasjoner flere steder der delegasjonen fra Oslo skal stoppe. En hovedmarkering blir holdt i Ulvik mandag kveld. Der blir det kulturinnslag med så vel hardingfele som rockeband, det blir appeller og plakater og til sist på kvelden fakkeltog og symbolsk brenning av en kraftmast i tre.

Også i Granvin, Øystese og Norheimsund blir det markeringer når byråkratene stopper opp på befaringen, som skal foregå med buss, båt og helikopter.

Vil ha kabel

Norges Vassdrags- og energidirektorat har gitt Statnett konsesjon for bygging av en 420 kV kraftlinje mellom Eidfjord og Samnanger på tross av kraftige protester lokalt og fra miljøvernhold. Folk i Hardanger ønsker kraftlinjen lagt i kabel både på sjø og land for å spare vakker natur.

– Vi er ikke imot at kraften flyttes, men vi er mot at det skjer i luftspenn. Det er et stort folkelig og politisk engasjement mot planene her i Hardanger, sier Oddvar Soldal i Naturvernforbundet i Hordaland.

Etter at konsesjonen ble gitt, har det kommet inn et svært stort antall protester til Olje- og energidepartementet. Departementet skal nå behandle disse klagene og komme med sin innstilling. I siste instans blir det regjeringen som må ta avgjørelsen.

Politisk støtte

Kampen mot den 90 kilometer lange kraftlinjen har pågått i mange år, og folk i Hardanger har fått sterk politisk støtte.

Men motkreftene er også sterke, og argumentasjonen går i første rekke på at kostnadene vil bli flere ganger høyere ved kabling enn ved luftspenn.

Dessuten vil det bli vanskelig å si nei til kabling også andre steder i landet der det er kraftig motstand mot nye luftspenn.

Tross den politiske velviljen fra mange partier er ordfører Rødland langt fra trygg på hva avgjørelsen vil bli. Han legger ikke skjul på at hans eget parti, Arbeiderpartiet, er vanskeligst å overbevise om at natur må telle mer enn kroner.

– Jeg tror vi får medhold hvis det blir en avgjørelse før valget. Blir det utsatt til etter valget er jeg mer usikker, sier ordfører og leder for folkeaksjonen, Jan Ivar Rødland. (©NTB)

Lesernes kommentarer

Vil med dette utrykke full

Vil med dette utrykke full sympati med de som ønsker å legge linjen i sjøkabel.
Her snakker vi om en strekning på under 10 mil. Samtidig planlegges ikke mindre en 5 nye sjøkabler ut av landet. De lengste opp til 580 km lange. Bygges alle, vil disse sjøkablene sammen med allerede eksisterende utenlandsforbindelser samlet ha nok kapasitet til å kunne eksportere nær halvparten av all vannkraft som produseres ut av landet.
At det koster penger å bygge sjøkablene er det ingen tvil om. Det er likevel ingen grunn til at Statselskapet skal bygge heslige luftspenn i "slålåmlinje" mellom Nasjonalparker i et av Norges viktigste nasjonale natur og turistområder.
Uansett: Er det så smart å drive på å flytte strøm frem og tilbake i et geografisk utfordrende land som Norge?
Tenk alternativt, og bygg heller en ny stor kraftintensiv industribedrift i Simadalen, f.eks en Solarbedrift. Da kan vi flytte strømmen gjennom produktet silisium. Når silisiumet tas i bruk i solcellepaneler de stedene i verden med klima hvor det gir best resultat. Da har vi virkelig oppnådd miljøgevinst. Noen av de positive virkningene vil bli:
1. Silisium blir produsert med verdens reneste strøm, norsk vannkraft.
2. Vi unngår naturinngrep gjennom linjebygging, fordi vi bruker strømmen i stedet.
3. Det etableres hundrevis av arbeidsplasser i nærhet av den nye Hardangerbruen, og kan gi sysselsetingsvekst i Granvin, Ulvik, Ullensvang og Eidfjord.
4. Vi unngår nettap tisvarende forbruket for 1500 husholdninger årlig.
5. Vi skaper mer fornybar strømproduksjon gjennom råmaterialet til solcellepanel.
Det eneste som skal til, er at f.eks REC, Norsun, Elkem Solar eller andre produsenter får stabile og langsiktige rammevilkår...
Det er lov å tenke litt større tanker. Det er lov å se ting i sammenheng. Det er lov å gjøre fornuftige ting flere kan bli enige om.
Fortsett å bygge "kraftmotorveier" for å forsyne oljeinnstallasjoner fra land, og for å supplere europeisk kullkraft med stor vannkrafteksport og enorme nettap... Er det så smart?

Er dette så ille?

Det protesteres mot kraftlinjer fordi de skjemmer naturen, men ikke mot vindmøller. Kabel er dyrere og gir større overføringstap enn luftspenn. For å kompensere kan vi jo bygge noen vindmøller, siden de ikke skjemmer naturen. Jeg har hatt problemer med å skjønne hvorfor det ikke reageres på f. eks vindmøller. De er stor og stygge og utgjør en trussel mot bl. a. bestanden av havørn. Det er tydelig her at i noen deler av landet er det OK å ødelegge naturen med stygge installasjoner, mens andre deler skal skånes for enhver pris. Lurer på hvorfor.