
- Norge bør betale 1,3 milliarder årlig
Norge bør årlig betale 1,3 milliarder kroner til utviklingsland for å dekke skadene som disse landene utsettes for på grunn av klimaendringer, mener Oxfam, som deltar på FNs klimakonferanse på Bali.
Den internasjonale organisasjonen Oxfam har laget sin egen klimaendringsgraf som peker ut synderne utenfor konferanselokalene på Bali. Og organisasjonen hevder at Norge, som det nest rikeste landet i verden, ikke gjør nok på miljøfronten.
- For at fattige land skal kunne håndtere de akutte følgene de opplever trenger vi 1-2 milliarder dollar. Derfor mener vi at alle industriland, inkludert Norge, skal betale sin del, sier Oxfam-representant Charlotte Sterett til ABC Nyheter.
Etter å ha dekket akutte behov behøver utviklingslandene ytterligere 50 milliarder dollar (273 milliarder kroner) årlig i støtte fra industrilandene, mener organisasjonen.
Oxfam har regnet ut hvor mye hvert industriland skylder utviklingslandene ved å måle utslipp av klimagass per innbygger opp mot brutto nasjonalprodukt per innbygger. Ut i fra dette regnestykket mener organisasjonen at Norge er ansvarlig for 0,1 prosent av det totale beløpet, og derfor bør betale 250 millioner dollar.
Norge klarer seg imidlertid ganske bra på andre områder, mener Oxfam. For ulikt andre industriland har Norge, som lovet, faktisk betalt inn penger til ulike fond som skal hjelpe verdens fattige. Oxfam slår derfor av 10 millioner og ender på 240 millioner dollar, eller cirka 1,3 milliarder kroner.
Roses for ledelse
Da ABC Nyheter snakket med finansminister Kristin Halvorsen under en pressekonferanse på Bali i går, fremsto hun ikke som den beste talspersonen for Norges klimasatsing. Da hun ble spurt om hva Norge faktisk har forpliktet seg til med hensyn til utslippsreduksjon, måtte en i ministerens stab steppe inn og svare.
Men uavhengig av denne ministerielle usikkerheten rundt Norges forpliktelser, så mottar norsk ledelse ros for godt lederskap.
Jennifer Morgan, med ansvar for klimaendringer og energisikkerhet hos E3G, en organisasjon i paraplygruppen Climate Action Network, lovpriste Norges ledere for «å vise at de mener alvor» ved å bevilge ni milliarder kroner over tre år til å takle problemet med avskogning i regnskogområder.
Morgan mener også at Norge sier de riktige tingene med hensyn til målet med å holde global oppvarming lavere enn to prosent og å stabilisere nivået av CO2 i atmosfæren på 450 deler per million.
I samme retning som EU
- Mitt inntrykk er at de norske myndighetene jobber i samme retning som EU. Det er ikke noe å utsette på Norge, sier medlem av den tyske riksdagen Karl-Heinz Florenz.
EU har åtte mål for Bali-konferansen. Disse inkluderer å få på plass en avtale om å begrense global oppvarming til to grader celsius høyere enn temperaturnivået før den industrielle revolusjon og en avtale om å redusere klimagassutslipp fra industrilandene med 30 prosent innen 2020.
Sascha Mueller-Kraenner, europeisk representant for The Nature Conservancy, mener Norge har gode tradisjoner med å støtte internasjonale miljøavtaler, men hun har sine reservasjoner når det kommer til de norske regnskogmilliardene, som til stor grad er forventet å gå til Brasil:
- Spørsmålet blir hva Norge kommer til å gjøre med denne signifikante pengesummen. Er det i konkurranse med eller sammenfallende med det Verdensbanken gjør, spør hun.
Verdensbanken annonserte i går en stor ny pengebevilgning for å betale for pilotprosjekter som skal beskytte regnskogen, ettersom utviklingsland med store skogområder krever insentiver for å skogområdene, som fra naturens side er et verdifullt system for å oppbevare CO2.
- Verdensbankens initiativ er mer verdifullt. Det lar virkelig disse landene få prøve ut forskjellige tilnærminger, mens den norske tilnærmingen virker mer som tradisjonell utviklingsbistand, sier Mueller-Kraenner.
Hun mener at selv om Norge har «flust med oljepenger for øyeblikket», vil ikke dette nødvendigvis vare – og bistandsmidlene kan forsvinne.
Men generelt kan Norge regnes som en av de gode kreftene, som tidvis kjøre litt sitt eget løp, mener Mueller-Kraenner.


Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Geir Toften
12. desember 2007 - 16:54
det er utrolig hva naturen bryr seg om penger.....
Si til meg at det ikke er noen av de som styrer i u landene, som ville være i stand til å fjase bort disse pengene på egen luksus??
Svein Solberg
12. desember 2007 - 17:43
d e e nåke piss. me har nå
Ove Hauge
12. desember 2007 - 17:47
Bruk heller pengene til forskning!
Hvorfor ikke støtte forskning og utvikling på vind, sol, bølge-kraft enda mer enn det blir gjort i dag!?! Hvorfor ikke bygge "sikkre" atomkraftverk, for ikke å snakke om å utvinne thoriummet som Norge har. En energikilde som faktisk bare Norge har! Eller rense gasskraftverket som skal bygges fra dag en? Neida, det koster jo penger, å det er jo noe Norge ikke har. Det er noe hele verden vet.
Hvis de vil ha et bedre miljø, er det bare til å bruke noen kroner fra oljefondet til utvikling og forskning!
Nok en gang er det pinlig å være norsk!
Ove Hauge
12. desember 2007 - 18:01
Rettelse!
Christian Thesen
12. desember 2007 - 17:51
Hmm
"Norge klarer seg imidlertid ganske bra på andre områder, mener Oxfam, for ulikt andre industriland har Norge, som lovet, faktisk betalt inn penger til ulike fond som skal hjelpe verdens fattige. Oxfam slår derfor av 10 millioner og ender på 240 millioner dollar, eller cirka 1,3 millioner kroner. "
Milliarder, ikke millioner!
Når det er sagt så er det en frekkhet å si at vi SKYLDER noen penger... det er en helt annen sak hva vi BØR gjøre... Alle industriland burde gå sammen om et fond som kan hjelpe u-land. Dette fondet burde ha hatt en egen instutisjon som har som oppgave å fordele pengene, og sørge for at de blir brukt til det de skal.
Fram til da kan man vle trygt si at at vi i norge fremdeles har levevilkår for enkelte, som kanskje burde rettes opp. Til og med på hjemplassen min kan jeg bare sitte å se på at kommunen som selv koser seg med alt for mye overflod pr medlem, sparker 15 lærere, masse hjelpearbeidere og flere andre kommunale ansatte.
Man må faktisk gå sammen om noe får å utrette noe.. Det nytter ikke bare å peke på feilene... det skal mye til, og alle de rike landene, OG de fattige landene må gå sammen om dette.
Ståle Andre Jenssen
12. desember 2007 - 18:53
ja
Herman Berg
12. desember 2007 - 23:16
Skrivefeil
Ståle Andre Jenssen
12. desember 2007 - 18:50
=/