ABC Nyheter

Det var ventet at kampen om å vinne presidentmakten i USA i november 2008 skulle stå mellom dem på den ene siden som mener at krigen i Irak er feil og må avsluttes snarest mulig, og dem som på den andre siden mener at krigen er nødvendig som en del av amerikansk forpliktelse til å fullføre «krigen mot terror». Eller enklere sagt - for eller imot Bush.

Klimarapportene fra FN har fått stadig dystrere innhold. Nå er bildet ikke lenger fullt så todelt, fordi temaet global oppvarming de siste 18 månedene har fått stadig større oppmerksomhet. Det har skjedd etter at orkanen Katrina rammet New Orleans i slutten av august 2005 og tidligere visepresident og nåværende miljøforkjemper Al Gore kom med filmen «En ubehagelig sannhet» om klimaforandringene. Samtidig som klimarapportene fra FN har fått stadig dystrere innhold.

De siste ukene har klimaforandringene nådd oppmerksomhetstoppen også i valgkampen, på grunn av all den medieomtalen som tildelingen av Nobels fredspris til Al Gore har fått i USA, nettopp på grunn av hans effektive kommunikasjon om klimaproblemene verden står overfor.

Men effekten av kommunikasjonen har likevel ennå ikke nådd inn i Det hvite hus. Det er intet som tyder på at amerikanerne vil undertegne noen ny, bindende klimaavtale på Bali i løpet av de neste ukene.

Foran primærvalgene

Det er nå mindre enn en måned til det første skritt i nominasjonsprosessen for å finne de to hovedpartienes presidentkandidater finner sted; i præriestaten Iowa den 3. og New Hampshire i nordøst den 8. januar.

En kvinne og en afrikansk-amerikaner leder kampen om Det hvite hus. En håndfull kandidater på hver side har ført kampanje i månedsvis og har de siste ukene rettet sine kampanjer inn på disse to delstatene. Det er vanlig i amerikansk politikk at nettopp disse to delstatene er først ute med å starte nominasjonsprosessen. Ved å gjøre det godt her får kandidatene vist styrke i velgermassen, selv om disse statene ikke er typiske for resten av landet.

Meningsmålingene på demokratenes side foran disse to valgene viser at senator Hillary Clintons ledelse har skrumpet inn, enkelte målinger viser endog at senator Barack Obama leder knepent. Bare det er bemerkelsesverdig nok, at en kvinne og en afrikansk-amerikaner leder kampen om Det hvite hus på vegne av ett av de to store, nasjonale partiene.

Alvorlig utfordring

Både Hillary Clinton og Barack Obama erkjenner at klimaendringene trolig er den alvorligste utfordring menneskeheten står overfor. Begge har dermed lagt fram omfattende planer om hvordan disse bør møtes. Både Clintons og Obamas hovedtiltak er å sørge for at utslippene av klimagasser i USA innen 2050 skal ligge 80 prosent lavere enn hva utslippsnivået var i 1990. Miljøeksperter mener at dette er en aggressiv plan som vil styre Amerika i riktig retning for en ren framtid ved hjelp av fornybar energi.

Hillary Clinton har også satt som mål å redusere importen av utenlandsk olje med to tredjedeler innen 2030 og omgjøre USAs oljebaserte økonomi til en ren og effektiv «grønn» økonomi og samtidig skape fem millioner nye arbeidsplasser i prosessen.

Huckabee leder

På republikanernes side er overraskelsesmannen Mike Huckabee plutselig blitt den fremste kandidaten i Iowa og New Hampshire, etter at han bare for få uker siden knapt ble tatt seriøst og måtte kjempe om spaltemillimeterne. Men så startet han valgkampen, og med stor sans for de klassiske, konservative amerikanske verdiene sier han at «Gud vil at vi skal bevare planeten vår». Det er nok for verdivelgerne på den konservative høyresiden.

Da spørs det hvor lenge han vil forbli på toppen. Det kan imidlertid ventes at både mediene og de andre kandidatene vil gå hardere til verks for å finne ut hva Huckabee virkelig står for, når han nå må taes alvorlig. Da spørs det hvor lenge han vil forbli på toppen.

Menneskeskapt?

Den andre republikanske kandidaten som synes å kunne gjøre det bra i Iowa og New Hampshire, Mitt Romney, har også lagt fram en plan om å begrense utslippet av klimagassene. Men han legger vekt på at han ennå ikke er riktig sikker på at klimaendringene virkelig er så menneskeskapte som FN og Al Gore vil ha det til, så ikke alle tar hans miljøengasjement spesielt alvorlig.

Republikaneren John McCain er den eneste av de republikanske kandidatene som synes å ta klimasituasjonen alvorlig, og han har gjentatte ganger kritisert president Bush for hans mangel på handlekraft i klimasaken.

McCain mener at USAs utslipp av klimagasser innen 2012 må reduseres til nivået fra 2004, og så reduseres med 65 prosent innen 2050. Han ønsker også sterkere satsing på kjernefysisk kraft og mindre utnyttelse av oljeressursene i jorden.

Frivillig USA-plan

USAs sjefsforhandler i klimaspørsmål, spresialrådgiver Harlan Watson, sa for øvrig på Bali i helgen at USA vil legge fram sin egen plan for å redusere den globale oppvarmingen. Dette vil skje senere, når amerikanerne er kommet lengre i sine samtaler med land som Japan, Kina, India og enkelte land i Europa om reduksjon i utslipp av CO2 og andre klimagasser. USA foretrekker avtaler som bygger på frivillighet, og Watson sa at Bush-regjeringen ser på disse separate samtalene som den viktigste prosessen som nå pågår for å redusere utslipp av klimagasser; ikke Kyoto-avtalene, den påfølgende konferansen på Bali eller de derpå følgende avtalene.

En ting synes å være helt klart, at det ikke blir Al Gore. Klimasaken er nå med på å gjøre skillet mellom demokrater og republikanere tydeligere for de amerikanske velgerne, samtidig som velgerne i de første valgene i de natur- og landbruksorienterte delstatene på prærien i Midt-Vesten (Iowa) og i vakre New England (New Hampshire) kan være mer opptatt av naturvern enn velgerne i de større og mer urbane delstater senere i valgkampen.

Tilfeldighet?

Allerede 5. februar kommer imidlertid primærvalget i California og 20 andre delstater. Da vil det bli klart om de kandidatene som gjør det bra i Iowa og New Hampshire gjør det ved en tilfeldighet, eller om vi allerede så tidlig på året vil kunne se hvem som vil bli hovedkandidatene til å overta etter Bush i Det hvite hus.

En ting synes å være helt klart, at det ikke blir Al Gore, selv om han ennå stadig nevnes som demokratenes sterkest ønskede presidentkandidat, særlig nå som den globale oppvarmingen er blitt en stor sak i valgkampen. Så Al Gores inspirerte uttalelse om at klimaendringene er blitt «en moralsk og åndelig utfordring for hele menneskeheten» hører nok fortsatt mer hjemme i Nobelinstituttet i Oslo enn i Det hvite hus i Washington og i den politiske retorikken fra talerstolene i Iowa og New Hampshire.