Møte mellom gårsdagens og morgendagens ledere på Nansenskolen

Lillehammer: fra mandag til onsdag denne uka var 14 ledere for ungdomsorganisasjoner, i regi av rektor Dag Hareide, samlet til dialog på Nansenskolen under temaet "Håp og Handling". Sammen m

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Marie Loe Halvorsen

Torsdag 15.02.2007, kl. 17:13

Seminaret bestod av prosjektarbeid og samtaler mellom elever ved skolen og organisasjonsledere. Det var et stort fokus på bruken av dialog, som er den eneste formen for samtale der målet verken er å vinne eller å finne en løsning, men å forstå hverandre og hverandres synspunkter bedre. I tillegg var det et møte med Jagland tirsdag kveld, og Willoch og Bondevik onsdag kveld. Følgende er en beskrivelse av saker som ble tatt opp og tanker som ble gjort, med utganspunkt i undertegnedes notatblokk, som elev. Det vil ikke alltid bli gjort klart hvem som har sagt hva, fordi jeg vil forsøke å trekke linjer og si noe om hva de fleste av oss ble enige i.

Dramatisk verdenssituasjon

Jagland innledet sin samtale med å påstå at vi aldri har hatt en så dramatisk verdenssituasjon som den vi ser i dag. Dette ble også uttrykt, om ikke i like sterke formuleringer, av flere andre. Vi står ovenfor tre hovedproblemer, som blander seg inn i hverandre og slik gjør det svært uforutsigbart og ekstra vanskelig å løse. På den ene side har vi de voldsomme klimaendringene og miljøproblemene disse forårsaker. På den andre side er fattigdommen. Miljøproblemene rammer i stor del de allerede fattige områdene i verden, og gjør levekårene enda dårligere. Men fattigdommen i disse landene bidrar også til større utslipp, ved at de ikke har råd til å utvikle seg til å bli mer miljøvennlige. I tillegg bidrar den til å styrke det siste problemet, terrorismen.

Nye skiller

Under den kalde krigen var skillene i verden klare: Det var Vesten mot Øst-Europa. I dag søker man gjerne sammen i etnisk eller religiøs identitet. Dette er Balkankonflikten et godt eksempel på. Kommunismen lå som et lokk over Jugoslavia, og holdt det sammen på tross av etniske forskjeller. Da lokket ble tatt av, vokste konfliktene betydelig.Dette gir andre skiller i verden, og fiendebildet er ikke like klart. Terrorbalansen finnes ikke lenger, for fienden er ikke ett enkelt land, eller en gruppe land. Det er organisasjoner innad i og på tvers av land, de såkalte terrornettverkene. Og disse kan få tak i masseødeleggelsesvåpen. Det trengs dessuten er større forståelse for disse truslene i dag. Det er ikke bare fiender, eller meningsmotstandere. Det er særlig i Midt-Østen man finner terroristgrupper, og dette skyldes at disse landene i dag opplever stor fattigdom, kombinert med undertrykkelse, økonomisk tilbakegang og en befolkningseksplosjon. Det er en grunn for terrorismen, og den må løses med andre midler enn militærkraft.

FN eller EU?

Vi var nok alle enige i at den rollen USA har i dag ikke kan fortsette. USA er det landet i verden med høyest gjeld. Hvert år går statsbudsjettet deres i underskudd. Hvordan kan dette skje? I dag er dollaren den sterkeste valuta i verden, og den valuta som brukes i internasjonal handel. Denne investeringen dekker USAs underskudd slik at de kan fortsette slik de gjør. Jaglands løsning på dette var å styrke euroen, slik at dette ble verdens valuta i stedet. Slik vil USA være nødt til å møte sine pengeproblemer ansikt til ansikt og løse dem.Det er klart at man trenger et internasjonalt organ som kan fungere som et verdenspoliti. Men hvem skal ha denne rollen? Skal det være et enkelt land, slik som USA utgir seg for? En mulighet er å styrke EU ytterligere. Ved å viske ut grensene mellom de europeiske landene og knytte et tettere nettverk, kan vi utgjøre en reell motvekt mot makten i vest. Et annet alternativ er en felles organisasjon mellom alle land i verden, nemlig FN. Men FN i dag er ikke lenger representativ for verden. Sikkerhetsrådet består av vinnerlandene etter andre verdenskrig, og har for eksempel ikke med et eneste land fra verken Afrika eller Latin-Amerika. Det trengs grunnleggende forandringer for at organisasjonen skal få tilbake troverdigheten som representant for en hel verden.

Sikkerhetsråd for miljø

Miljøspørsmålet løses ikke ved små, symbolske tiltak. Som et eksempel, snakker regjeringen i dag om å kutte Norges utslipp med 20 prosent. Men fakta er at for å hindre at temperaturen fortsetter å stige i verden, må vi minst kutte med 40 prosent. I tillegg kan vi ikke forvente at land som for eksempel Kina vil kutte tilsvarende, fordi de allerede ligger så mye under Norge i utslipp per innbygger. Norge er faktisk det landet i verden som har høyest CO₂-utslipp per innbygger. I følge Willock, bør man heller snakke om så drastiske kutt som opp i 70 prosent i landet vårt. Da er det ikke godt nok å bygge nye gasskraftverk, og investere i rensing av utslippene. Det er heller ingen løsning å kjøpe kvoter i andre land. Et forslag mange kom med var å skattlegge utslipp, slik at miljøskadelige varer ble dyrere, og grønne varer ble tilsvarende billigere. Slik ville det lønne seg å produsere grønt, og man ville bruke markedets egne systemer til å utvikle en grønnere industri. Men dette ville også medføre dyrere bensinpriser, og er derfor veldig vanskelig for en politiker å uttale, fordi han i samme øyeblikk vil miste mesteparten av velgerskaren, og dermed all mulighet til å kunne gå videre i problemet.Problemet må altså løses med store, drastiske tiltak, og dermed trenger man et sterkt, internasjonalt organ som kan samle land til felles aksjoner. Jaglands løsning på dettevar å opprette et eget sikkerhetsråd i FN for miljø. Ved internasjonalt samarbeid ville man også få muligheten til å lettere skattlegge frakt av varer mellom land. I dag fraktes råvarer ofte flere ganger mellom forskjellige land før de er ferdige produkter. Dette for å spare penger ved billig arbeidskraft. Ved å legge avgifter på denne frakten, vil det lønne seg å produsere lokalt, og man vil spare enorme utslipp fra flytrafikk.

Forbud mot klasebomber

Av enkelttemaer var det særlig ett som opptok mange av organisasjonslederne. Å få til et internasjonalt forbud mot klasebomber. Klasebomber består av mange små bomber, og slippes over et stort område. Dermed er de svært unøyaktige og fører til store sivile tap ved at de treffer landsbyer og liknende i nærheten. Bondevik var glad for å bli minnet på dette, og ville ta det med tilbake til sitt arbeid i Oslo Fredssenter.

Ungdomsnettverk

Det er mye skjult rasisme i Norge. Med Thomas fra Afrikan Youth i spissen ble det diskutert hvordan minoritetsungdom i Norge kan delta mer aktivt i det norske samfunn, og hvilke tiltak som kan gjøres mot rasisme. Et sterkt ønske var å danne et nettverk av ungdomsorganisasjoner over hele Norge som kunne hjelpe til på stedet, der det trengs.

Engasjement

Det viste seg at det de fleste lederne så på som et problem, var ungdomsengasjementet i Norge. Hvordan skal vi klare å engasjere ungdom i arbeidet for en bedre verden? Dette var også et viktig poeng hos de tidligere statsministrene. Selv om Norge er et lite land, har vi muligheten til å forandre gjennom å være engasjerte og engasjere andre til å jobbe for en bedre verden.