Liten gruppe kjøper mye vanedannende medisin

Studien omfatter de ti mest solgte reseptbelagte legemidlene mot smerter, angst og søvnproblemer. Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord (NTB scanpix)
Studien omfatter de ti mest solgte reseptbelagte legemidlene mot smerter, angst og søvnproblemer. Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overforbrukere kjøper nesten halvparten av den vanedannende medisinen som selges, viser en ny studie. Forskerne vil finne ut om det skyldes hyppig legebytte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Public Health og omfatter de ti mest solgte reseptbelagte legemidlene mot smerter, angst og søvnproblemer.

Sterkt kontrollert

Overforbrukere er personer som brukte mer enn 365 definerte døgndoser per år. Disse sto for nesten halvparten av alle kjøp av slike medisiner.

– Selv om tilgangen til vanedannende legemidler er sterkt kontrollert gjennom helsepersonells forskrivning, finner vi altså at en liten del av brukerne står for en stor del av det totale salget av disse legemidlene, sier Ingeborg Rossow, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Mest i Telemark

Studien baserer seg på salgstall i 2005 og inneholder en analyse av fire millioner resepter. Salget av angstdempende midler per innbygger var høyest i Telemark – nesten tre ganger så høyt som i Sogn og Fjordane, som ligger i den andre enden av skalaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For søvnmidler var salget størst i Aust-Agder og lavest i Finnmark. Studien viser at variasjonen i salg mellom fylker er nært forbundet med variasjon i overforbruk.

Ut fra tallene i studien ønsker forskerne å se videre på om folk bruker flere leger eller bytter til leger som er villige til å forskrive mye vanedannende legemidler. Dette er omtalt som lege-shopping.

– Vi har tenkt å se på det i senere studier. Det er mulig å tenke seg at dette er en bidragende faktor, sier Ingeborg Rossow til NTB.