– Ni prosent av amerikanere har våpentilgang og impulsivt sinne

I 2012 ble mer enn 59.000 mennesker skadd som følge av forsettlig bruk av skytevåpen, og ytterligere 11.622 ble drept i voldsepisoder med skytevåpen, ifølge Centers for Disease Control and Prevention.

Nå har forskere ved universitetene Duke, Harvard og Columbia i USA gjort beregninger som viser at ni prosent av voksne amerikanere har det de kaller «impulsive angry behaviour», og samtidig lett tilgang til skytevåpen.

– Nesten én av ti voksne amerikanere har denne bekymringsverdige kombinasjonen av impulsivt sinne og tilgang til våpen, sier professor Jeffrey Swanson ved Duke University som er hovedforfatter av studien.

Forskerne estimerer også at 1,5 prosent som har dette atferdsmønsteret, bærer våpen utenfor hjemmet.

Den typiske impulsive, sinte personen med tilgang til våpen er en ung eller middelaldrende mann, ifølge analysen.

Forskerne mener funnene taler for at man bør ha strengere restriksjoner på hvem som får innvilget våpenlisens, og at man bør innføre lover som tar sikte på å fjerne våpen fra personer som ikke burde ha tilgang til våpen.

Dette har noen delstater allerede gjort, skriver forskerne i tidsskriftet Behavioural Science and the Law, og viser til nye lover i Connecticut, Indiana og California.

Les også: USA: Politimann siktes for drap som ble fanget på video

Fem prosent hadde mer enn ti skytevåpen

Psykologspesialist og forsker Anne Marita Milde ved Universitetet i Bergen mener studien er interessant og viktig. Foto: UiB

Beregningene i studien er gjort på bakgrunn av data fra en nasjonalt representativ undersøkelse, National Comorbidity Study Replication, der 5563 mennesker ble intervjuet om atferd og psykisk helse tidlig på 2000-tallet.

36,5 prosent av deltagerne rapporterte at de hadde ett eller flere fungerende skytevåpen hjemme. Vel fem prosent av deltagerne hadde mer enn ti våpen.

Forskerne så oftere impulsivt sinne blant deltagerne som hadde seks våpen eller mer, enn blant dem som hadde ett eller to skytevåpen.

– Bør ikke ha lett tilgang til våpen

Psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, Anne Marita Milde, mener studien er interessant og viktig.

– I USA har de et stort nasjonalt problem når det gjelder skytevåpen. Det skjer veldig mange uheldige og traumatiske hendelser på grunn av stor og lett tilgang til skytevåpen. De fleste hjem og mange barn har lett tilgang til våpen. Det er ofte opplæring i bruk av skytevåpen for barn og unge. De har en helt annen kultur og holdning til bruk av våpen enn vi har her, sier Milde til ABC Nyheter.

– Forskerne bak studien prøver å få frem noen av risikofaktorene som kan gi en pekepinn om at noen i den generelle befolkningen har trekk i sin personlighet, som gjør at de helst bør holde seg unna lett tilgang til våpen eller ha våpen hjemme, fortsetter hun.

Milde forklarer at forskerne har puttet tre atferdsmønstre inn i kategorien «impulsive angry behaviour».

– Det ene mønsteret er sinneutbrudd. Hvis du ofte har sinneutbrudd har du gjerne dårlig impulskontroll, og det passer dårlig med tilgang til våpen. Et annet mønster er å ha lav terskel til å ødelegge fysiske gjenstander rundt seg, for eksempel knuse ting eller slå hull i veggen. Også dette tyder på at man mangler impulskontroll og har dårlig regulering av følelser, og passer dårlig med våpentilgang.

– Det tredje er det som er mest alvorlig, som handler om fysiske konfrontasjoner, de som tyr til fysisk vold, sier psykologen.

– Ikke en diagnose

Selv om det siste punktet ifølge Milde ligger i grenseland til en diagnose, er ikke «impulsive angry behaviour» en diagnose. Og den ferske analysen viser at så mange som 25 prosent vil ha ett av disse tre atferdsmønstrene.

– Det er absolutt nyttig at forskerne setter søkelyset på en normalbefolkning, og hva som gjør at det også der finnes mye uvettig bruk av våpen, sier hun.

Postdoktor Anja Vaskinn ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Også postdoktor Anja Vaskinn ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo synes studien er interessant.

– Det forskerne har sett på er impulsive, aggressive handlinger, at man har sinneutbrudd, kaster eller ødelegger ting eller skader andre. Man mister kontrollen.

– Det at slike handlinger skjer impulsivt tilsier at de kan utgjøre en risikofaktor for at noen vil skade seg selv og andre, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: New York vedtar strengere våpenlov

Ett skytevåpen per innbygger

Ifølge nettstedet Gunpolicy.org finnes 101 skytevåpen, både lovlige og ulovlige, per 100 innbyggere i USA. En annen beregning, fra 2012, viser at det er mer enn 310 millioner skytevåpen i privat besittelse, altså litt mindre enn ett per innbygger.

Retten til å bære våpen er nedfelt i det andre tillegget til den amerikanske grunnloven, som gir alle amerikanere som ikke er psykiske syke eller kriminelle rett til å bære våpen.

I kjølvannet av alvorlige skyteepisoder, som for eksempel skolemassakre, debatteres gjerne USAs våpenlovgivning heftig, men de liberale lovene står sterkt.

Forsker Anders Romarheim ved Senter for transatlantiske studier har tidligere uttalt til ABC Nyheter at det skal svært mye til for at retten til å bære våpen i USA rokkes ved.

Les saken: – Det skal utrolig mye til å endre våpenlovene i USA

– Voldshistorikk viktigere enn psykiske lidelser

Våpenlobbyen og –tilhengerne i USA er gjerne opptatt av å knytte negative hendelser til folk med alvorlig psykisk lidelse. Forskerne bak den nye studien mener dette ikke er uproblematisk, fordi de aller fleste med psykisk sykdom aldri vil være voldelige.

De får støtte fra Milde som understreker at det ikke er noen automatikk i at en psykisk lidelse kan knyttes til voldelige eller kriminelle handlinger.

– Det er en stigmatisering som man må være forsiktig med å bruke, sier hun.

Det som er vanlig i USA er å nekte å gi våpenlisens til folk som har vært tvangsinnlagt for å få psykiatrisk behandling.

– Det som ofte kommer frem i debatten og i mediene er at de med alvorlig psykisk lidelse ikke bør ha skytevåpen. Men forskerne finner ikke at den største risikoen ligger der. De finner større sammenheng mellom denne typen atferd og lettere psykiske lidelser, som ofte ikke engang er under behandling, sier Anja Vaskinn som er spesialist i klinisk voksenpsykologi.

Å bare basere seg på tvangsinnleggelser er lite effektivt, fordi de færreste opplever dette, mener forskerne bak studien.

– Veldig få mennesker i denne gruppen lider av den typen lidelser som gjerne leder til tvangsinnleggelse, som ville forhindre dem å kjøpe et skytevåpen, sier Harvard-professor Rohald Kessler i en pressemelding.

Han og forskerkollegene mener det vil være mer effektivt om man også kan se etter gjentatte, mindre lovbrudd, inkludert voldsepisoder (violent misdemeanors), på folks rulleblad, fordi dette vil være en indikasjon på at de har en atferd som ikke er forenelig med tilgang til våpen.

– Forskerne kommer med forslag om hvordan man kan gripe inn hvis man skal gjøre ytterligere restriksjoner på hvem som kan få tilgang til våpen i USA. De sier at det ikke er så mye å hente på å knytte det til alvorlig psykisk lidelse, men at det heller kan være en idé å se på dem som har gjentatte, mindre lovbrudd på sitt kriminelle rulleblad, fordi det er sannsynlig at personer med impulsivt sinne vil ha det, sier Anja Vaskinn.

Hun legger til at forskerne har sett på atferd hos dem som har tilgang til våpen, og at folk med de alvorligste psykiske lidelsene ikke vil være med i materialet, nettopp fordi de har vært tvangsinnlagt.

Les også: - Dette kan vi ikke tolerere lenger

– Ser at noe må gjøres

Psykolog Anne Marita Milde mener det er et positivt forslag til en strategi for å stramme inn den legitime våpentilgangen i USA, noe hun mener det er tydelig at de har et behov for.

– Forskerne ser at det er et dilemma at retten til å beskytte hjem, familie og eiendom, som står veldig sterkt i USA, samtidig gir økt risiko for traumatiske, vonde hendelser, som skoleskytinger, barn som skyter søsken, foreldre eller seg selv, eller tilfeldig skyting på gata, ting som dessverre skjer ofte i USA, sier psykologen.

– De ser at noe må gjøres. Det er positivt at de gjennomfører denne studien og setter dette på agendaen, fortsetter Milde til ABC Nyheter.