Ingen vil ta regningen for nye antibiotika

Allerede nå dør for mange på grunn av infeksjoner etter en flis i fingeren. Forskere synes regjeringens strategi for å få bukt med antibiotikaresistente bakterier ser snever ut. Det er først når kreft ikke lenger kan behandles med moderne medisin at det kommer til å bli fart på utviklingen av ny antibiotika.

Det mener forsker Magnus Steigedal ved NTNU som leder den norske delen av et stort EU-prosjekt om utvikling av nye antibiotika.

Han har det travelt. Allerede nå dør flere i Europa av antibiotikaresistente bakterier enn i trafikkulykker. Allerede nå dør cirka to millioner mennesker av tuberkulose hvert år. Allerede nå kan infeksjon etter en flis i fingeren være dødelig.

– Det største problemet er ikke i Norge. Når vi reiser så drar vi med mikrober hjem, også resistente, selv om vi ikke er syke. Det tar noen måneder før vi er kvitt mikrobene, og i den tiden kan vi risikere å smitte noen. Spesielt i en sykehussetting der folk er i en utsatt situasjon. Det gjelder spesielt for reiser til for eksempel India, men også til Hellas, Tyrkia og Spania – land som har større resistensproblemer enn det vi har, sier professor Trude Helen ved NTNU. Foto: NTNU / Geir Mogen

Hvis antibiotika ikke lenger kan ta knekken på bakterier, kan noe så enkelt som en urinveisinfeksjon bli dødelig.

Les også: Medisin fra havet

Har ropt høyt lenge

Antibiotikaresistente bakterier er som en tikkende bombe. Verden trenger nye antibiotika. Det har forskere, veterinærer og leger ropt høyt om lenge. Hvorfor tar det da så lang tid? Hvorfor skjer det så lite?

Den nakne sannheten er penger. Ingen vil ta regningen. Legemiddelfirmaene må tjene penger. Det gjør de ikke på antibiotika.

– Den største utfordringen er å gjøre det kommersielt interessant å utvikle nye antibiotika. Det kan ta 20 kostbare år å utvikle ny medisin. For legemiddelfirmaene er inntjening liten når pasientene kan slutte med medisinen etter noen dager eller uker, sier Steigedal.

Les også: Slik dreper Svartedaudens bakterie fortsatt

Livslang medisinbruk er best

Legemiddelfirmaene prioriterer å utvikle medisin mot kroniske sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes. Årsaken er enkel: Jo lengre pasienten må ta medisinen, desto flere penger er det å tjene på salg av medisinen. Livslang medisinbruk er det beste.

– Legemiddelfirmaene kan ta regningen for å finne nye antibiotika hvis overskuddet er så stort at de kan gjøre det av ideelle årsaker. Det er ikke tilfelle nå etter finanskrisen. De kan også ta regningen hvis de må. En mulighet er hvis kostbar kreftbehandling ikke kan gjennomføres på grunn av infeksjoner, mener Steigedal.

Les også: - En trussel mot moderne medisin

Får lavt immunforsvar av cellegift

Cellegift fører til et lavt immunforsvar som igjen øker risikoen for alvorlige infeksjoner hos kreftpasienter. Hvis man ikke har mulighet for behandling med antibiotika, vil moderne kreftbehandling i mange tilfeller ikke være mulig å gjennomføre.

– Det er først når kreft ikke lenger kan behandles at det kommer til å bli fart på utviklingen av nye antibiotika. Det er kynisk, men sånn er det, sier Steigedal som jobber hos det fremragende forskningssenteret CEMIR ved NTNU.

Her er det samspillet mellom bakterier og virus og immunforsvaret som er under lupen.

Sammen med forskere fra Nederland, Frankrike, Sveits og Canada skal Steigedal jobbe frem nye blandinger av antibiotika, og en ny metode for å finne antibiotika.

Les også: Leker gjemsel med legene

Må være billig å ta over

– I dag leter forskerne mye i blinde gjennom å teste nye antibiotika i et stort bibliotek. Det er over flere hundre tusen kjemiske forbindelser i biblioteket, og så testes de mot ulike bakterier. Dette er dyrt og krevende. Den nye metoden må være relativt billig å ta over for legemiddelfirmaene. Hvis universitetene legger kunnskap på et fat, kan det være kommersielt interessant, sier Steigedal.

– Den største utfordringen er å gjøre det kommersielt interessant å utvikle ny antibiotika. Det kan ta 20 kostbare år å utvikle ny medisin. For legemiddelfirmaene er inntjening liten når pasientene kan slutte med medisinen etter noen dager eller uker, sier forsker Magnus Steigedal ved NTNU. Foto: NTNU / Terje Trobe

Professor Trude Helen Flo er nestleder ved CEMIR. Hun sier at målet ikke først og fremst er å drepe bakteriene helt, men å svekke dem.

– Bakteriene trenger ikke å dø helt av antibiotika. Hvis vi klarer å styrke immunforsvaret, kan det være nok at bakterien svekkes slik at immunforsvaret ordner opp i resten. I det nye prosjektet kommer vi til å prøve nye kombinasjoner av antibiotika. Det kan være at antibiotika som har mistet effekten kan virke dersom vi kombinerer den med andre. Vi kommer til å forske på hva er som er livsnødvendig for at bakterien skal overleve, og så gå til angrep mot det. I dag mangler det kunnskap om dette grunnleggende samspillet mellom bakterie og menneske, sier Flo.

Synes regjeringens strategi ser snever ut

Helseminister Bent Høie (H) skal sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) utarbeide en strategi denne våren for å få bukt med antibiotikaresistens. Så langt synes Steigedal at Høie og Listhaugs uttalelser vitner om en snever strategi om å bli god i Norge.

– Vi må jobbe for å gjøre Norge så god som mulig, uttalte Listhaug til Dagens Næringsliv i januar.

– Det ser ut til at regjeringen vil overvåke mer, slakte griser som er smittet med multiresistente bakterier og få ned legenes utskriving av antibiotika i Norge. Det vil fungere i Norge, og det er veldig bra. Men det største problemet er ikke i Norge. Dette er en global utfordring og et globalt ansvar. Vi er allerede flinke i Norge, men det hjelper ikke verden at vi blir enda flinkere. De fleste reiser mye omkring i verden, og bærer med seg bakterier over landegrensen, sier Steigedal.

Han oppfordrer Høie og Listhaug til å ta initiativ til et skandinavisk samarbeid.

Bør presse gjennom lover

– Sammen kan vi ta et globalt ansvar og presse gjennom lovverk og sanksjoner som vil hjelpe også i Norge. Et godt eksempel er Storbritannia som innførte strengere regler og har fått redusert tilfeller med den multiresistente sykehusbakterien stafylokokker på sine sykehus ned til en tredjedel av hva de hadde for fem år siden, sier Steigedal.

Les også: Frykt holder pasientene vekk

Vest-Afrika har blitt hardt rammet av ebola, og allerede sårbare helsesystemer har brutt sammen. Nå vil alle andre sykdommer også bli mer alvorlige, fordi folk ikke tør oppsøke sykehus av frykt for ebolasmitte. NRK meldte nylig om utbrudd av meslinger i ebolarammede Liberia.

– Etter ebola kommer det trolig en oppblomstring av flere sykdommer som tuberkulose, sier Steigedal.

På grunn av finanskrisen er det ingen nye europeiske forskningspenger for å finne nye antibiotika, og forstå samspillet mellom bakteriene og menneskene.

Forskningspenger til dette ble tatt ut av det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020.

– Det er skremmende, synes Flo.

– Jeg håper norske politikere tar denne virkeligheten inn over seg når de skal utvikle en ny strategi, mener Steigedal.