Prioriteringsutvalget:– Prioritering nødvendig for rettferdig fordeling av helsetjenester

Prioriteringsutvalget ved professor Ole Frithjof Norheim (t.h.), overleverte onsdag 12. november sin utredning om prioritering i helsetjenesten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Prioriteringsutvalget ved professor Ole Frithjof Norheim (t.h.), overleverte onsdag 12. november sin utredning om prioritering i helsetjenesten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ressursene våre er ikke uuttømmelige. Derfor er prioritering nødvendig i helsesektoren, sier omsorgsminister Bent Høie (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han fikk onsdag overrakt utredningen fra Prioriteringsutvalget.

– Vi bruker store ressurser på helsetjenester i Norge. Det skal vi fortsatt gjøre. Men ressursene våre er ikke uuttømmelige. Prioriterer vi ett område, blir det mindre på et annet. Derfor trenger vi kriterier og systemer for prioritering. Dette er nødvendig for at vi skal få en rettferdig fordeling av helsetjenester i Norge, uttalte Høie i forbindelse med overrekkelsen.

Prioriteringsutvalget har vurdert hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer. I mandatet har utvalget blitt bedt om å drøfte prinsipper, kriterier og virkemidler for prioritering i helsetjenesten. Utvalget, som har vært ledet av professor Ole Frithjof Norheim, ble nedsatt i fjor.

Helsegevinst og helsetap

Utvalget foreslår tre hovedkriterier:

Helsegevinst: Hvor mange gode leveår tjener man på behandlingen?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ressursbruk

Helsetap: Hvor mange gode leveår taper man med en alvorlig sykdom?

Norheim understreker at alder ikke er et kriterium i seg selv, men blir et indirekte kriterium.

Bakgrunn: Prioriteringsutvalget vil prioritere unges helse

– Lite til hjelp for legene

Legeforeningen er usikre på om de nye prioriteringskriteriene vil fungere som et godt verktøy for legene.

– De nye prioriteringskriteriene kan være gode verktøy på overordnet, politisk nivå. Men vi er usikre på om de vil fungere godt i legenes kliniske hverdag, skriver president i Legeforeningen Hege Gjessing i en epost til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En aldersnorm på 80 år kan fort bli lite treffsikker og ha liten effekt. Vi blir stadig flere eldre med kroniske sammensatte lidelser, og disse vil tross alt ha behov for mer helsetjenester i årene fremover. Vi vil bruke høringsrunden godt til å se nærmere på dette, sier Gjessing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Roser prinsipp

SV-leder Audun Lysbakken er enig i Prioriteringsutvalgets prinsipp om å sikre flest mulige gode leveår for så mange som mulig.

– Vi mener grunnprinsippet om flest mulig gode leveår er et godt utgangspunkt for prioriteringer i helsevesenet, og synes at prioriteringsutvalget har gjort gode og interessante vurderinger, sier Audun Lysbakken i en kommentar.

Han følger opp med at utvalgets konklusjoner bør får regjeringen til å tenke seg om enda gang når det gjelder fritt behandlingsvalg i helsetjenesten.

– Når man åpner for et mer kommersielt helsevesen, vil det offentlige helsevesenet tappes for fagfolk og ressurser. Det betyr at det blir størrelsen på lommeboka og hvilke pasienter som er lønnsomme som avgjør hvem som blir behandlet og hvilke operasjoner som vil bli prioritert, ikke hva politikerne sier de vil prioritere, sier Lysbakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Større åpenhet

Pasientforeningen mener forslagene til Prioriteringsutvalget vil gi en langt større åpenhet om prioriteringene i helsevesenet enn i dag.

– Jeg setter veldig pris på forslagene om mer åpenhet om prioriteringer. For prioriteringer skjer i dag også, men i lukkede forum og rom, og beslutningene og begrunnelsene er ikke så lett tilgjengelige for befolkningen, sier Knut Fredrik Thorne, generalsekretær i Norsk pasientforening, til NTB.

Han er også tilfreds med forslagene om at pasienter, pårørende og brukerorganisasjonene skal involveres i beslutningene både når det gjelder den enkelte pasient og den totale prioriteringen.

– Men faren kan være at de sterkere brukerorganisasjonene lettere blir hørt enn de mindre organisasjonene, understreker han.

Thorne sier han tror forslagene vil bli godt mottatt både i helsetjenesten og i brukerorganisasjonene.