ABC Nyheter

I alt 162 syketransporter ble foretatt etter at bomben hadde gått av i regjeringskvartalet og massakren utført på Utøya 22. juli. Anders Behring Breivik satte ambulansefolk i Oslo, Akershus og Buskerud på en prøve de aldri kunne forestilt seg. Flere titalls mennesker med alvorlige skuddskader kom i land fra Utøya på ganske kort tid.

– Mye gikk bra, men vi hadde også litt flaks, sier overlege Stephen Sollid ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Les også: Vil ha Breivik tvangsinnlagt

Overlegen trekker fram de høyt spesialiserte ambulansepersonellet som direkte årsak til at ikke flere mistet livet 22. juli 2011. De gjorde en god jobb til tross for dårlig radiosamband ved Utøya og dårlige felles systemer for sortering av skadde.

Brukte intuisjon

Et halvt år etter terrorangrepene har de som hadde ansvaret for ambulansetransporten 22. juli, forsøkt å se tilbake på de dramatiske hendelsene med et nøkternt blikk. I en akademisk artikkel forsøker de å evaluere sin egen innsats både i regjeringskvartalet og ved Utøya etter terrorangrepene. Artikkelen står på trykk i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine torsdag.

I regjeringskvartalet var opp mot 80 mennesker lettere skadd, og mange var i sjokk etter at den 950 kilo tunge bomben var detonert. Rundt hele kvartalet lå og løp skadde personer. Arbeidet med å behandle skader og ha situasjonen for alle skadde under kontroll var en umulig oppgave for helsepersonellet som raskt kom til stedet.

– Under slike forhold vil man forsøke å holde de skadde samlet for å kunne vurdere dem. En av mannskapet kapret rett og slett en buss som kom forbi for å plassere de skadde der. Det var et utslag av god intuisjon og ikke noe en kan øve på, sier Sollid.

Les også: 22. juli-komiteen begynner skrivearbeidet

Mens 12 alvorlig skadde ble fraktet til Oslo universitetssykehus eller Diakonhjemmet, ble totalt 80 personer fraktet til skadelegevakten med lettere skader, 18 av dem i bussen.

Dårlig radio

Sollid var selv blant de første legene som ankom fastlandssiden ved Utøya. I artikkelen beskrives hvordan arbeidet foregikk med å sortere de lettere skadde fra de mer alvorlige. Å avgjøre hvem som skulle sendes til hvilket sykehus og om de skulle bringes med helikopter eller ambulansebil, var vanskelige beslutninger som den enkelte lege måtte fatte på egen hånd.

– De erfaringene vi sitter igjen med er at vi savner et felles system for å kategorisere pasienter eller sortere dem riktig, sier Sollid.

Et eksempel som nevnes i rapporten er at sju pasienter med alvorlige skuddskader feilaktig, på grunn av dårlige radiosamband, ble kjørt til Ringerike sykehus på Hønefoss og ikke fløyet til Ullevål i Oslo for akutt behandling. Takket være dyktig helsepersonell også der, fikk likevel ikke feiltakelsen følger for pasientene.

Les også: Justis-ansatte fryktet sikkerheten før 22. juli

Les flere nyheter her