ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true nyheter bryst,brystkreft,kreft,kvinner,mammografi,mette kalager,røngten,Helse,nyheter
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no
- Jeg vil ikke la meg screene Ulempene ved å la seg screene er større enn fordelene, mener Mette Kalager, tidligere leder av det norske mammografiprogrammet. http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2011-42/mammo680.jpg
http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2011-42/mammo680.jpg

680 446

Mammografiscreening har redusert dødeligheten av brystkreft, men mindre enn forventet. Illutrasjonsfoto: Colourbox
Eks mammografi-sjef:

- Jeg vil ikke la meg screene

Ulempene ved å la seg screene er større enn fordelene, mener Mette Kalager, tidligere leder av det norske mammografiprogrammet.

Fakta om mammografi

  • Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.
  • Screening er systematiske undersøkelser for en bestemt sykdom i en befolkningsgruppe.
  • Gjennom mammografiscreening inviteres kvinner regelmessig til røntgenundersøkelse av brystene.
  • Det såkalte Mammografi- programmet er det er det offentlige tilbudet til kvinner i alderen 50-69 år om mammografi annethvert år.
  • Målsettingen for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant kvinnene som inviteres, noe kritikere mener er et altfor optimistisk anslag.
  • Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år.
  • Stortinget vedtok i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det.  Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.

Etter å ha veid fordelene og ulempene mot hverandre har Kalager kommet til at hun ikke vil nytte seg av det offentlige tilbudet om røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år.

Kalager vil ikke gi klare råd til andre norske kvinner. Hun vil heller si noe bastant om hvorvidt mammografiprogrammet bør nedlegges. Men hun sier dette om sin egen beslutning:

- Hovedårsaken til at jeg ikke vil la meg screene er dette med overdiagnostikk, altså at kvinner får diagnoser og blir behandlet uten at de har noen fordel av det. Man finner svulsttyper som er ufarlige fordi de vokser så langsomt at de aldri ville tatt livet av deg, eller svulster som har potensiale til å gå tilbake av seg selv, sier Kalager til ABC Nyheter.

Hun peker på at kvinnene da sitter igjen alle ulempene av behandling enten det dreier seg om fjerning av bryst, stråling eller cellegift.

Les også: Hevder mammografi er bortkastet

Endret mening

 

Kalager sluttet som leder av mammografiprogrammet i 2006 og jobber nå som lege og forsker ved Sykehuset Telemark og Harvard School of Public Health i Boston. Hun sier hun sa opp jobben i mammografiprogrammet for å kunne forske mer, og avviser at det var på grunn av faglig uenighet.

 

- Kunne du vært leder i mammografiprogrammet ut fra det du vet i dag?

- Nei, det kunne jeg ikke. Jeg trodde ikke på overdiagnostikk i starten. Men etter at jeg sluttet som leder har jeg forsket mer på dette selv, og i løpet av de siste årene har jeg kommet frem til denne avgjørelsen.

Les også: Reagerer på mammografipraksis

Liten reduksjon i dødelighet

 

Målsettingen for mammografiprogrammet er å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinner. Da Stortinget vedtok programmet i 1998 var det forventet at dødstallene skulle ned med 30 prosent.

 

I fjor publiserte Kalager en studie av norsk mammografiscreening i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Konklusjonen var at dødeligheten bare er redusert med ti prosent etter ti år.

Funnet var ikke statistisk signifikant, det vil si at man ikke med sikkerhet kan slå fast at det var reduksjon i dødeligheten. Flere undersøkelser fra andre land tyder på det samme, ifølge forskning.no.

Les også: Liten effekt av mammografi

 

- Personlig ville jeg ikke gått til mammografiscreening, sier lege og forsker Mette Kalager. Foto: Privat- Personlig ville jeg ikke gått til mammografiscreening, sier lege og forsker Mette Kalager. Foto: Privat

Kalager er kritisk til å lete etter sykdom blant friske kvinner.

 

- Jeg vil ikke ta risikoen med at det blir funnet kreft som jeg ikke kan dø av og som jeg får unødvendig behandling for og så skal jeg skal gå rundt og være redd for dette hele tiden. Når ikke effekten på å redusere dødelighet er større, så er det ikke verdt å eventuelt finne noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde behøvd å finne eller behandle.

- Finner ufarlig kreft

Hun viser til at en fjerdedel av krefttilfellene som oppdages, uansett ikke oppdages under screening, men i tidsperioden mellom to screeningavtaler.

- Tankegangen bak screening er at man skal oppdage svulster tidlig for å kunne iverksette behandling for å kurere kvinnen. Finner man noe tidlig, forventer man at man unngår å finne alvorlige typer svulster senere. Men i stedet ser det ut til at vi bare finner de ufarlige svulstene på screening, mens vi ikke klarer å hindre kreften som tar liv.

Les også: Kan ikke vise effekten av mammografi

Hun får støtte av forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet. Han hevder at rundt 800 kvinner diagnostiseres og feilbehandles i det norske mammografiprogrammet hvert år.

- Mange tilfeller av brystkreft går over av seg selv, og det er mange som ikke sprer seg. Å ikke sjekke dette før man begynte med screening var en tabbe, sier han til forskning.no.

Vil du la deg undersøke? Delta gjerne i debatten under.