Psykisk helse blant de eldre er et område man vet svært lite om. Illustrsjonsfoto: Colourbox

Mangelfull kunnskap om depresjon blant eldre

Vi vet lite om psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 11

Tekst:

Mandag 04.04.2011, kl. 18:06


Befolkningen i Norge blir stadig eldre. Derfor ønsker myndighetene at eldre skal være mest mulig selvhjulpne lengst mulig.

Til tross for at en sunn alderdom vil kunne bidra til dette, er det lite oppmerksomhet på psykisk helse blant eldre.

I rapporten Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser har forskere gjennomgått en rekke nordiske publikasjoner på feltet.

Dommen er klar: Vi vet svært lite om et veldig viktig område.

Har ikke oversikt

- Vi har erkjent at vi mangler kunnskap om psykiske lidelser blant de eldre i befolkningen og hvilke tilbud de har behov for. Det er viktig å ha god oversikt for å kunne gi de riktige tilbudene. Den oversikten har vi ikke i dag, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør ved divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.

Kartlegging av psykiske plager gjør at man lettere kan gi behandling.

- Vi vet en del - for eksempel at isolasjon og ensomhet kan avhjelpes med relativt enkle midler. Eldresentre kan ha en viktig rolle her, understreker divisjonsdirektøren.

Studier uten sammenheng

Undersøkelsene som rapporten har gjennomgått viser at yngre eldre (60-70 år) har relativt lav forekomst av psykiske plager sammenlignet med den øvrige voksne befolkningen. Eldre som bor på institusjoner har derimot høy forekomst av psykiske lidelser.

Men ikke en gang studiene som har blitt gjennomført, har en klar sammenheng.

- Resultatene fra de ulike studiene er ikke alltid sammenfallende, heter det i rapporten. Og videre:

- Kunnskapsgrunnlaget fremstår som fragmentert, slår den fast.

Opptrappingsplanen for psykisk helse fra 1999 til 2008 skulle forbedre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, ifølge Major.

- Evalueringen av planen viste at de eldre bare i liten grad var pasienter eller brukere ved de distriktspsykiatriske sentrene, forteller hun.

Divisjonsdirektøren er usikker på hvor mye ressurser som skal til for å bedre kunnskapsgrunnlaget.

- Det vil være avhengig av mange faktorer - for eksempel hvor omfattende man vil gjøre slike kartlegginger, forklarer hun.

 

Lesernes kommentarer

4. april 2011 - 18:25

For noen år siden når hjertet styrte!

For noen år siden, når hjertet styrte, så var det ved de fleste eldrehjem aktivitør og husflid, snekker verksted, hvor de gamle satt og holdt vedlike gamle håndtverk. Man så ansikter som lyst av glede og i bevistheten på å bety noen, selv inn i alderdommen.

Så kom lønnsomhets sosialistene og raserte hele systemet sammen med sine borgelige kolleger.

Nå sitter disse politikker å forer legemiddelindustri med antidepresiva kunder.

En LCD eller Plasma er det eneste vidue ut mot verden. Ingen har tid til å lytte til mennesker, som gjerne vil fortelle om sine liv og hva de har opplevd.

Gjemt og glemt for å dø!

Guri Ågnes

4. april 2011 - 19:36

Isolasjon og ensomhet forran TV'n!?

Bruk av TV istedet for menneskekontakt ser ut til å være ganske vanlig. Er det for liten bemanning eller er målet for sykehjemmet/eldresenteret utydelig? Hva er målet? Er det en oppbevaringsplass før døden, eller et trykt og trivelig hjem...før døden? Hvordan skapes et trykt og trivelig hjem? Kanskje mange av de psykiske lidelsene blir skapt her...i ensomhet forran TV'n?

Maja65

4. april 2011 - 19:47

Kva med eldre med psykisk

Kva med eldre med psykisk sjukdom. Oppfølging og aktivisering er veldig viktig. Nærhet til omsorgspersonar er ikkje realiteten med dagens drift av omsorgsboliger, og nedlegging av aktivitørbiten på sjukeheimar. Mykje er overlatt til tilfeldigheter.

Ole-Jon Engeland

4. april 2011 - 20:08

Dommen er klar :Dette vet vi alt om

Demokrati,sosialisme,materialisme og likestilling = ??
...ja,ja,er folk blitt intetanende ?
Prøv og tenk deg selv på institusjonen,det blir vel vår tur en gang også

Aage Solberg

4. april 2011 - 20:08

Trist !

Kona, jobber på sykehjem med demens som spesialitet !
Med to på jobb, samtidig, går det greit ! Noen ganger må hun være alene med de demente, på kveldene ! Lage mat, aktivisere, skifte på dem, lese for dem, legge dem og rydde opp, før man skal skrive en rapport ! Helse og eldreomsorgen har gått 30 år tilbake i tid !
Pengene renner ut av landet og Jensegjengen tar en intervjurunde før hvert valg !
Jeg skjemmes over våre folkevalgte og dere sneversyn og arroganse og inkompetenthet ! En skandale !

Maryann Martinsen

4. april 2011 - 20:11

Da hjertet styrte...

Valgte som ung etter å ha jobbet på et sykehjem å ta fagbrev som Aktivitør. Fikk lærlingplass i en liten bygd langt vekke fra familie og venner. Valgte dette bort. Prøvde igjen noen år seinere. Ingen plass å oppdrive. Kommunen ville ikke satse på dette. Valgte tilslutt å begynne i lære som Helsefagarbeider. Fikk praksisplass på et sykehjem. Prøvde å bruke det jeg hadde "lært" på skolen. Fikk raskt beskjed om at jeg ikke måtte tro at jeg skulle være en aktvitør der. Da var det snakk om en liten sangstund, enten i felles stue eller inne hos en beboer. Tenk de som er sengeliggende har INGEN mulighet til å benytte seg av ev det som foregår ellers på huset. Jeg ble rett og slett både fysisk og psykisk syk av å jobbe på denne måten. Jeg sluttet. Begynte å jobbe med brukere som har et bredere tilbud rundt seg. Tenker ofte når jeg går forbi sykehjemmet at jeg kunne vært med å gjort en liten forskjell på dagen til Fru Olsen.....

4. april 2011 - 20:21

Lite populært !

Vi må få oppatt intressen for mennesket"individet"som vi lever i dag, er det mange som lever ein "stille krise".
Indevidet står under angrep av et profittmaskineri som gjer samfunnet kjenslelaust.
Kunnskap om mennesket står lavt i det politiske miljøet,berre når det er valg år snakker politikarane varmt om mennesklige verdier,"Det har etter kvart vist seg å vera "tomme ord"
Elite og maktmennesker er meir oppteken av profitt, sutreng og tryggleiks - krisemaksimering .I den ånd, legger dei ned goder dei eldre har vore med å bygdt opp og som denne opphøga eliten suger godene av i dag.

Johan Ytternes

4. april 2011 - 20:19

Man kunne

starte granskning av om depresjon er mere utbredt i høykostland enn i lavkostland. Høykostland er bra for folk som tjener veldig bra, men er et helvete for folk som tjener lite. Stadig inkasso, høye strømregninger, formuesskatt, eiendomsskatt og inntektsskatt er ikke enkelt for eldre med liten inntekt.

4. april 2011 - 21:21

Mishandling av eldre

Fotografiet i reportasjen er noe av det verste jeg har sett.
Det er nok nødvendig med uanmeldte besøk på dagtid på enkelte sykehjem.
Det der må være strafbart.
Jeg har arbeidet på tre sykehjem i Danmark i min ungdom, og sammen med 6/7 andre har jeg i 10 år, omtrent hver lørdag sunget for gamle på forskjellige sykehjem og eldreboliger i Stor-Oslo.
Noen steder bruker man sannsynligvis mye sedativer, for beboerne synes å være dopet.
I de senere år har man bygget moderne og flotte sykehjem mange steder. Men man skal jo ha personale også. Man kommer inn i lange korridorer hvor alle dørene er like; ikke er det et personale å se. Jeg lurer på hvordan det er å finne frem for eldre og glemske pasienter. Jeg hadde ihvertfall problemer de først gangene jeg var der.
Det sted som jeg egentlig syntes besdt om var et "umoderne" og trangt sykehjem på Romsås. Der var det menge tungt senile og mange som vandret, men det syntes å være bedre enn nye sterile, oppbevaringssiloer.
Jeg nevnte Danmark. Jeg har sett både både godt, meget godt og ganske dårligt der. Men jeg tror det er langt bedre å bli gammel i Danmark enn i Norge.
Jeg er oppgitt over at vi ikke klarer å gjøre det bedre.
Er det ikke noen politikere med visjoner og vilje?

Oddbjørn Stabbforsmo

5. april 2011 - 8:32

Ikke bare mangel - fravær av empati

I vår lille kommune har jeg sittet som gissel de siste fire årene i "komite for helse og omsorg". Samtlige år har vært preget av krav om nedskjæringer og kostnadskutt i denne sektoren samtidig som nye prestisjeinvesteringer for de som satser på eliteidrett blir gjennomført uten noen økonomiske reservasjoner, og ofte utenfor vedtatt kommunal økonomiplan.
Holdningsforskjellene til satsingsområder er åpenbare og avdekker den egoisme som preger samfunnet ellers.
De som fra før av har hånd om mye, skal få mer.
I eldre- og sykeomsorgen er det selvsagt heller ikke direkte nød, men mange bevegelseshemmede og kronisk syke både på kropp og sjel sitter inne på sine respektive rom 365 dager i året uten noe tilbud om ombringertjeneste og aktivisering.
Bare det å få litt sosial kontakt, vil etter min mening kunne berike livet til disse som ofte ikke har egen og stor økonomi å stille opp med.
Gjennom de 3 siste årene har jeg forsøkt å få organisert tilbud om uttransport av rullestolbrukere, dog uten å få noen som helst reaksjon, enn si så pass som svar på direkte spørsmål i saken.
Man må unektelig stille spørsmålet: Har politisk arbeid noen hensikt når administrasjonen kjører løpet etter eget forgodtbefinnende.

5. april 2011 - 13:13

Har politikken.........

Har politikken slik den er i dag utspelt sin rolle?
I dag er politikken bygdt opp slik private bedrifter er. Det set ein elite i kvart parti som setter opp dagsorden mens dei som set lenger nede og vil gjera ein jobb er fanga i eliten sitt garn. Dei politiske elitene er meir opptekne av å konkurera seg i mellom en å skape politiske verdier.
Vi lever så og seie i eit norsk tryggleikshysteri og tyranni om vi skal kalla ein spade for ein spade.
I lyse av denne styreforma bruker dei tryggleiks propagandaen til å forsvara at dei heller må bruke penger våre til å bygga opp spesialisttjenester,ekspertbyråkrati og det dei meiner er viktige stillinger i samfunnet. I lyset av dette blir mennesker til produkter, der dei ser på lønnsomheita kvart menneske er i stand til å bidra med til samfunnet.Då blir slike som eldre,kronikarar og dei med psykiske lidingar ikkje av stor intresse. for krossferden i form av kvit tornado som feier gjennom landet . Den kjensla av tryggleik vi hadde, er om gjort t til å vera klam og autoritær.
Vi må utsetja oss for stor resiko om vi skal kjenna at vi lever.
Då blir dei samfunnet kaller "svake grupper" endå svakare, vi får fleire med psykiske lidingar, meir ensomme ol. Men kva gjer det ?Då tjener medisin industrien godt , det går som det susser. Det offentelige har full kontroll og styrene i Stoltenbergs bedrift "Staten" bestemmer kva du skal like av mat,aktiviteter, korleis du skal tenke ,sjå ut osb.