ABC Nyheter

Etter at det ble påvist tuberkulose hos en pasient, ble 72 ansatte undersøkt for sykdommen, og det ble påvist smitte hos ni av de ansatte, melder NRK.

– Sykdommen er ikke aktiv hos noen av de ni. De følges opp, men de kan leve helt normalt og gå på jobb. De er ikke smittebærende selv om de har basillen i kroppen, sier smittevernlege Torunn Nygård ved Nordlandssykehuset til NTB.

Statistisk utvikler én av ti smittede sykdommen.

Klinikksjef ved medisinsk klinikk ved sykehuset, Geir Tollåli, forteller til NRK at de ni har reagert litt ulikt, men at alle tok beskjeden med fatning.

Det var i november at en pasient med smittsom tuberkulose var innlagt på sykehuset i Bodø. Først noen dager etter innleggelsen ble det oppdaget at han hadde smittsom tuberkulose.

– Årsaken var at pasienten er etnisk norsk og ikke tilhørte noe miljø med forhøyet fare for smitte. Derfor mistenkte man ikke at han hadde tuberkulose, forteller Torunn Nygård.

Følges tett

Ifølge sykehuset vil det ikke bli behov for vaksinering av personer i nær omgangskrets med de smittede. De smittede vil bli fulgt tett opp. Dersom noen av dem viser tegn til å utvikle sykdommen, vil de bli isolert i to uker og bli satt under behandling.

– Det finnes en god behandling, og de vil i tilfelle bli friske. Men behandlingen er langvarig, man må behandle pasienten i minst et halvt år, og pasienten må ta mange tabletter, sier Nygård.

Tuberkulosesmitten har økt i Norge de siste årene, i takt med den økte innvandringen. Årlig diagnostiseres det rundt 400 tilfeller av sykdommen i Norge. I 2009 sluttet myndighetene med massevaksinering av barn mot tuberkulose, den såkalte BCG-vaksinen. I dag vaksinerer man bare enkelte risikogrupper, deriblant personer med opphold i land med høy forekomst av tuberkulose, helsepersonell og andre arbeidstakere med særskilt risiko for smitte.

Torunn Nygård mener det ikke er noe som tilsier at man bør starte med massevaksinering igjen.

– Selv om vi har økende innvandring og økt smitte, så synker smitten blant etnisk norske. Det smittes innad i familier og i den nærmeste omgangskretsen til den smittede, men det er nærmest ingen smitte på tvers av etniske grupper, i skoleklasser, på arbeidsplasser og i vennekretser, så det er ikke noe som skulle tilsi at man skulle trenge det. BCG-vaksinen gir heller ikke gir særlig god beskyttelse, sier Nygård. Alle de ni smittede på sykehuset i Bodø var vaksinert.

– Man ville bare unngått ett til to smittetilfeller i året ved massevaksinering. Det svarer seg ikke med tanke på det store kostnadene med massevaksinering, sier hun.

Dødelig

På verdensbasis regnes fremdeles tuberkulose som en av verdens mest dødelige sykdommer. Ifølge et estimat fra Røde Kors fra 2010 dør det ett menneske hvert 20. sekund på grunn av tuberkulose.

– Det er mest tuberkulose i Afrika sør for Sahara, i Asia og i Øst-Europa, og det er i de samme områdene hvor det er mye hivsmitte og hvor det er dårlig tilgang på helsevesen. Det er grunnen til at det er så høy dødelighet på verdensbasis, sier Torunn Nygård.

I disse områdene er resistente varianter av sykdommen blitt en økende trussel, men dette er ikke et problem i Norge, ifølge Nygård.

(©NTB)