ABC Nyheter

En tverrfaglig gruppe fra Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen og Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland universitetssykehus står bak studien som viser at dersom mor har en genvariant som gjør henne mer utsatt for svekket serotoninproduksjon, er det økt risiko for at barnet får ADHD senere i livet. 

Det melder forskning.no.

Hormonet serotonin er en nevrotransmitter som er viktig for en rekke fysiologiske funksjoner i menneskekroppen, og som spiller en viktig rolle under fosterutviklingen, særlig utvikling av hjernen.

Mutasjoner gir mindre serotonin

Forskerne i Bergen har studert genene til 459 pasienter med ADHD, 97 av deres familiemedlemmer og en gruppe på 187 kontrollpersoner uten ADHD.

Forskerne fant mutasjoner på to gener som styrer produksjonen av hormonet både i hjernen og i perifert vev som for eksempel plasma. Mutasjonene ga lavere produksjon av serotonin.

Studien viste at barn av mødre med mutasjoner i det sistnevnte genet, hadde mellom 1,5 og 2,5 ganger høyere risiko for ADHD enn barn i en kontrollgruppe eller barn som hadde fedre med slike mutasjoner.

- Har lett lenge

– Forskere har i mange år lett etter såkalte ADHD-gener, uten å finne noen entydige koblinger. Det interessante med denne studien er at vi ser at mors genvarianter kan spille en rolle uten at barnet nødvendigvis arver disse, forteller Anne Halmøy, spesialist i psykiatri og stipendiat i det norske prosjektet.

– Det handler heller om at genvariantene påvirker forholdene i livmoren og dermed barnets utvikling, forteller Anne Halmøy, spesialist i psykiatri og stipendiat i prosjektet.

Ifølge forskerne er det snakk om sjeldne mutasjoner som rammer mellom én og to prosent av befolkningen, men som kan ha stor innvirkning på fosteret. Studien viser altså at gener kan ha en indirekte ADHD-effekt.  

– Disse mutasjonene er imidlertid verken nødvendige eller tilstrekkelige for at et barn skal utvikle ADHD, sier forsker Stefan Johansson.

Forsker Anne Halmøy forklarer videre at tidligere studier i stor grad har lett etter genetiske varianter som er overrepresentert blant personer med ADHD.

- Men hvis man finner en slik variant, har man ofte ikke klart å finne ut hvordan den egentlig henger sammen med ADHD.

– Vi har vist at et gen har en direkte effekt på serotoninproduksjonen, og at den igjen øker risikoen for ADHD, sier Halmøy.

Også britisk studie med genlink

I forrige uke kom en britisk studie som linket ADHD til gener. Forskerne hadde analysert DNA-sekvenser fra 366 barn med ADHD-diagnose. Prøvene ble sammenlignet med prøver fra over 1000 mennesker uten lidelsen.

De fant ut at 15 prosent i ADHD-gruppen hadde store og sjeldne variasjoner i sitt DNA, mot kun 7 prosent i kontrollgruppen, melder BBC. 

De britiske forskerne mener selv at de har funnet den første direkte linken mellom ADHD og gener.

Les mer om helse i ABC Nyheter.