ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Over 500 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. Det er dobbelt så mange som årlig dør i trafikken.

Og for hver person som tar livet sitt, sitter noen igjen i en fortvilet situasjon.

- Selvmord berører flere enn vi tror. Hvis vi regner minimum ti pårørende per selvmord – og det er et veldig forsiktig estimat – så er det altså tusenvis av mennesker som blir berørt av denne traumatiske problematikken hvert år.

- Selvmord er et samfunnsproblem, sier Lillian Erichsen til ABC Nyheter.

Hun trådte 1. februar inn i rollen som generalsekretær i LEVE - og denne våren har organisasjonen tiårsjubileum.

Å dele erfaringer

LEVE er en organisasjon for etterlatte ved selvmord. En av grunntankene er at de som opplever å miste noen på denne måten, skal få snakke med andre som har opplevd det samme:

- Forskning viser at hvis du og jeg har opplevd det samme så lytter vi til hverandres erfaringer på en annen måte, enn i en samtale mellom en profesjonell og en klient.

- Veldig mange trenger begge deler, disse samtalene er et supplement til den profesjonelle hjelpen, forklarer Erichsen.

I løpet av tiåret har LEVE bygget seg opp til en landsomfattende organisasjon med fylkeslag i alle fylkene. LEVE har utdannet sorgruppeledere - og lokalt arrangeres kafeer og sorggrupper, der folk kan møtes og prate.

- Denne viktige arenaen hadde man ikke for ti år siden, sier Erichsen.

- Får ikke den hjelpen de trenger

LEVE har også tatt initiativ til et nasjonalt nettverk for hjelpetjenestene som blir berørt av selvmord. Til nå består nettverket av leger, sykepleiere og psykologer – men det skal utvides, forklarer Erichsen. Målet er å få til et tverrfaglig samarbeid for å fordele oppgaver og sikre at de etterlatte får den hjelpen de trenger.

- Det er jo ikke til å stikke under stol at det er tilbakemeldinger fra etterlatte om at de får ikke den hjelpen de trenger. Det holder ikke å si: «Her er kortet mitt, ring hvis det er noe».

I samarbeid med forskere har organisasjonen bidratt til å samle kunnskap om hva de etterlatte etter selvmord faktisk trenger fra hjelpeapparatet.

- Det at folk takler dette forskjellig er veldig viktig, det er ikke en ensartet gruppe som reagerer likt, sier Erichsen.

- Men informasjon, ved siden av støtte og omsorg, og hjelp til alt fra praktiske ting til å vite hvor man kan gå og snakke med andre som har opplevd det samme, det er sånne behov som går igjen.

Selv om tilbudet til etterlatte har blitt bedre, er informasjonsbehovet rundt selvmord fremdeles stort. Det fikk Erichsen nylig erfare.

Man forstår ingen ting og blir veldig opptatt av hvorfor. Hvis man i tillegg skal føle en samfunnsmessig fordømming av det, så blir det ekstremt tungt.

Da LEVE var med å arrangere lansering av boken «Etter selvmordet – veien videre» på Litteraturhuset i Oslo var pågangen enorm.

- Vi satte inn en liten annonse i Aftenposten. På dagen endte vi opp med å måtte flytte arrangementet til et større rom – og likevel måtte vi avvise over hundre mennesker.  

- Det sier noe om at dette temaet er underkommunisert, sier Erichsen.

- Må ikke være tabu

For selvmord er fremdeles tabubelagt i 2010. Men det må ikke være slik, mener Erichsen.

- Jeg tenker at hvis LEVE gjør en god jobb, så kan det bli like enkelt å si at ens kjære er borte på grunn av selvmord, som å si at ens kjære er borte på grunn av en ulykke eller sykdom, sier hun.

Erichsen mener at tabuet har gjort det vanskeligere for etterlatte å komme videre i livet – fordi det har vært mye skyld og skam knyttet til selvmord.

- Mange etterlatte sitter igjen med spørsmål om hvorfor. I noen tilfeller kan selvmordet være mer forstålig, man kan forstå at noen ikke orker veldig mange vanskelige utfordringer i livet, men i andre tilfeller kommer det som lyn fra klar himmel. Man forstår ingen ting og blir veldig opptatt av hvorfor. Hvis man i tillegg skal føle en samfunnsmessig fordømming av det, så blir det ekstremt tungt.

- Jeg tror at det vil lette de etterlattes situasjon om de føler at ikke skyld og skam er det som stenger for å komme seg videre.

Nettopp dette med å bygge ned stigmaet knyttet til selvmord, ser Erichsen som en viktig oppgave for LEVE å jobbe videre med i årene som kommer. Hun er positiv til at selvmord omtales oftere i mediene enn før, men advarer mot det hun kaller å «krafse i caser».

- Medienes rolle her er svært viktig. Det er viktig at man har en iboende respekt for den vanskelige situasjonen etterlatte er i.

- At folk velger å stille opp for å fortelle sin historie, for å belyse at de aldri kommer over det, men at de kommer gjennom det - det tror jeg er viktig, sier Erichsen.

Møtes på nett

Et annet viktig satsningsområde er å skape en ny arena for barn og unge som berøres av selvmord. Unge LEVE eksisterer allerede og flere av fylkeslagene har ungdomsrepresentanter, men nå skal de satse på internett.

- Vi hadde oppstarten på et prosjekt nå nylig, der vi skal ta i bruk virtuelle rom og nye medier, hvor ungdom kan møtes og dele erfaringer, gleder og sorger.

- Det er en mer naturlig møteplass og en mer naturlig måte for dem å kommunisere om dette.

- Vi må også jobbe mer med å inkludere etterlatte fra andre kulturer, sier Erichsen.

Sistnevnte blir temaet for Verdensdagen for psykisk helse som LEVE arrangerer til høsten.

Les også: Nettchat skal hindre selvmord

- Altfor mange tar sitt eget liv

Selv om LEVE hovedsakelig er en organisasjon for etterlatte, ser generalsekretæren det som en viktig del av arbeidet å ha fokus på forebygging.

Mens selvmord var langt mer utbredt på 70- og 80-tallet, så man en nedgang på 90-tallet og de siste 15 årene har antallet som tar selvmord i Norge vært nokså stabilt.

Ifølge Erichsen er det en myte at Norge, som stadig kåres til verdens beste land å leve i, også ligger på verdenstoppen når det gjelder selvmord.

- Vi er ikke på toppen. Men det er altfor mange som tar sitt eget liv. Her må vi jobbe helsefremmende og forebyggende for at det ikke skal skje, sier Lillian Erichsen i LEVE til ABC Nyheter.

Les også: - Ryggskader øker risikoen for selvmord