DÅRLIGERE TILBUD: Bård Lilleeng, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, er ikke fornøyd med ventetidsutviklingen i helseregionen. (Arkivfoto: Scanpix)

- Økte ventetider, dårligere tilbud

Pasientene måtte vente lenger på behandling i Helse Sør-Øst i 2009 enn året før. -Det må bety at tilbudet er blitt dårligere, ifølge helseregionen.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 6

Tekst:

Lørdag 20.03.2010, kl. 18:23


Mer om saken

«Rettighetspasientene» har krav på å få fastsatt en individuell frist fra spesialisthelsetjenesten for når man senest skal få behandling. Fristen skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Hvis pasienten likevel ikke får den nødvendige helsehjelpen innen den frist som er satt, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra private tjenesteyter eller i utlandet. Det regionale helseforetaket har plikt til å dekke kostnadene til behandling ved et annet sykehus. Pasienten kan henvende seg direkte til Rikstrygdeverket, som ved fristbrudd har ansvar for å finne et egnet behandlingssted. Rikstrygdeverket kan benytte offentlige og private sykehus i Norge, så vel som tjenesteytere i utlandet.

«Rettighetspasienter» har rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det ikke finnes et egnet medisinsk tilbud i Norge.

Kilde: Helsedirektoratet

(ABC Nyheter): I landets største helseregion, Helse Sør-Øst, økte ventetidene på flere områder i 2009, sammenlignet med 2008.

Og i årsrapporten fra helseregionen heter det:

«Når den gjennomsnittlige ventetid for rettighetspasienter har økt, må det bety at tilbudet er blitt dårligere».

- Vi er ikke fornøyd med at gjennomsnittlig ventetid i fjor økte litt på flere områder, og vil i år har ha stor oppmerksomhet på å få ned ventetidene igjen, sier Bård Lilleeng, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF til ABC Nyheter.

Han understreker at regionen fremdeles har kortest gjennomsnittlig ventetid sammenlignet med de andre helseregionene i landet, og at ventetiden i fjor ble kortere innen psykisk helsevern for barn og unge.

Størst økning for de mest utsatte

Det er pasienter innen somatikk, psykiske helsevern for voksne og rus som har opplevd økte ventetider.

Og det er rusbehandling som har hatt den klart største økningen i ventetid. I 2008 var ventetiden i overkant av 60 dager, mens den ved siste årsskifte hadde økt til 69 dager.

- Til tross for at vi styrket ressursbruken på dette området med 13 prosent fra 2008 til 2009, økte ventetiden i samme periode. Hovedårsaken var trolig at antall nyhenviste økte med 14 prosent i samme periode, sier Lilleeng.

Han viser til at det sommeren 2010 vil bli åpnet en egen rusakutt i Oslo, og at en midlertidig rusakutt ble åpnet ved Oslo universitetssykehus allerede i desember 2009.

- Dette vil forhåpentligvis påvirke ventetidene i positiv retning, og vil være en betydelig styrkning av tilbudet til våre kanskje aller mest utsatte pasienter, sier Lilleeng.

Kontroller hos fastlegene

I årsrapporten beskriver Helse Sør-Øst en situasjon der det er kapasitetsproblemer innen mange somatiske fagområder. Og pasienter som ikke blir definert som «rettighetspasienter» (se boks til høyre), må vente stadig lengre på behandling. 

Samtidig har altså ventetiden økt også for rettighetspasienter innen somatikken. Pasienter i denne gruppen måtte i gjennomsnitt vente 2 dager lenger i 2009 enn i 2008.

- Framover vil vi satse mye på poliklinikkene, fordi de fleste pasientene venter på poliklinisk utredning og behandling. I tråd med samhandlingsreformen bør slike kontroller i større grad utføres av fastleger og avtalespesialister, slik at vi frigjør kapasitet på poliklinikkene for nyhenviste pasienter, sier Lilleeng.

- Skaper nye køer

- Hvordan kan dere forklare at ventetiden øker - og at tilbudet dermed blir dårligere - på tross av økt ressursbruk?

- Det er trolig flere årsaker til utviklingen. For å arbeide bedre med ventetidene arbeider vi med å skaffe oss bedre oversikt over hvem som venter og hvorfor.

- Rusområdet er et eksempel på at nye behandlingstilbud også skaper nye køer. Før rusreformen i 2004 var rusmisbruk en lidelse som hørte inn under sosiallovgivningen. Nå er dette en prioritert pasientgruppe i spesialisthelsetjenesten, sier Lilleeng til ABC Nyheter.

Les også

Lesernes kommentarer

Jørn Svendsen

20. mars 2010 - 20:57

Store forventninger

Skal man fra myndighetenes side snart snakke mer om helseforebygging i stedet for å rette alt inn på reparasjoner av skader?
Skal folk få opplyst at man også må ta vare på seg selv og at legene og helsevesente ikke kan reparere alt - selv om de er veldig gode teknikere?

Asbjørn Ole Mythen

21. mars 2010 - 10:41

helse sør-øst.

Det blir sånn når blårussen tar styring,mere bonuser og honurarer konsulenter og systemer.Pasienten blir det sekundere.
helseforetakene funker ikke og politikerene ser ikke at den måten det er lagt opp på er feil.skam å innrømme at det var en tabbe.
la oss få inn private aktører,dette holder ikke.

21. mars 2010 - 11:58

Grunnlag for neste valg og neste!

Helse er jo en av de mest populere valgtemaer i moderne tid. Hvis de ikke hadde dette å prate varmt om i valg etter valg,hva skulle de da finne på? Det er jo en av de få ting som de fleste av oss kan samles om. Den dagen det problemet er løst,sitter de igjen med skattelette,eldresaken og skole som valgflesk. Noen valgår vil de jo kunne ta i bruk arbeidledigheten,men det er jo noe som er for ustabilt til å bli en fast valgkampsak.Det er jo så mange partier som trenger en samlende sak,for det er jo så vanskelig å trekke velgermasser på noe annet. Ikke fullt så viktige saker,kan jo skape splid.Da vil man jo kunne miste velgere. Så det vil ikke bli gjort noe reelt vi kan bli fornøyd med i de viktiske sakene.For da må jo politikerene ut i samfunnet, for å finne noe stort å samlende til nye valg. Da må de se og lytte,noe som må være ett helvete for disse pratemaskiner.

Jørn Svendsen

21. mars 2010 - 12:33

Selvsagt har Joakim Holand

Selvsagt har Joakim Holand rett i at folks forventninger til at helsenorge kan utrette "mirakler", har økt voldsomt gjennom massive lovnader i rekker av valgkamper.
Vi ser at skuffelsen er veldig stor når en lege eller et sykehus gjør en feil eller eller stiller feil diagnose. Dette er svært tragisk når det får et fatalt utfall.
Tror folk skal se mer realistisk på det og ta mer ansvar for egen helse på lang sikt. Vi kan ikke forvente at politikerne tar det ubehagelige ordet "forebygge" i sin munn i neste valgkamp heller. Ordet som de tror vil skape velgerflukt. Vi må gjøre det selv.

23. mars 2010 - 14:05

Enig Jørn,men...

Folk bør ta litt mer ansvar for sin egen helse. Der er jeg helt enig,men når vi må innom det norske helsesystemet så bør vi forvente en trygg og køfri behandling.Jeg jobber i et yrke med strenge helsekrav og disse krav har myndighetene bestemt.På mine besøk hos legene igjennom 30 år,har jeg lagt merke til en stor forandring. Før kom jeg inn til legen og satte meg ned og vi hadde en kort samtale før han tok div.tester og undersøkelser,så pratet vi litt om hva jeg burde passe på framover,mens han fylte ut min helseerklæring.Det hele ble gjort på 25-30 min,så var det ut og værsegod neste. Det forandret seg,som årene gikk. Nå ser man en person komme ut fra legen sitt kontor og må vente noen minutter eller fler på å komme inn selv. Legen sitter foran pc skjermen og ber deg sitte ned og begynner å stille spørsmål som pc`n vil vite.Så en kjapp runde på benken med lytte,puste og det som hører med,før legen setter seg foran pc`n igjen og sier noe til meg,med øynene klistret til skjermen.Jeg er påkledd og ute av kontoret og det har tatt 12-15 min. Etter att jeg har tatt på yttertøy og gitt personalet i resepsjonen adressen de skal sende regningen,er jeg ute,uten å ha hørt værsegod neste. Jeg sitter med det inntrykket att legene og resten av helsevesenet ikke har tid til oss lenger,for våre myndigheter har i sin visdom og makt gjort helsevesenet til en instutisjon til glede for byråkter og embedsmenn og ikke en plass for oss å bli frisk.Det er jo sinnsykt så mye skjemaer og div.annet som legene har blitt pålagt,att de har ikke tid til oss mer. Det er i dette stresset som feil oppstår. Men nå har jeg funnet meg ett legesenter som står utenfor fastlegeordningen,så nå får jeg time på dagen og legen har tid til meg igjen.Heldigvis er det ikke ofte jeg må dit,utenom de pålagte kontroller.

Elisabeth Andersen

21. mars 2010 - 18:23

Legg vekt på...

Det som står i slutten av artikkelen, - " Hvordan kan dere forklare at ventetiden øker - og at tilbudet dermed blir dårligere - på tross av økt ressursbruk? " .... Der de svarer med å si at de vil prioritere å finne ut hvem som venter og hvorfor..... ?!!!? Dette er en klar omgåelse av spørsmålet. Samtidig som de indirekte svarer at ressursene går til byråkrati, og at det er byråkrati som prioriteres også i fremtiden!
I stedet for å bruke ressursene på noe vettugt som å ansette flere folk, utvide avdelinger ol. Så skal pengene gå til å finne ut hvem som venter... Hva som så gjøres...? Vanligvis ingenting. Poenget er at sykehusene trenger køene. Og politikerene trenger dem også i sine valgkamper. Derfor all denne omgåingen, og tilsynelatende "jobbingen" med problemet. Sykehusene trenger køene slik at de alltid har en unnskyldning for å be politikerene om mere penger! Dette ble gjort veldig klart da en lege som var ansatt ved et lite sykehus, bestemte seg for å gjøre noe med køene lokalt, og startet eget legekontor. Han fjernet køen på to måneder, og fikk deretter klar beskjed om å pakke sammen. Han mistet legelisensen som en følge av dette....! Dessuten så trenger alle byråkratene noe å tilsynelatende "gjøre", og køer holder både NAV og sosialkontorene sysselsatte... Så forebygging eller ikke..., køene kommer aldri til å forsvinne....!