Seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo skadelegevakt mener at skader kan være et tegn på et sunt samfunn. Foto: Andreas H. Lunde / ABC Nyheter

Mener skader er sunt

Overlegen ved Oslo skadelegevakt mener at personskader er et tegn på et sunt samfunn.

Skadestatistikk fra Oslo legevakt

Alle tall er per år

Voldsskader: 3.500

Villet egenskade: 500

Ulykkesskader: ca. 50.000:

  • Bolig, inne: 27 %
  • Sport/idrett: 18 %
  • Vei/gate/fortau: 15 %
  • Arbeid: 10 %
  • Trafikk 8 %
  • Bolig, ute: 7 %
  • Friluftsområde: 7
  • Skole: 5 %
  • Barnehage: 2 %¨

Spesielle skader:

  • Fotball: 3.500
  • Sykkel: 2.000
  • Bitt: 600
  • Dansing: 250
  • Trampoline: 220

(ABC Nyheter): Seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo skadelegevakt har sett seg lei på skadehysteriet i Norge.

- Vi behandler 3500 fotballskader hvert år. Vrikket ankel er den vanligste fotballskaden, men vi ser alle mulige typer, fra kutt over øyet til knekt nese, sier han.

Og han mener det bør være såpass.

- Vi vil gjerne ha 10.000 fotballskader i året hvis det samtidig betyr at flere spiller fotball. All aktivitet er av det sunne, og vi vil gjerne ha folk opp av sofaen.

- Vi vil jo at folk skal hoppe i trampoline, selv om enkelte skader seg. Det er sunt og det er godt for den motoriske utviklingen. Antallet skader har bare med aktivitet å gjøre, og som oftest er det ikke farlig.

To typer skader

Han deler skadene i to typer: De med positivt fortegn er de som kommer fra en positiv aktivitet, som aking, ski, fotball, sykling.

- De skadene skal man ha, og de må man regne med. Vi vil jo at folk skal hoppe i trampoline, selv om enkelte skader seg. Det er sunt og det er godt for den motoriske utviklingen, hevder overlegen.

Så har vi skadene med negativt fortegn. Dette kan være skader fra slåsskamper eller fall på et glatt fortau. Det er disse han vil begrense.

Hos If skadeforsikring ligger antall personskadesaker på omtrent det samme nivået som det har gjort de siste årene. Selskapet håndterer rundt 15.000 store og små saker. Det meste av dette er bilforsikring. Resten er vanlig ulykkesforsikring, reiseulykke og yrkesskadesaker.

- Men de fleste skadene ser ikke vi noe til. Det er ikke forsikringssaker hvis skadene ikke gir varige men, eller hvis det ikke er særlig med behandlingsutgifter utover egenandel, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If.

Handler om å leve

Melhuus nevner aking som et eksempel på at skadehysteriet bærer galt av sted. Skadelegevakten ser en god del akeskader. Det har ført til at man ville innføre akebegrensninger, med blant annet restriksjoner i Korketrekkeren i Oslo.

-  De fleste har bare moro av aking, og at noen skader seg må vi bare leve med. Det er jo det som er å leve.

Og nettopp dette skriver Helsedirektoratet om i rapporten «Skadebildet i Norge» fra 2007:

«Vi kan ikke og skal ikke fjerne alle farer. Særlig barnet trenger å utsette seg for farer for å lære å mestre. Dersom barnet ikke utsettes for farer vil en viktig del av livet bli borte. Når man mestrer farer man utsetter seg for frivillig, vil en bli belønnet med glede, lykke og følelse av selvrealisering. Imidlertid kan en konsekvens etter å ha utsatt seg for farer etter tatt risikoer være at man skades eller i verste fall dør. Denne dobbeltheten i risikotaking er en utfordring når vi planlegger og gjennomfører forebyggende tiltak, særlig overfor barn.»

Julebordmyte

Levekårsundersøkelsen i 2007 viser at nesten 15 prosent av den voksne befolkningen ble utsatt for ett eller flere tilfeller av vold, trusler, tyveri eller skadeverk i løpet av ett år. 5,5 prosent ble utsatt for vold eller trusler, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk.

Skadelegevakten behandlet 55.000 skader i fjor. Av disse var 3.500 voldsskader. Overlegen avviser det som en myte at voldsskadde velter inn døra under julebordsesongen,

- I motsetning til det mange tror, slåss ikke folk spesielt mye i julebordsesongen. Folk slåss til alle tider.

Avokadoskader

Aktiviteten ved skadelegevakten denne vinteren har vært helt gjennomsnittlig. På grunn av all snøen hadde de forventet langt flere skader.

- Det burde vært optimale forhold for skader, så det er nesten litt skuffende, ler han.

- Det er bare fantasien som setter begrensninger for hva folk skader seg på. For eksempel får vi inn mange hvert år som skjærer seg når de skal fjerne avokado-steinen. Det burde følge med et skriv der det står at man ikke skal bruke kniv når man fjerner steinen, sier han spøkefullt.

Lesernes kommentarer

Helt enig

Jeg må si meg enig med denne overlegen. Skader som skyldes aktivitet på fritiden er tegn på sunnhet. Vi kan ikke overbeskytte oss fra alle småskader, barn må lære at hvis de klatrer i et tre og faller ned så gjør det vondt og det blir et sår. I dag er det nesten hysteri hvis et barn får et skrubbsår i barnehagen under lek hos enkelte. Det skal være slik og slik under et huskestativ slik at barnet ikke skader seg, (les faller av husken og får et skrubbsår). Ved å få et sår og tåle litt smerte herdes barnet, og det samme gjelder ungdom og voksne under aktiviteter på fritiden. Mennesket er skapt for å ha spenning i livet, og med spennende aktiviteter kommer også sjansen for skader.

Svinefu

Lurer på hva Folkehelseinstituttet sier til dette?
"De fleste klarer fysisk aktivitet bra, men for noen få kan det være dødelig."
"Derfor går vi nå ut og annbefaler vaksine mot fysisk aktivitet"
"Sofa er best!!"

Hvordan fjerne en avocadostein uten at fingertuppene blir med.

Avocadospising er en veldig positiv aktivitet, men jeg mener likevel det er fullt mulig (og ønskelig) å redusere avocadoskader i befolkningen. Eget eller andres blod i maten er dessuten lite apetittlig, og kan få folk fra å spise avocado igjen...

FORARBEID:
Lagre avocadoer i kjøleskap. Ta bare ta ut så mange ad gangen du planlegger å spise. Disse tas ut to-tre dager før planlagt spising, alt etter hvor harde de er i utgangspunktet, og hvor varmt du har det på kjøkkenet. Når avocadoen er MYK, men ikke blaut, er den klar til å spises. Kjøttet har da konsistens omtrent som feta-ost eller litt mykere.

ÅPNING:
Legg avocadoen på skjærefjøla, hold kniven som om du skal skjære brød og skjær ned, inn til steinen. Vend avocadoen slik at snittet går hele veien rundt. Hold fingrene på v hånd unna kniven. Fjern så den øvre halvdelen ved å vri de to halvdelene i motsatt retning.

FJERNING AV STEINEN:
Legg halvdelen med steinen på skjærefjøla, med steinen opp. Hold fast med v hånd i enden av avocadoen og bruk en skarp, litt tung kniv nesten som en øks ned i steinen, (men ikke så hardt), slik at kniven blir sittende fast i steinen. Vri kniven til siden mens du holder igjen avocadoen på benken - Og VIPS, er steinen løsnet, og sitter i stedet fast i kniven!

KASTING AV STEINEN:
Snu kniven slik at steinen står opp, og slå steinen mot kanten av vasken el lignende. Plukk opp steinen og putt den i den organiske søpla.

Fjerning av steinen fra kniven ved å bruke fingrene anbefales IKKE, da fettet kan få fingrene til å gli. Blodig guacamole er, som sagt, lite apetittvekkende!

TILBEREDNING:
Mos avocadoen med litt finhakket løk, salt, pepper og sitronsaft. Det er nydelig på brødskiva eller som tilbehør til det meste.

GOD APETITT!

Ja dette er ikke noe nytt

En gang i tiden, før alle ble overbeskyttet og ungene måtte gå til sengs med hjelm. Da var vanlig å skade seg. Mange av oss lever da enda.
Jeg er helt enig.

Bra!

Synes det er veldig bra at det reises debatt rundt dette! Skadene man får av aktivitet er som regel raskt leget... Skadet man får av stillesitting er det mye mer problematisk! Det blir fort et rent helseproblem. Barn har godt av aktiv lek og å slå seg litt innimellom! Få har dødd av et arm- eller benbrudd. Selv har jeg utallige arr rundt om på kroppen fra lek i barne- og ungdomsårene. Da jeg var liten var det nesten umulig å få oss inn til leggetid fordi vi skulle ake, klatre, sykle eller noe annet spennende. Nå må vi sette begrensninger på tid foran TV, spill, data og andre mer eller mindre usunne interesser. Nå høres jeg vel veldig gammel ut, men jeg er i grunn ikke det :) Synes bare utviklingen er litt trist på dette området.

Overbeskyttelse.

Ser jo også den samme tendensen vedd bilkjøring. Myndighetene burde ha den samme holdningen der, men selvfølgelig satse på å luke ut uegnede sjåfører, i større grad enn i dag.
Det bør jo heller ikke kun satses på redusert fart og midtdeler, men heller differensiert fart, og 4-felts veier(dette har jo folk betalt for allerede, uten at det skal være behov for ekstra bompenger).
Dersom hastigheten på norske veier, fortsetter å gå ned, vil vi snart ende opp med samme gjennomsnittshastighet som det var på veiene i 1930. Det kan vel neppe kalles fremskritt eller utvikling, men passer veldig godt inn i det rødgrønne bildet, om å kontollere alt og alle, i størst mulig grad.

Gudene må vite hvor mange ganger

jeg har sydd, fra øyenbryn til fingrer, hender og føtter...

Knekte bein har det ikke vært så mange av, bare en arm, en fot og noen ribben.....

Forstuinger har jeg heller ikke antallet på... Skrubbsår og blod fra all slags aktivitet var noe vi ikke brydde oss om, selv om foreldrene syntes det kunne gå noe hardt utover klærne litt for ofte...

Hoppe med ski fra høye berg, jo høyere jo bedre. Renne bratte bakker så bratte at det lignet mest på fritt fall var gøy...

Utløse små snøras og renne oppå de var sport, men vi viste nøyaktig hvor grensene gikk. Vi kjente knekkelydene i snøen og følte når det var fare på ferde og trakk oss unna...

Om sommeren var det klatring i trær og fjell, og det var nok det beste at foreldrene aldri fikk vite hva vi gjorde....selv om de ante av egen etfaring...

Rafting i grisetrau ned fosser og stryk var kjempemoro, med opplevelser man helst ikke snakker for mye om...

Så ja, dette burde ha vært obligatorisk også i dag. Alle brukte sykkel, og ingen brukte hjelm... Legen ordnet det meste vi mente han burde ta seg av fra de fleste sportsgrenene...

Hjemmelagde 4-5-6 manns-kjelker som akkurat smatt forbi møtene biler i en fart man sannsynligvis ikke har lov til å kjøre i et motoriserte kjøretøy gikk alltid bra... takker være høyere makter sannsynligvis..... Hoppbakker hadde man heller ikke respekt for, jo større jo bedre......

I dag er det bare minnene og historiene tilbake, pluss interessene for friluftsliv og trene skrotten litt....

Skade

Kvifor har vi Nordmenn slutta å tenkje sjølv?...Det må alltid kome eit utsagn frå ein proffessor eller overlege av eit eller anna slag for at nokon skal tru på heilt naturlege,opplagde og sjølvsagde ting!!!Ting som vi alltid har visst,og som vi har gjort oss eigne erfaringar på,men som vi har gløymt??....

Skader

Man blir klok av skader..

usunne skader

Usunne skader

Mange av skadene på sykkel forteller ikke om et sunt samfunn. Det forteller mer om et samfunn vi ikke vil ha, med grådighet, likegyldighet, mangel på ansvarsfølelse.
Nesten alle hverdagssykler som er solgt de siste 10 år, har v –bremser. De er voldsomt kraftige, når man kommer i en situasjon som man trenger å stoppe fort, er det fort gjort å klemme for hardt på bremsen, Da stopper forhjulet, sykkelen tipper fremover, og møte med asfalten kan bli vanskelig. Noen lander på føttene, og smiler, men andre smiler kanskje ikke mange dager. Jeg tenker på de som møter bakken med hodet i asfalten, og brekker kjeven og slår ut tenner, eller de som brekker begge armene. De ene armen blir kanskje helt bra, handen fungerer. Den andre handen blir kanskje mye redusert resten av livet.
Dette er ille, når det går an å gjøre bremsene mye tryggere for ca 25 kr. Det er snakk om å redusere kraften til bremsen, det kan gjøres med liten fjær. Det blir ikke ABS bremser som på bil, men det blir mye tryggere,,,,, det er mange som trenger det. Alle andre deler til sykkel blir utviklet hele tiden, men bransjen mener at folk må lære seg å bremse. Bransjen tenker ikke en tanke på å lage hverdagssykkel som er trygg. Det er vanskelig å finne ord.
Sykkelskader er underrapportert, det fleste ulykker på sykkel er eneulykker. Etterlyser statistikk om skadetype og antall.

usunne skader

Mange av skadene på sykkel forteller ikke om et sunt samfunn. Det forteller mer om et samfunn vi ikke vil ha, med grådighet, likegyldighet, mangel på ansvarsfølelse.
Nesten alle hverdagssykler som er solgt de siste 10 år, har v –bremser. De er voldsomt kraftige, når man kommer i en situasjon som man trenger å stoppe fort, er det fort gjort å klemme for hardt på bremsen, Da stopper forhjulet, sykkelen tipper fremover, og møte med asfalten kan bli vanskelig. Noen lander på føttene, og smiler, men andre smiler kanskje ikke mange dager. Jeg tenker på de som møter bakken med hodet i asfalten, og brekker kjeven og slår ut tenner, eller de som brekker begge armene. De ene armen blir kanskje helt bra, handen fungerer. Den andre handen blir kanskje mye redusert resten av livet.
Dette er ille, når det går an å gjøre bremsene mye tryggere for ca 25 kr. Det er snakk om å redusere kraften til bremsen, det kan gjøres med liten fjær. Det blir ikke ABS bremser som på bil, men det blir mye tryggere,,,,, det er mange som trenger det. Alle andre deler til sykkel blir utviklet hele tiden, men bransjen mener at folk må lære seg å bremse. Bransjen tenker ikke en tanke på å lage hverdagssykkel som er trygg. Det er vanskelig å finne ord.
Sykkelskader er underrapportert, det fleste ulykker på sykkel er eneulykker. Etterlyser statistikk om skadetype og antall.