ABC Nyheter

Det samme fenomenet har vist seg ved tidligere pandemier. Pandemier dominerer såpass i smitteverdenen at det ikke «blir plass» til den vanlige influensaen.

Olav Hungnes koordinerer influensavirusovervåkingen ved Folkehelseinstituttet. Han kan ikke huske så lave tall for sesonginfluensaen på de 14 årene han har jobbet med feltet.

Rekordlavt

Siri Helene Hauge ved avdeling for infeksjonsepidemiologi sitter på tall som bekrefter inntrykket.

Folk sto i kø over hele landet for å bli vaksinert mot H1N1. Her fra Tøyensenteret i høst. Foto: Erlend Aas/Scanpix.

– Vi har ikke hatt så lave tall den første uken i februar siden vi begynte elektroniske registreringer i 1994, sier hun.

Den første uken i februar var det 0,6 prosent av de som oppsøkte legen som ble diagnostisert med influensa. Når tallet er 1,4 prosent bruker man å regne influensasesongen som innledet. Under pandemien i høst lå tallet mellom 14 og 15 prosent.

Pandemi fortrenger

De årlige sesonginfluensaene kommer av både influensavirus type A og B. Type B finnes bare hos mennesker. Den forårsaker ikke pandemier. Influensatype A finnes i mange utgaver hos dyr, særlig hos fugler. Når slike virus smitter mennesker kan de gi opphav til pandemier. Det kan skje når flertallet i en befolkning ikke har immunitet. Høstens pandemi hadde sin opprinnelse hos svin.

– Vi er ikke sikre på hvordan mekanismene virker, men virusene går åpenbart i veien for hverandre. Ett sterkt dominerende virus gir der og da mindre plass for de andre, sier Olav Hungnes til NTB.

Han tror høstens svineinfluensa har gjort det vanskeligere for sesonginfluensaen å få fotfeste.

Spennende

Virusforskere verden over synes utviklingen av svineinfluensaviruset er spennende å følge. Det er helt uvisst hvordan det nå utvikler seg videre.

– Det kan komme tilbake på senvinteren eller til neste vinter, men for å gi en ny stor epidemi må det trolig mutere en god del for å overvinne den betydelige immuniteten i befolkningen vår, sier Hungnes.

Han tror det kan ta tid før slike nye varianter av pandemiviruset gjør seg gjeldende. Andre land som har hatt mindre epidemi og færre vaksinerte har større sjanse for nye store bølger i nær framtid.

Kan bli ny sesonginfluensa

Men det er ganske sikkert at viruset blir vårt nye sesonginfluensavirus. Det har skjedd før. 

Virusene som forårsaket pandemiene spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957 og det som ga Hongkong-syken i 1969-70, etablerte seg alle etterpå som den nye sesonginfluensaen.

– Det spennende er om de type A-sesonginfluensavirusene vi har hatt i foregående år blir spilt helt ut over sidelinjen. Vi må bare følge med og se, være forberedt på ulike scenarier, sier Olav Hungnes. (©NTB)