
Slik vil de få ned sykefraværet
Ny IA-avtale
Arbeids‐og inkluderingsdepartementet oppnevnte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige administrative tiltak som vil kunne redusere sykefraværet.
Gruppen består av: Seniorforsker, professor Arnstein Mykletun, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen (leder)
Forskningsdirektør, professor Hege R Eriksen, Uni helse, Universitetet i Bergen
Seniorforsker, professor Knut Røed, Frischsenteret, Oslo
Fastlege Gisle Schmidt, Oslo
Fastlege Anette Fosse, Mo i Rana
Overlege Grete Damberg, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo
Fylkesdirektør Ellen Christine Christiansen, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo
Ass. direktør, professor Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, Oslo.
Regjeringen og partene i arbeidslivet forhandler i disse dager om en ny IA-avtale, som skal være på plass senest 1. mars.
Den første Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001.
Den 14. desember 2005 inngikk arbeids- og inkluderingsministeren, på vegne av regjeringen, en ny intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen har nå utløpt. Partene skal nå forhandle fram en ny IA-avtale, som etter planen skal være på plass 1. mars 2010.
IA-avtalen skal være et virkemiddel for å få til et mer inkluderende arbeidsliv og forebygge overgangen fra arbeid til trygd. Avtalen skal sette fokus på å redusere sykefraværet og uførepensjoneringen, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper i arbeidslivet.
(ABC Nyheter): Onsdag klokken 12.00 la ekspertutvalget som har jobbet med tiltak for å få ned sykefraværet, frem sine råd for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).
– Vi har jobbet hardt og intenst i to måneder med denne rapporten, sa utvalgets leder Arnstein Mykletun, som er professor ved Folkehelseinstituttet, da han overleverte rapporten på statsministerens kontor.
Statsminister Jens Stoltenberg understrekte igjen at det fortsatt være full lønn under sykdom og at arbeidsgivers samlede kostnader ikke skal økes.
- Samtidig er det bred enighet om behovet for å redusere sykefraværet. Fraværet er for høyt og veksten det siste året er bekymringsfull. Ekspertgruppens forslag gir mange viktige innspill til våre felles drøftinger med partene i arbeidslivet om en ny IA-avtale, sa Stoltenberg.
– Vi har en god og konstruktiv dialog med partene i arbeidslivet. Jeg har derfor tro på at vi skal bli enige om veien videre innen fristen vi har satt for oss selv 1. mars, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Gruppen foreslår blant annet følgende tiltak for reduksjon i sykefravær:
Ekspertgruppen foreslår at det iverksettes en såkalt aktiviserings- og nærværsreform som skal sørge for at gradert sykemelding skal bli hovedregelen ved sykefravær, og at det ved fravær utover åtte uker bare rent unntaksvis skal benyttes 100 prosent sykmelding.
Ekspertgruppen foreslår også at egenmeldingsperioden utvides fra tre dager til ti dager, og at arbeidsgiver skal finansiere en større del av sykelønna dersom ikke gradert sykemelding benyttes.- Det foreslås at den arbeidsgiverfinansierte sykmeldingsperioden forkortes til 10 dager, samtidig som antallet egenmeldingsdager utvides fra 3 til 10.
- Folketrygden betaler fra ellevte dag og til og med åtte uker ut i perioden. Etter utløpet av egenmeldingsperioden kreves sykmelding fra lege, med eksplisitt vurdering av arbeidsevne og sykmeldingsgrad.
- Sykmeldingen skal så langt det er mulig være gradert med mindre deltakelse på arbeidsplassen er til skade for arbeidstakerens egen eller andres helse. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan senest innen fire uker.
- Sykmeldinger skal som hovedregel være gradert etter åtte uker, selv om dette krever omfattende tilrettleggingstiltak fra arbeidsgivers side og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgaver for arbeidstakeren. For å gi et tydelig insentiv for bruk av graderte sykmeldinger, begrenses folketrygdens refusjon av sykepenger til maksimalt 80 prosent etter åtte ukers sykefravær. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler 20 prosent av sykepengene i de tilfeller der gradert sykemelding ikke gjennomføres.
«Forslaget om å gi arbeidsgiver et delansvar for 100 prosent sykefravær etter åtte uker kombinert med redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 10 dager er motivert ut fra et ønske om å gi arbeidsgiverne sterkere incentiver til å forebygge langtidsfravær og utstøtning, samtidig som den samlede arbeidsgiverfinansieringen holdes tilnærmet uendret,» skriver utvalget i rapporten.
Vil avvikle ineffektive tiltak
Ekspertgruppen vil også avvikle en rekke tiltak som skal forebygge sykefravær og bringe sykemeldte tilbake i arbeid, men som ikke har dokumentert effekt.
«Effektene av disse tiltakene er i stor grad udokumenterte og kan i noen grad virke mot sin hensikt. For eksempel gis det fortsatt i mange tilfeller råd om hvile, inaktivitet og fravær fra arbeidsplassen for personer med muskel‐ og skjelettplager, selv om det i dag finnes kunnskap som tilsier at dette kan forverre sykmeldtes prognose,» heter det i rapporten.
Ekspertgruppens mener det er behov for å oppsummere og formidle kunnskap om tiltak som har dokumentert effekt og sørge for gjennomføring av slike tiltak. Innenfor helse‐ og rehabiliteringssektoren foreslår gruppen at kravene til dokumentert effekt må styrkes.
Les også: Oppgjør med myter
Økt kompetanse
For å styrke og støtte opp under den forslåtte aktiviserings- og nærværsreformen må det iverksettes en rekke tiltak for å bedre de ulike aktørenes kompetanse i sykefraværsarbeidet. Det må også bygges konsensus om den helsemessige og samfunnsmessige nytten i å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom eller helseplager, mener utvalget.
I den forbindelse bør man etablere faglige veiledere for de som sykemelder og for partene i arbeidslivet, og samarbeidet med NAV må forbedres.
Utvalget anbefaler også obligatoriske kurs for sykmeldere.
Ikke sykepenger ved oppsigelser/permittering
Ekspertgruppen anbefaler at det utredes hvilke lovendringer som skal til for å unngå at sykepenger kompenserer for inntektstap som ikke er forårsaket av sykdom eller skade – for eksempel ved arbeidsledighet eller permittering.
- Krever høy politisk prioritet
For å sørge for en effektiv implementering av forslagene fra ekspertgruppen kreves det at arbeidet gis høy prioritet hos alle partene gjennom flere år, heter det i rapporten.
Gruppen understreker også at NAV må settes i stand til å fylle sin rolle i arbeidet – som støttespiller, rådgiver, oppfølger og kontrollør.
LES HELE RAPPORTEN FRA EKSPERTUTVALGET HER.
Les også: - Kutt i sykelønn vil gi lavere fravær
Les også: - Kutter i sykefraværsordning

Høytlesning gir skoleflinke barn
Grekere retter sinnet mot EU
Politiet: – Flere kan ha lekket opplysninger
Lesernes kommentarer
Ann Tove Buklev
3. februar 2010 - 13:49
Ligge i 10 dager for å dø?
Det står at legene skal på kurs for å lære. Hvem er vel bedre rustet enn legen selv til å vurdere en pasients sykdomsbilde? Det skulle vel aldri være noen politikere som tror seg som guder, som nok en gang har tatt på for store sko, og skal "belære" spesialister?
Anne Mone Olsen
24. februar 2010 - 20:13
Ti dagers egenmelding, ...
Leger på kurs: Ja, legestanden har selv meldt behov for skolering i fht IA-avtalens sykemeldingsstrategi. Det er skremmende at de ikke har meldt behovet tidligere, da gradert sykmelding er et 70-tallsfenomen!
Kai Stick
3. februar 2010 - 13:55
Nei, før var det populært å
Arvid Iversen
3. februar 2010 - 16:14
Så strammer man mer til for
Anne Mone Olsen
24. februar 2010 - 20:22
Småbedrifter ...
Jan-egil Bogdanoff
3. februar 2010 - 19:39
Nå har sosialistene utelukket ...
PS! Jeg måtte rediger, eller legge til at det faktisk er slik at det er kvinner som er mest syk, og dette forslaget vil mine damer desverre ramme dere i fremtiden når det vil bli snakk om å få seg jobb.
Utmattelsessyndrom, fibromyalgi, utbrenthet, mensen osv. er debattert som sikre årsaker som gir fravær hos kvinner, og det er forståelig når det forventes av taburettryttere at man yter mer enn man kan klare.
Dere bør derfor gå imot dette kvinnefientlige forslaget.
Anne Mone Olsen
24. februar 2010 - 16:29
Kvinner som rammes mest av ny IA-avtale?
Alle kvinner - og menn - bør sende en stor takk til regjeringens- og arbeidslivets nye inkluderingsavtale, den er til det beste for oss som vil være i jobb - men som ikke nødvendigvis alltid klarer å yte 100 %. IA-avtalen, avtalen for oss som vil - men ikke alltid får det til! ;)
Susie Trøen
3. februar 2010 - 17:50
sykemelding
Arve Norum
3. februar 2010 - 18:30
slutt å gi bort oljepengene!
På tide lo gjengen begynner å gjøre litt for oss lo-medl. og ikke bare for utlendingene som kommer hit og får av våre goder.
Anne Mone Olsen
24. februar 2010 - 16:39
Spares?
Hva i all verden har dette å gjøre med dine rasistiske bemerkninger - og manglende empati overfor mennesker i nød?
Jan Likas
3. februar 2010 - 18:41
Dette er et land i lenge periode uten sol
En leilighet og rustede bil som familien nedbetaler i hele sitt liv, herregud, til 40 år man har ingen penger og ingen helse. Hva driver med egentlig denne regjeringen gjenge? Hvem som lever godt i dette landet? Jo kapitalister og politikere de har tilgang til det som de trenger. Det er 0 investering i mennesker. Folk hører bestandig, "vi strammer og strammer", man ble helt gal i hodet av slik politikk. Dette er idiotisk, har ikke politikere mer viten om mennesker så bør de forlate stortinget. I selve kapitalismen ligger regel å utnytte mennesker, ingen rettferdighet og ingen likeverd, de som har største resurser i hendene sine.
Folk er bare slaver for dem. Hvis man tar offentlig transport, det er umulig å bruke det, hvis man kommer til jernbanestasjon ingen gratis do. Hvis man tar toget dør ikke åpnes i vogn. Hvor er alle penger Jens S.? Hvorfor livet ble ikke enklere for folk som jobber flere generasjoner, med nordisk klima og dårlig betaling helt til man står med en fot til gravsted. Hvor skal stortinget stramme? Skal dere nå stramme ennå mer menneskets gjerne, så det kan koste ganske dyrt, for samfunnet.
Anne Mone Olsen
24. februar 2010 - 21:31
?
Jan Likas
3. februar 2010 - 18:56
Å bruke frykt våpen, det er en fan.
Gunn Kragh Eckell
3. februar 2010 - 21:34
Sykefravær
Før om åra når kvinnene var hjemme med hus og hjem og barn var det nok mindre sykemeldte.
Når barna våre MÅ i barnehage og blir smittet av den ene etter den andre av unger som er syke fordi foreldre MÅ sende dem i barnehagen fordi de ikke kan være hjemme med syke barn.
Ikke alle har like godt immunforsvar slik at de kanskje blir fortere syke enn andre.
I tillegg er det ofte kvinnedominerte arbeidsplasser som STATEN har innskrenket arbeidsstokken på som har ekstra tung jobb og som blir sykemeldte. Jeg nevner f.eks. Sykepleiere og hjelpepleiere. I barnehagene, på skolene regner jeg med at de også er mye syke av samme grunn. Kanskje ikke den tunge delen.
Har skrevet før om rengjøringsbetjenter (vaskehjelp) som må klare jobben på mye mindre tid enn før. Nå må de springe rundt, i tillegg til at jeg vet at mye av utlendingene her ikke har den samme renslighet som oss "vanlige" for toalettene ser visst ikke ut der det er mange utenlandske arbeidere.
Jeg forstår ikke at politikere vet at utearbeidende mødre har dobbel jobb. Og ja mange mannfolk også. de fleste har ett sted å bo og de fleste må lage maten selv og kan ikke gå på resturang hver en dag. Dermed ekstra jobb for de fleste. Kanskje arbeidsdagen burde blitt litt kortere, en time eller no?? Eller aller helst en eller flere ansatte på jobben. Altså tilbake til slik det var. Staten var vel den første som begynte ned anbud slik at det ble prisen som avgjorde om hvem som skulle ta jobben.
Når det begynte ble det iallfall mindre folk i arbeid, og flere som ble syke og uføre med slitasjer og sykdommer relatert til arbeidet.