FOLSYRE: En ny norsk studie viser at tilskudd av B-vitaminet folsyre i store doser kan øke risikoen for kreft og død. - Studien gir ikke grunn til å endre anbefalingen om at kvinner som forsøker å bli gravide skal ta folsyre-tilskudd, understreker forsker Marta Ebbing. Det er ikke produktet på bildet som ble brukt i studien. (Illustrasjonsfoto: Scanpix) 

B-vitaminet folsyre kan gi økt kreftrisiko

Norsk forskning viser at behandling med folsyre er forbundet med økt risiko for kreft og død blant hjertepasienter.


Mer om saken

Folat er et B-vitamin som er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt.Hos voksne personer fører mangel på folat i første rekke til at blodprosenten blir for lav selv om en ikke har jernmangel.

Folatmangel kan også føre til psykiske symptomer, og det kan føre til forstyrrelser i nervesystemet: svekket følelsessans, forstyrret ryggmargsfunksjon.

Forskning har vist at den medfødte sykdommen som kalles ryggmargsbrokk har sammenheng med lavt nivå av folat i kroppen.
Forskning viser at når kvinner regelmessig tar ekstra tilskudd av folat i forbindelse med svangerskap, har det ført til en tydelig nedgang i forekomsten av denne alvorlige sykdommen. 

Folat finnes naturlig i en rekke matvarer. Gode kilder til folat i norsk kosthold er dypgrønne grønnsaker (som brokkoli, spinat og bønner), appelsiner, samt grove brødvarer.

Kilde: Pasienthandboka.no

(ABC Nyheter): Forskere fra universitetene i Tromsø og Bergen har slått sammen data fra to norske B-vitaminforsøk gjort på hjertesyke.

Studien viser at det er økt risiko for kreft blant pasientene som ble behandlet med folsyre, sammenliknet med pasientene som ikke fikk slik behandling.

Det var også noe økt risiko for å dø blant dem som hadde fått folsyre, viser den nye studien.

- Vi har ikke noen grunn til å tro at dette kun skal gjelde hjertepasienter, sier lege og stipendiat Marta Ebbing, ved Hjerteavdelingen på Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen, til ABC Nyheter.

- Men ut ifra de dataene vi har kan man ikke uten videre trekke slutningen at det skal gjelde alle, fortsetter hun.

- Ikke slutt på egenhånd

Folsyre er det syntetiske formen for B-vitaminet folat. Når vi spiser folsyre-tilskudd omdannes det til folat i kroppen. Folatmangel reduserer blant annet celledelingen i kroppen.

I mange land blir hvetemel og andre kornprodukter tilsatt folsyre for å sikre nok folat til kvinner i fruktbar alder. Riktige nivåer av vitaminet hos kvinnene reduserer nemlig forekomsten av medfødte misdannelser hos deres barn.

I Norge tilsettes ikke folsyre i kornprodukter – men kvinner som planlegger graviditet rådes til å ta folsyre-tilskudd.

Ifølge Marta Ebbing gir ikke resultatene fra denne studien grunn til å endre på denne anbefalingen.

- Vi har ingen data som tilsier det. Det var ingen unge kvinner med i vår studie. Våre funn vil sikkert bli vurdert av Legemiddelverket og Helsedirektoratet, men jeg tror ikke det vil få konsekvenser for rådet til dem som planlegger å bli gravide, sier hun til ABC Nyheter.

- Disse kvinnene tar uansett folsyre over en kortere periode enn deltakerne i vår studie, samt at de tar en mindre dose. Deltakerne i studien tok 0,8 mg og anbefalingen til kvinner som planlegger graviditet er 0,4 mg, fortsetter Ebbing.

Hva med de som tar folsyre-tilskudd på grunn av medisiner de går på?

- Det er noen sykdommer og medikamenter som påvirker opptaket og omsetningen av folat i kroppen.

- Pasienter som i dag tar tilskudd på grunn av dette må ta dette opp med legen sin og ikke bare slutte på egenhånd, sier Ebbing.

- Overraskende resultat

Utgangspunktet for den nye studien som publiseres i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA) onsdag, er de to norske B-vitaminforsøkene NORVIT og WENBIT som ble gjennomført i tidsrommet 1998 til 2005.

Totalt 6837 hjertepasienter deltok i de to studiene, og deltakerne fikk da ulike typer B-vitamin eller placebo (narrepiller) i tre og et halvt år.

Målet var å finne ut om tilskuddene hadde gunstig effekt på hjertesykdommen, men resultatene var skuffende - tilskuddene hadde ikke slik effekt.

Sammenhengen mellom folsyretilskudd og økt risiko for kreft og død blant de hjertesyke fant forskerne ved å slå sammen data fra NORVIT og WENBIT, og innhentet nye opplysninger om krefttilfeller og dødsårsaker ut år 2007.

I NORVIT-WENBIT, var pasientene gjennomsnittlig 62 år, og 39 prosent av dem røykte da de ble med i forsøkene. Det var særlig flere tilfeller av lungekreft blant dem som fikk folsyre.

Ifølge forskerne er det gjort mange studier på sammenhenger mellom inntak av folat, folat nivå i blodet og risiko for hjerte-kar sykdom og kreft. I de fleste tilfeller er det vist at lavt inntak eller lave nivå av folat er forbundet med økt risiko for sykdom.

- Dette har ledet til troen på at jo mer folat, jo bedre. Det var derfor noe overraskende at behandlingen med folsyre hos hjertepasienter ga økt kreftforekomst, skriver de i pressemeldingen.

Vil ha mer diskusjon

I Norge er det ikke lov å tilsette folsyre til matvarer, men en tredjedel av verdens befolkning bor i land der helsemyndighetene har bestemt at det skal tilsettes folsyre til mel og kornprodukter.

- Vi regner med at våre funn vil føre til mer diskusjon om hvorvidt dette er bra, skriver forskerne i en pressemelding.

Forskerne mener at studien viser hvor viktig det er å utføre store og grundige kliniske forsøk før man konkluderer om effekten av ulike behandlinger, enten det dreier seg om medikamenter, vitaminer eller kosttilskudd. Og at det er nødvendig med en styrket overvåkning av helsesituasjonen i forhold til befolkningens inntak av folsyre.

- Vi anbefaler at dette forskes videre på. Det er en gruppe i Bergen som planlegger forskning på folat og b-vitaminer generelt. Alle vitaminene virker sammen. Det er store systemer som er involvert, og det er aldri bare ett og ett vitamin alene, forklarer Ebbing.

- Når det gjelder disse deltagerne som var med i de to forsøkene, så kommer vi til å følge dem i forhold til kreftsykdom og død frem til 2014, sier hun til ABC Nyheter.

Lesernes kommentarer

Hva med hjernen da?

Når personer plages med depresjoner, er det ofte mangel på folsyre som er årsaken. Det kan kanskje være farlig å se bare på en side av vitaminenes virkning. B-vitaminkomplekset er ganske stort, og forskerne vil ikke vite av vitamin B17 som forhindrer utvikling av kreft. Kanskje man må ha med seg alle vitaminene for at kroppen skal fungere perfekt. B17 finner vi i mange frø i naturen, som feks rognbær, heggbærsteiner, frøet inne i plommesteiner, kirsebærsteiner, aprikoskjerner,eplesteiner, gress etc. det er ialt ca 2000 plantearter som har dette stoffet som kalles amygdalin. Det viser seg at befolkninger med stort innhld av disse frøene ikke har tilfeller av kreft. (Hunzafolket, indianere og eskimoer som lever primitivt) felles for dem er at de får nok Nitrilosider, altså frøene fra disse plantene og fruktene.
Men legemiddelindustrien har skremt folk fra å spise disse pga blåsyre, men denne er ikke farlig da den er i fast form og kroppen har mekanismer for å takle dette. Spiser selv 10 aprikoskjerner hver dag, og faktisk er jeg kommet i bedre form.

Hvetegress Juice

Hvetegress Juice, er nok den beste doktor mot sykdom, i de land der det ikke er penger til lege, dyrker dem hvetegress og tugger på dette suger ut saften og holder seg friske.

Har selv brukt dette nå i 4 månader, med nesten bare positvt å si om dette, smaken er nok det enaste.
Inneholder B17.

Tull.

Jeg lurer på hva man snart ikke får kreft av. Det finnes jo ikke en eneste dag du ikke leser om ting du kan få kreft av. Min konklusjon: Det er farlig å leva,du kan jo risikere å dø.

Hvorfor ikke se om hva som hindrer kreft

Alle forsker på hva man kan få kreft av, og ikke hva som forhindrer kreft. La oss si at kreft er en mangelsykdom på linje med skjørbuk og pellagra. Hva om alle sykdommer som ikke er smittsomme har sitt grunnlag i mangel på vitaminer og mineraler?
Det gikk 200 år og millioner av menneskeliv før vitenskapen endelig aksepterte at Skjørbuk kom av en C-vitaminmangel, dette fikk de vite i år 1532 av indianerne, men de var for dumme til å lytte til, så det ble forsket videre i 200 år på dette, og på 1700-tallet kom vitenskapen til det samme. Samme historien med pellagra, det var for enkelt at det var D-vitaminmangel som var årsaken. Flere 100 000 menneskeliv gikk tapt fra 1914 da de kjente til årsaken til den ble godtatt i 1940.
Når det gjelder kreft er det bevist at B17 har gode egenskaper til å forhindre dette, og den er ikke farlig som legemiddelfirmaene påstår, ingen har faktisk dødd av B17, men det er mange som har dødd av ortodoks kreftbehandling som cellegift og stråling.
Så kanskje vi skal tenke litt utenfor boksen og si at kreft er en mangelsykdom, husk vi har endret kostholdet mye de siste årene, og kreft har eksplodert som sykdom

Det var overskriften at B

Det var overskriften at B vitamin folsyre som kan gi kreft jeg reagerte på, jeg synes var tull.
Det er nesten ikke en dag vi ser på TV,eller leser om forskjellig som kan gi kreft.
Kjenner mange jeg som har vært redd for kreftdiagnose, mens det har vært helt andre ting som har vært årsaken. Vi bør ikke spre mere frykt en nødvendig. Har selv en kone som er kreftopprert for 10 år siden og har blitt frisk. Det å spise sund mat er sikkert et godt råd.
Har du først fått diagnosen kreft, har legene kommet langt og mange krefttyper er det flere som overlever i dag,enn bare for noen få år siden.
De aller fleste dør av kreft mellom 70-90 år, før vart det ikke oppdaget, derfor døde folk av alderdom.
Kreftforskningen har kommet langt og vi skal være glad for legevitenskapen,og her i Norge ligger vi i forkant på mange områder. Det er all denne skremselspropagandan jeg reager på,man kan jo ikke gå rundt og være redd for sykdommer hver dag,men være glad for hver dag man får lov å være frisk.

Takk til Tor Arne

Til deg Tor Arne vil jeg bare si takk for å presentere et anderledes perspektiv i denne debatten. Det er sjeldent jeg leser slike gode og interresante kommentarer her. Jeg er veldig interresert i å lære mer om det du snakker om. Gjerne legg til noen linker, forslag til bøker e.t.c. som kan være til nytte for meg og evt. andre som skulle være interresert.

Et par spørsmål; er det bare til å svelge f.eks. epleskjerner hele? må jeg kjøpe aprikoser for å få tak i disse kjernene, eller selges de noe sted?

ja, hvordan

Alle disse kjernene ligger inne i et skall, når du spiser epler må du bite i stykker eplefrøet, det samme med plommer, men her må du bruke en nøtteknekker og spise frøet som ligner en liten mandel.

For å lese mer om temaet kan du låne boken "En verden uten kreft - historien om vitamin B17" av Edward Griffin. Du må låne den på biblioteket fordi den er utsolgt i fra forlaget.

På nettsiden www.fritthelsevalg.org kan du søke på B17 og vil finne mye informasjon.
Du får kjøpt aprikoskjerner på netthandel, men de må kjøpes i et land innenfor EU, og maks 3mnd forbruk er tillatt pr sending. Et tips er "Rawfood shop" i Sverige, de er billige. Kjøp bitre kjerner, og ikke spis mer enn 10 pr dag, og fordel denne dosen over hele dagen. F.eks 2 stk pr gang

Vitamin b17?

Amygdalin og laetrile – risikabel og udokumentert kreftbehandling

Amgydalin og laetrile har fått stor oppmerksomhet som alternativ kreftbehandling. På bakgrunn av medieoppslag og rapporterte bivirkninger gjør vi rede for hva disse stoffene er og hvorfor de ikke bør brukes av kreftpasienter.

Amgydalin og laetrile markedsførers blant annet over internett, og det er lett å få tak i disse stoffene. Ofte blandes navnene sammen, slik at det er uklarhet om hva disse stoffene er og hva de gjør i kroppen.

Hva er amygdalin og laetrile?

Amygdalin er et stoff som finnes i frø/steiner fra ulike planter. Aprikoskjerner, bitre mandler og ferskenkjerner inneholder amygdalin. Amygdalin har vært kjent siden 1830-tallet og har vært brukt som kreftmiddel så langt tilbake som i 1845. Laetrile (forkortelse for D-mandelonitril-β-glukuronid) kalles også feilaktig amygdalin eller vitamin B17. Det er en halvsyntetisk variant av amygdalin som ble fremstilt på 1950-tallet. Det meste av det som går under navnet amygdalin er antagelig laetrile. Laetrile gis som tabletter eller injeksjon.


Hva er teorien bak amygdalin og laetrile?

Både amygdalin og laetrile kan frigi cyanid ("blåsyre"). Cyanid er et svært giftig stoff. Teorien går ut på at cyanid som frigis dreper kreftceller men ikke normale celler. Normale celler skal i følge teorien være beskyttet mot å bli drept fordi de inneholder enzymer som nøytraliserer cyanid. Kreftceller skal inneholde enzymer som øker frigivelsen av cyanid, men ikke de beskyttende enzymene. Denne teorien har vist seg å være feilaktig. Det har vært gjort forskning som viser at laetrile ikke har noen virkning mot kreft (1).


Bivirkninger

Det er rapportert flere tilfeller av cyanidforgiftning hos pasienter som har brukt laetrile, også i Norge. Heldigvis har de fleste pasienten overlevd etter behandling på sykehus. Nylig er det meldt om et tilfelle der en pasient som brukte blodfortynnende legemidler (Marevan, warfarin) fikk økt blodfortynningsgrad etter at han begynte med laetrile (2).


Unngå amygdalin og laetrile

Pasienter bør ikke bruke disse midlene mot kreft. De har ingen dokumentert virkning, men kan føre til alvorlige bivirkninger i form av cyanidforgiftning. De er derfor mer skadelige enn nyttige.



Litteratur
1. Milazzo S, Lejeune S, Ernst E. Laetrile for cancer: a systematic review of the clinical evidence. Support Care Cancer 2007; 15: 583-95.
2. Ellensen EN, Bergman J. Amygdalin og INR-stigning.
www.relis.no/Default.aspx/tabid/102/newsType/ArticleView/articleId/744

Lurium c15 kurerer alt!

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=564367

Lurium c15 kurerer alt!(2)

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=569477

Udokumentert?

Amygdalin og B17 er udokumentert og farlig sier du. Ingen har dødd av dette stoffet enda. Men mange har dødd av konvensjonell kreftbehandling.
Men hvis man blander naturmedisin med kjemisk medisin kan det jo oppstå uventede situasjoner, for kroppen vår er ikke laget for å håndtere alle disse kjemikaliene. De fungerer ikke perfekt på kroppen, og vi får mange bivirkninger. Hvor mange tusen har dødd av Marevan?
Det er noen rapporter om forgiftninger, men de forteller ikke hele sannheten. Den ene hadde spist en halv kopp med eplesteiner på en gang, og blitt syk, men ikke død. Spiser man et ½ kg salt på en gang blir man syk da også. Regelen er at man ikke skal spise mer enn man normalt ville spist av hele frukten, og fordele over dagen.
Det andre tilfellet var at et ektepar hadde laget mos av aprikoser og steiner, denne blandingen sto fram i varmen på kjøkkenbenken, den begynte og gjære. Så det var matforgiftning, men de overlevde.
Dokumentasjonen for dette stoffet må ligge i de tusener som er helbredet, til og med de 15% som overlevde etter at den konvensjonell medisinen har gitt dem opp.
Hvorfor dør så ikke dyr som spiser gress, dette inneholder amygdalin. Hvorfor får bjørner i fangenskap kreft, de tror årsaken ligger i at den ikke får nok gress, og at den ikke har tilgang til å spise vommen av gressetende dyr som inneholder amygdalin.
Hvorfor skreller en gorilla bort fruktkjøttet av aprikosen og spiser frøet inne i steinen.
Hvorfor overlever Hunzafolket som spiser 50 aprikoskjerner hver dag, men har ikke kreft.
Mye av skremselspropagandaen som kommer er laget av legemiddelindustrien, de vil tape milliarder i patentpenger, grunnen til det er at dette er et naturmiddel og kan ikke patenteres. De har bevisst forfalsket rapporter, og fryst ut forskere som taler varmt for Laetril.
Ingen av disse firmaene er interessert i å forske på dette, da det ikke er penger å tjene.
Ser du er kritisk til vitamin B-15 også, dette finner vi i sesamfrø og har positive resultater på prostata. Så hvorfor ikke spise det, det koster nesten ingen ting for en pose, og er sundt.
Man må tenke helhet å få i seg en liten dose av alle vitaminer hver dag, og da gjennom det naturen gir oss, for den er tilpasset kroppen vår uten bivirkninger.

Når vitaminer begynner å bli farlig mens kvikksølv er ok.

Forstå det den som kan.
Håper ikke de som utfører studiene er knyttet til noen selskap som gjør dem inhabile. Så for vi håpe at de bruker fullverdige vitaminer og ikke dårlige kunstige etterligninger. Det samme skjedde med c-vitaminet for et par uker siden. C- vitamin er nå så farlig og hjelper overhodet ikke mot noe som helst. De går imot forsking som tidlgere forskere har funnet ut for lenge siden. Linus pauling og James Lind er personligheter som kan forsvare C- vitaminets effekt. Når forskere prøver å bevise at vitaminer er usunne må de i alle fall bruke fullverdig vitamin C med rutin og ikke uten. Er det innføring av codex alimentarius som kommer frem.?????? Bare spør.