ABC Nyheter

I 10 år har samfunnsmedisinerne Benedicte Ingstad og Per Fugelli forsket på hva det norske folk legger i begrepet god helse. For å finne ut dette har de to professorene reist rundt i landet og gjort intervjuer med 80 mennesker. Fredag presenterte de resultatene med boken «Helse på norsk».

- Et viktig hovedfunn er at dette med helse har med hele livet å gjøre. Ja, helse handler om kropp, organer, vaksiner og så videre, men for folk flest er helse mye mer. Helse er mer som et åndsvesen og dreier seg om trygghet, likevekt, trivsel og menneskene rundt deg, sier Fugelli til ABC Nyheter.

- Helsetjenesten, apotekene, sykehusene… det er bare en del av helsen – den delen som har med kroppen å gjøre. Det mange ikke vet er at ordet helse kommer fra gammelnorske heil, som betyr hel. Og det er nettopp helhet helse dreier seg om for folk flest.

- Mye dårlig samvittighet

Fugelli er uttalt kritiker av dem som vil styre folks helse, og av det vanlige snevre begrepet av helse i et samfunn der man streber etter det perfekte.

- Det er mye dårlig helsesamvittighet. Folk har dårlig samvittighet for det de skulle og burde, men ikke får til. Særlig kvinner retter den dårlige samvittigheten mot seg selv, sier Fugelli.

Han mener det helsefremmende arbeidet stort sett er negativt orientert.

- Man blir bedt om å følge med på faresignaler, symptomer på sykdom. Det er lite gladhelse, sier han og etterlyser optimistiske helsefremmende kampanjer.

- Vi er opptatt av å få frem folks stemmer og belyse hvordan de har mottatt budskapene som gis, legger Benedicte Ingstad til.

Trivsel er viktig, men man kan ikke la det skure og gå, mener helseminister Bjarne Håkon Hanssen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

- Fokuset er å reparere, reparere, reparere. Man tror at dersom sykehusbevilgningene er store nok så forsvinner problemene. Men det holder ikke.

- Folk kan leve gode liv med sine plager, og vi kan ikke reparere alt. Det er en sannhet som må styrkes.

Helseministeren er imidlertid kritisk til det han mener er et farlig budskap om at så lenge du selv mener du lever det gode liv, så er alt greit.

- Budskapet må ikke være at du skal la det skure å gå. Du skal bry deg om din egen helse, sier Bjarne Håkon Hanssen.

- Det er ikke bare trivsel som er viktig for helsa. Hvis man bare tenker trivsel risikerer man å miste helsa. Ja, vi må senke skuldrene, men med bevissthet.

- Bra for én - ikke for 2000

- Jeg har aldri ment å synge sangen «drikke, drikke, drikke – røyke, røyke, røyke». Men det er et visst rom for det også, svarer Fugelli på kritikken fra helseministeren.

- Ja, la oss bære den nøkterne kunnskapen frem, men la hver enkelt legge sin egen helsekabal, fortsetter professoren.

Fugelli trekker frem et sitat fra boken, som han mener er beskrivende, fra en mann i 40-årene i Nordvær:

«God helse…det kommer an på kem du e, kor du bor, ka slags personlighet du har, på samfunnet rundt deg, men ikkkje minst på den personen du e. E du en rolig person...eller ein som liker fart og spenning? Det som er bra for ein, kan ikkje hjelpe to tusen.»