MISTET NESTEN SØNNEN: Moren til «Ole» deler deres historie i håp om at andre som behandles med ADHD-legemiddelet Strattera, skal få bedre informasjon og oppfølging enn sønnen hennes gjorde. Han ble pyskotisk og forsøkte å ta sitt liv to måneder inn i behandlingen.

«Medisinene åpner øynene mine for hvor håpløs jeg er»

«Ole» (20) fikk resept på ADHD-medisinen Strattera per telefon, og ble ikke fulgt opp av lege. To måneder senere forsøkte han å ta livet av seg.


Mer om ADHD

ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) er den vanligste psykiatriske lidelsen i barneårene.

Hva som er den beste behandlingen av ADHD er under stadig debatt. I dag forsøker man ofte medisiner i tillegg til andre tiltak. Medisinene har som hensikt å lindre symptomene, men kurerer ikke tilstanden.

De ADHD-medisinene som finnes på markedet i Norge er Strattera, Ritalin, Concerta og Equasym.  De tre sistnevnte har samme virkestoff, metylfenidat, som virker på sentralnervesystemet.

Strattera, med virkestoffet atomoksetin, er det eneste middelet som ikke har denne effekten. 

MER OM STRATTERA:

I 2007 var det 3184 personer som brukte Strattera i Norge.

Legemiddelet ble samme år omsatt for 33,8 millioner kroner her til lands.

Strattera, som produseres av legemiddelselskapet Eli Lilly, ble først tatt i bruk i USA i 2002.

I 2004 ble det godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, og det kom på markedet i Norge våren 2005. 

Høsten 2008 kom Strattera på blå resept for barn mellom 6-17 år.

Strattera er kun godkjent for barn mellom 6-17 år. Årsaken til dette er ifølge Legemiddelverket at det mangler dokumentasjon på hvordan middelet virker på voksne. Likevel er én av tre brukere i Norge over 20 år.

I USA er legemiddelet også godkjent for voksne, dette skyldes ifølge Legemiddelverket at europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter stiller forskjellige krav.

Les pakningsvedlegget til Strattera her.

Les om Strattera i Felleskatalogen.

UTVIKLINGEN I BRUK AV ADHD-MIDLER GENERELT:

Sammenlagte tall for Ritalin, Concerta, Equasym og Strattera.

Antall brukere alle aldere:

2004: 11.878

2007: 21.901

Antall brukere 0-19 år:

2004: 9262

2007: 14623

Omsetning i kroner:

2004: 75.776.184

2007: 154.518.896

Omsetning i dagsdoser:

2004: 4.405.564

2007: 9.023.979

Kilder: Legemiddelverket, Reseptregisteret og Pasienthandboka.no

I går skrev ABC Nyheter at tall fra Statens legemiddelverk viser at Strattera har forårsaket en rekke alvorlige psykiske bivirkninger hos pasienter i Norge.

– «Ole» var psykotisk i en måned uten at det ble oppdaget. Så forsøkte han å ta livet av seg, forteller moren til en av dem som har opplevd dette, til ABC Nyheter.

Fordi han tre år tidligere hadde fått medisinene utskrevet under oppfølging, var det altfor lett for «Ole» å starte opp medisineringen på nytt.

Han tok en telefon til fastlegen, som skrev ut resept på Strattera og fakset den til apoteket. Dette på tross av at det i preparatomtalen står det at medisinering kun skal skje «som del av et omfattende behandlingsprogram», og at alvorlige bivirkninger er knyttet til legemiddelet.

Etter en måned på medisinene ble «Ole» psykotisk. Etter to måneder forsøkte han å ta livet av seg.

- Når du skriver ut den medisinen så skal det følges opp. Det er ikke en medisin som man skal kunne få resepten på over telefon, sier Hilde Bråthner Johansen, pasientombud i Østfold (red.anm. tilfeldig valgt fylke).

- Det høres ut som pasienten har fått feil og mangelfull behandling.

- Når det står i Felleskatalogen at det er fare for selvmord, så er det enda viktigere at pasienten blir fulgt opp, fortsetter hun.

Men «Ole» fikk ikke tilbud om oppfølging, forteller moren. Hun har valgt å gå ut med sønnens historie i håp om at andre skal slippe å oppleve det de har vært gjennom.

Andre medisiner virket ikke

«Ole» ble utredet og fikk diagnosen ADHD da han var 13 år gammel. Først ble han satt på de sentralstimulerende midlende Ritalin og Concerta. De virket ikke som de skulle. Han ble aggressiv og mistet kontrollen.

I årene som fulgte gikk ikke «Ole» på medisiner, men han fikk god oppfølging, med samtaler hos barne- og ungdomspsykiater og assistent på skolen.

- Men da han var 17 år kom den «revolusjonerende» medisinen Strattera. Den ble fremstilt som en redning for alle som ikke kunne ta de andre ADHD-medisinene, sier moren.

- Det beste med den var at den ikke skulle påvirke sentralnervesystemet, altså ville den ikke få konsekvenser for eksempel for bilkjøring, noe som jo er viktig for en 17-åring som snart skal ta lappen.

Moren forteller at hun var positivt innstilt. «Ole» var ikke det.

- Han var inne i en fase hvor han tvilte på om han hadde ADHD i det hele tatt. «Når jeg vil, så konsentrerer jeg meg jo», sa han.

På den tiden fungerte «Ole» dårlig på skolen, og han hadde store søvnproblemer.

- Jeg var villig til å gjøre alt for at han skulle ha det bedre. Og Strattera skulle blant annet ha en positiv effekt på nattesøvnen som alltid hadde vært et stort problem for «Ole». Han kunne gå to døgn uten søvn og så få sove bare noen timer det tredje døgnet, forklarer moren.

Hun tok en beslutning. «Ole» ble satt på Strattera.

«Litt lobotomert»

Denne gangen ble han tett oppfulgt først av barne- og ungdomspsykiatrien og etter hvert hos fastlegen. Men «Ole» likte ikke effekten av medisinene.

- Fra første stund sa han at det var ubehagelig. Han beskrev det som om at han var litt lobotomert, men at han så hvem han var.

- Han sa «Medisinene åpner øynene mine for hvor håpløs jeg er», forteller moren.

- Men han var ikke håpløs. Han var et stort idrettstalent, en dyktig skuespiller og en humorist med høy sosial intelligens.

- Det er det som har kommet frem i flere rapporter også, at han ikke er noe stort problem, men godt fungerende. Men da han gikk på medisinene ble han i sitt eget syn det som lærere og andre hadde sagt til ham. Han ble håpløs.

«Ole» ba om å få slutte på medisinene, men han fikk beskjed om å gi dem mer tid.

Så begynte han på videregående skole. Det gikk bra og karakterene steg flere hakk.

- Han hadde fremdeles dårlig søvn, men ellers fungerte han godt. I den samme perioden fikk han også god oppfølging av en miljøterapeut. Det var en veldig god periode, sier moren.

- Jeg sa til sønnen min: «Ser du, da hjalp det med medisinene». Det var da han så på meg og sa: «Mamma, jeg bruker dem jo ikke.»

«Ole» hadde sluttet med tablettene på egenhånd, men hentet dem fremdeles ut fra apoteket for å «please» systemet, forklarer moren.

- Jeg varslet miljøterapeuten, men ikke legen. «Ole» var nesten 18 år – så da var det uansett hans valg.

Etter noen måneder sluttet han også å hente ut medisinene.

Prøvde på nytt

Cirka ett år senere, på sensommeren 2008, fikk «Ole» seg en ny jobb som han mestret godt. Han fikk tillit og skulle oppgraderes til en høyere stilling. Han skulle få mer ansvar og tenkte at han måtte ha full konsentrasjon.

Da bestemte han seg for at han skulle prøve medisinene igjen. Han tok kontakt med fastlegen på hjemstedet.

Legen stilte ingen spørsmål. Kalte ikke inn til oppfølgingstime. Han bare skrev ut resepten på Strattera og sendte den per faks til apoteket.

Etter en måned på medisinene var «Ole» forandret. Han kunne gå fra å være kjempeglad til å falle om i gråt. Han hadde voldsomme raseriutbrudd og han truet med å ta livet av seg flere ganger.

Etter to måneder på medisinene forsøkte «Ole» å ta livet av seg. Men han overlevde.

Legene på sykehuset der «Ole» ble behandlet spurte moren om han gikk på noen faste medisiner. Hun fortalte at han gikk på Strattera.

- Senere, under en legevisitt da «Ole» hadde våknet opp, sa legen at han skulle få sendt opp Strattera. Da fikk «Ole» panikk. Han ble helt vill, forteller moren.

Behandlingen ble avsluttet umiddelbart.

Frykter mørketall

«Ole» er selv helt tydelig på at medisinene er hovedtriggeren for selvmordsforsøket, og at han ikke hadde hatt selvmordstanker før han begynte på medisinene:

- Vi har spurt ham veldig grundig om dette i ettertid, og han sier at han ikke har hatt det. Bortsett fra da han gikk på Strattera for første gang, har han heller ikke vært deprimert, sier moren.

«Ole» får nå behandling på sykehus for at han skal bli frisk fra skadene han fikk etter selvmordsforsøket.

- Han sliter med dype sår fra det han har opplevd, selv om han kommer til å bli frisk fysisk, sier moren.

Tall fra Statens legemiddelverk viser at det er rapportert om åtte tilfeller av selvmordsrelatert adferd (selvmordstanker og selvmordsforsøk) hos pasienter på Strattera.

Moren til «Ole» frykter at det kan være store mørketall. Etter at sønnen forsøkte å ta livet av seg, har hun fått høre om flere andre i nærmiljøet som har hatt selvmordstanker mens de har gått på legemiddelet. Noen av dem har, som «Ole» gjorde, valgt å avslutte behandlingen på egenhånd. Slike tilfeller registreres ikke.

Hun vil likevel ikke fraråde andre å ta Strattera, fordi medikamentet kan virke bra for noen, men hun ønsker at andre skal få mer informasjon og bedre oppfølging enn hennes sønn gjorde.

«Ole» utredes nå på nytt for å finne ut om han virkelig har ADHD, etter at flere som har vært involvert i behandlingen av ham etter selvmordsforsøket, har stilt seg tvilende til diagnosen.

Lesernes kommentarer

Et viktig spørsmål man bør stille seg..

er hvorfor staten benytter udugelig og korrupt helsepersonell og deres livsfarlige behandling som straff for avvikende adferd? Er dette en fascistisk måte staten benytter for å omgå loven og straffe mennesker som ikke er beviselig kriminelle? Er det for å bli kvitt såkalt "rusk i maskineriet"? Staten er ansvarlig for denne behandlingen. Staten og enkeltmenneskene som blindt følger statens rettningslinjer og forårsaker mye lidelse for stort sett helt uskyldige mennesker.

Det forundrer meg at ikke flere reagerer. Det virker som om politikerne har resignert totalt i forhold til helse og utdanningbyråkratiets fascistiske maktutøvelse. Når skal disse sinnsyke "ekspertene" og deres tortur og mobbemetoder gjennomskues og byttes ut?

Har ikke alle mennesker rett til å være seg selv? Hvis noen blir urolige av norsk pedagogikk så er jo det bare et tegn på intelligens. Er det så sykelig da? Og hvor skal befolkningen yte så jævlig hele tida. Hadde det ikke bedre om folk fikk slappe av og tenke litt på egenhånd. Det er en jævla samlebåndsfilosofi bak alt vi gjør, og det er den som er usund, ikke enkeltmenneskene som ikke passer 100% inn. Leser på nett at ekteskapsproblemer er blitt en "mental disorder".. da er det gått for langt altså.. hvis du kan få en medisin mot ekteskapsproblemer.. er det ikke da bedre å få en ny ektefelle? Og hvis du har problemer med læreren..klassekamerater..skole etc.. hva om man kunne velge en ny og tilpasset undervisning istedenfor å ta en sovepille? Alle har spesielle behov. Legg vekk malen og lektyren.. sett pris på verden slik den er, og ikke forsøk å tvangsfore menneskene med utopiske forestillinger om det perfekt fungerende felleskap. Bare gi folk en pause når de trenger det.. så slipper vi all denne galskapen.

Et viktig spørsmål man bør stille seg...

Det ser virkelig ut til at en eller flere i behandlingsapparatet ikke har gjort jobben sin godt nok i dette tilfellet. Men det slår meg at forfatteren av innlegget "Et viktig spørsmål man bør stille seg..." har litt for høyt aggresjonsnivå og litt for lite kunnskap om hvordan ADHD arter seg. Utsagnet "Har ikke alle mennesker rett til å være seg selv? Hvis noen blir urolige av norsk pedagogikk så er jo det bare et tegn på intelligens" er i denne sammenheng helt meningsløst. Det er da ikke pedagogikken eller skolesituasjonen som forårsaker ADHD og adferdsvansker som følger av denne sykdommen. Det er en medfødt sykdom som er til plage både for den som er rammet og for omgivelsene. HELDIGVIS kan det i mange tilfeller behandles med medikamenter.

Normalt er det slik at ADHD-medisin nettopp setter den som er rammet av ADHD i stand til å være seg selv. Utslagene av sykdommen er ikke normalsituasjonen for den rammede.

Meget bra kommentar, Espen -

Meget bra kommentar, Espen - spesielt det siste avsnittet ditt!

ADHD

Hvorfor ikke sende dem til Marit Sødal?

adhd medisin

Kjempe bra at dette blir belyst igjen. Hvor mange barn er det som går rundt og føler seg mindre verdig. de har fått diagnose ADHD kan ikke legene snart sette seg inn i hva sukker og kost gjør med oss. Lett produkter, vet dere hva som skjer i kroppen til et lite barn som drikker light brus? Er det noen som har stilt spørsmål hvorfor det er så mange fler i dag med ADHD. Jeg er 52 år nå hvor mange var det når vi gikk i skole. Jeg var/ er full av energi og sover veldig lite. Noen ganger har jeg så mange ideer og tanker i hode at det blir kaos. Da klarer jeg ikke å tenke klart, klarer ikke å konsentrere meg om en tanke. Jeg har lært puste teknikker og det vi kaller å jorde meg, og når jeg tar de øvelsene blir jeg helt forrandret. Hva med å sette seg inn i slike ting. Hva med å begynne skoledagen med å lære barna å slappe helt av og puste. sette på rolig musikk og få barna i en avslappet tilstand før de tar fatt på dagen, lær de meditasjon.
Kjære foreldre ta ansvar før dere gir barna piller, kutt ut alt med sukker og hvitt mel. Du har et stort ansvar for ditt kjære barn. Det er mye som kan prøves først. Jeg har mange eksempler på store forandringer hos barn der foreldrene har tatt ansvar. ønsker dere å lære hvordan dere kan legge om kosten er det mulig og ta kostholds kurs.

Redd ungene unna pedagogene

Det er stort sett løsninger på problemer som dette jeg sikter til her på ABC-Nyheter Borgerkronikk: "Redd ungene unna pedagogene".

Vi må legge ned "Kunnskapsløftet" og heller starte "Ferdighetsløftet".

Vi må tilpasse skolen til ungene og ikke tilpasse ungene til skolen!

adhd medisin 2...

Først Vigdis Braastad, vil jeg bare si at din fremstilling er ikke alltid så enkel som du vil ha den til. Alle mulige tilltak skal absolutt prøves før medisinering. Men hva hvis ikke det hjelper? Grunnen til at det er mer ADHD i dag enn før, er at enn har blitt obs på at det er utbredt, før gikk det under, vankelig, urolig, voksne hadde nerver... Økt kunnskap, og uforutsigbarheten i dagens samfunn, og presset som er i dag, gjør samfunnet i dag vanskeligere å håndtere for personer med en ADHD, derfor økt diagnostisering. Og er veldig enig med Aas i at vi må tilpasse skolene, ikke ungene. Men min mening, og erfaring er at Strattera er ett alt for lite utprøvd medikament til å slippe ut på markede. Det bør være mye nøyere kontoll ved utprøving av slike medikamenter.

Moren til Ole

Jeg måtte skrive bare for å si at jeg kjenner meg igjen veldig i det du beskriver om din sønns reise.
Dette med å bli velfungerende og ikke noen annerkjennelse for den han er , er sur betaling for alt den arbeid med å kjenne seg selv.

Jeg håper veldig for at de frivillige som ofte står for taling av saker kan fokusere på akkurat denne urettferdighet.

Min sønn, var en gang på en landslags samling i Judo , og ble låst ut fra hallen alle skulle sove i. Han kunne ikke ringe meg, så han sparket et fotbal i et mål ut i en nærliggende park hele natten inntil han fikk kontakt med meg neste morning. Alle i hallen viste han var borte fra samlingen og når jeg konfronterte landslags sjefen med svikt, protesterte han at min sønn hade det samme muligheter som alle de andre å komme inn tidsnok. Det tar så lite å forstå at våre kan ikke organisere eller huske så godt.

Stå på og jeg håper forståelse for medmennesker blir kjent som mer naturlig en tilrettelegging.

hilsen
Runar Bjaaland