ABCNYHETER

I går skrev ABC Nyheter at tall fra Statens legemiddelverk viser at Strattera har forårsaket en rekke alvorlige psykiske bivirkninger hos pasienter i Norge.

– «Ole» var psykotisk i en måned uten at det ble oppdaget. Så forsøkte han å ta livet av seg, forteller moren til en av dem som har opplevd dette, til ABC Nyheter.

Fordi han tre år tidligere hadde fått medisinene utskrevet under oppfølging, var det altfor lett for «Ole» å starte opp medisineringen på nytt.

Han tok en telefon til fastlegen, som skrev ut resept på Strattera og fakset den til apoteket. Dette på tross av at det i preparatomtalen står det at medisinering kun skal skje «som del av et omfattende behandlingsprogram», og at alvorlige bivirkninger er knyttet til legemiddelet.

Etter en måned på medisinene ble «Ole» psykotisk. Etter to måneder forsøkte han å ta livet av seg.

- Når du skriver ut den medisinen så skal det følges opp. Det er ikke en medisin som man skal kunne få resepten på over telefon, sier Hilde Bråthner Johansen, pasientombud i Østfold (red.anm. tilfeldig valgt fylke).

- Det høres ut som pasienten har fått feil og mangelfull behandling.

- Når det står i Felleskatalogen at det er fare for selvmord, så er det enda viktigere at pasienten blir fulgt opp, fortsetter hun.

Men «Ole» fikk ikke tilbud om oppfølging, forteller moren. Hun har valgt å gå ut med sønnens historie i håp om at andre skal slippe å oppleve det de har vært gjennom.

Andre medisiner virket ikke

«Ole» ble utredet og fikk diagnosen ADHD da han var 13 år gammel. Først ble han satt på de sentralstimulerende midlende Ritalin og Concerta. De virket ikke som de skulle. Han ble aggressiv og mistet kontrollen.

I årene som fulgte gikk ikke «Ole» på medisiner, men han fikk god oppfølging, med samtaler hos barne- og ungdomspsykiater og assistent på skolen.

- Men da han var 17 år kom den «revolusjonerende» medisinen Strattera. Den ble fremstilt som en redning for alle som ikke kunne ta de andre ADHD-medisinene, sier moren.

- Det beste med den var at den ikke skulle påvirke sentralnervesystemet, altså ville den ikke få konsekvenser for eksempel for bilkjøring, noe som jo er viktig for en 17-åring som snart skal ta lappen.

Moren forteller at hun var positivt innstilt. «Ole» var ikke det.

- Han var inne i en fase hvor han tvilte på om han hadde ADHD i det hele tatt. «Når jeg vil, så konsentrerer jeg meg jo», sa han.

På den tiden fungerte «Ole» dårlig på skolen, og han hadde store søvnproblemer.

- Jeg var villig til å gjøre alt for at han skulle ha det bedre. Og Strattera skulle blant annet ha en positiv effekt på nattesøvnen som alltid hadde vært et stort problem for «Ole». Han kunne gå to døgn uten søvn og så få sove bare noen timer det tredje døgnet, forklarer moren.

Hun tok en beslutning. «Ole» ble satt på Strattera.

«Litt lobotomert»

Denne gangen ble han tett oppfulgt først av barne- og ungdomspsykiatrien og etter hvert hos fastlegen. Men «Ole» likte ikke effekten av medisinene.

- Fra første stund sa han at det var ubehagelig. Han beskrev det som om at han var litt lobotomert, men at han så hvem han var.

- Han sa «Medisinene åpner øynene mine for hvor håpløs jeg er», forteller moren.

- Men han var ikke håpløs. Han var et stort idrettstalent, en dyktig skuespiller og en humorist med høy sosial intelligens.

- Det er det som har kommet frem i flere rapporter også, at han ikke er noe stort problem, men godt fungerende. Men da han gikk på medisinene ble han i sitt eget syn det som lærere og andre hadde sagt til ham. Han ble håpløs.

«Ole» ba om å få slutte på medisinene, men han fikk beskjed om å gi dem mer tid.

Så begynte han på videregående skole. Det gikk bra og karakterene steg flere hakk.

- Han hadde fremdeles dårlig søvn, men ellers fungerte han godt. I den samme perioden fikk han også god oppfølging av en miljøterapeut. Det var en veldig god periode, sier moren.

- Jeg sa til sønnen min: «Ser du, da hjalp det med medisinene». Det var da han så på meg og sa: «Mamma, jeg bruker dem jo ikke.»

«Ole» hadde sluttet med tablettene på egenhånd, men hentet dem fremdeles ut fra apoteket for å «please» systemet, forklarer moren.

- Jeg varslet miljøterapeuten, men ikke legen. «Ole» var nesten 18 år – så da var det uansett hans valg.

Etter noen måneder sluttet han også å hente ut medisinene.

Prøvde på nytt

Cirka ett år senere, på sensommeren 2008, fikk «Ole» seg en ny jobb som han mestret godt. Han fikk tillit og skulle oppgraderes til en høyere stilling. Han skulle få mer ansvar og tenkte at han måtte ha full konsentrasjon.

Da bestemte han seg for at han skulle prøve medisinene igjen. Han tok kontakt med fastlegen på hjemstedet.

Legen stilte ingen spørsmål. Kalte ikke inn til oppfølgingstime. Han bare skrev ut resepten på Strattera og sendte den per faks til apoteket.

Etter en måned på medisinene var «Ole» forandret. Han kunne gå fra å være kjempeglad til å falle om i gråt. Han hadde voldsomme raseriutbrudd og han truet med å ta livet av seg flere ganger.

Etter to måneder på medisinene forsøkte «Ole» å ta livet av seg. Men han overlevde.

Legene på sykehuset der «Ole» ble behandlet spurte moren om han gikk på noen faste medisiner. Hun fortalte at han gikk på Strattera.

- Senere, under en legevisitt da «Ole» hadde våknet opp, sa legen at han skulle få sendt opp Strattera. Da fikk «Ole» panikk. Han ble helt vill, forteller moren.

Behandlingen ble avsluttet umiddelbart.

Frykter mørketall

«Ole» er selv helt tydelig på at medisinene er hovedtriggeren for selvmordsforsøket, og at han ikke hadde hatt selvmordstanker før han begynte på medisinene:

- Vi har spurt ham veldig grundig om dette i ettertid, og han sier at han ikke har hatt det. Bortsett fra da han gikk på Strattera for første gang, har han heller ikke vært deprimert, sier moren.

«Ole» får nå behandling på sykehus for at han skal bli frisk fra skadene han fikk etter selvmordsforsøket.

- Han sliter med dype sår fra det han har opplevd, selv om han kommer til å bli frisk fysisk, sier moren.

Tall fra Statens legemiddelverk viser at det er rapportert om åtte tilfeller av selvmordsrelatert adferd (selvmordstanker og selvmordsforsøk) hos pasienter på Strattera.

Moren til «Ole» frykter at det kan være store mørketall. Etter at sønnen forsøkte å ta livet av seg, har hun fått høre om flere andre i nærmiljøet som har hatt selvmordstanker mens de har gått på legemiddelet. Noen av dem har, som «Ole» gjorde, valgt å avslutte behandlingen på egenhånd. Slike tilfeller registreres ikke.

Hun vil likevel ikke fraråde andre å ta Strattera, fordi medikamentet kan virke bra for noen, men hun ønsker at andre skal få mer informasjon og bedre oppfølging enn hennes sønn gjorde.

«Ole» utredes nå på nytt for å finne ut om han virkelig har ADHD, etter at flere som har vært involvert i behandlingen av ham etter selvmordsforsøket, har stilt seg tvilende til diagnosen.