URIMELIG: Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby representerer mange som utsettes for store belastningen på arbeidsplassen, men som sliter med å få erstatning når de blir skadd. - Det er svært urimelig, sier hun. (Foto: Per Flakstad)

- Kvinner har ikke samme sikkerhetsnett som menn

Hjelpepleier Dagny Gjøse fikk ikke yrkesskadeerstatning fordi kvinner diskrimineres i dagens regelverk, mener hennes advokat.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 8

Tekst:

Mandag 23.02.2009, kl. 09:58

Oppdatert: Fredag 13.03.2009, kl. 12:15


Mer om saken

Dagny Gjøse ble skadet på jobb i september 2005. Hun er varig arbeidsufør, men jobber noen timer i uka i en attføringsstilling ved sykehjemmet i Sandnes kommune.

 

Etter å ha fått avslag i NAV og Trygderetten, ønsket Fagforbundet på vegne av Dagny Gjøse å prøve saken for Høyesterett.

Men saken nådde aldri Høyesterett fordi Gjøse kun fikk medhold i at hun hadde hatt en arbeidsulykke og at skaden derfor regnes som en yrkesskade, hos én av de tre dommerne. 

Ifølge flertallet «lå den aktuelle snuoperasjonen innenfor det som må regnes som en normal arbeidsoppgaver for Dagny Gjøse i hennes stilling som hjelpepleier». De mente videre at de to pleierne hadde snudd pasienten mange ganger tidligere og visste hvor tung hun var og hvordan snuoperasjonen skulle utførers. 

Ifølge mindretallet kom skaden «i dette tilfellet som et resultat av en kraftanstrengelse utover det som kan regnes som normalt selv for en hjelpepleier... Dagny Gjøse gjorde en maksimal kraftanstrengelse mens hun stod i en uheldig og vanskelig arbeidsstilling. Hun var i tillegg sliten etter en usedvanlig hektisk natt og stresset fordi hun hele tiden måtte være klar til å springe tilbake til sin egen avdeling... Selv om Dagny Gjøse hadde utført tilsvarende operasjon med samme pasient tidligere, og visste at hun var tung, så vil det å flytte på mennesker i motsetning til gjenstander arter seg forskjellig fra gang til gang.»

Regelverket

Yrkesskade er skade som forårsakes av en arbeidsulykke. Ansatte som rammes av en yrkesskade, kan ha ekstra rettigheter etter folketrygden.

For at det skal dreie seg om en arbeidsulykke, må det ha oppstått en plutselig eller uventet ytre hendelse under arbeidet. «Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid», heter det i folketrygdloven. «Kink» eller «forstrekninger» som kan oppstå under løfting og bæring i en vanlig arbeidssituasjon, regnes ikke som yrkesskade.

Noen sykdommer skal likestilles med yrkesskader selv om de utvikles over tid og ikke skriver seg fra en konkret arbeidsulykke (yrkessykdommer). Det gjelder for eksempel sykdom etter påvirkning av løsemidler eller asbest, forgiftninger og allergiske hud- og lungelidelser.

Belastningslidelser eller psykiske lidelser som utvikler seg over tid, blir ikke godkjent i dag, selv når de kan ha sammenheng med arbeidet.

Det er Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som avgjør om sykdommen godkjennes som yrkessykdom eller ikke.

88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn. Tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) viser at av de nærmere 10.000 som i 2007 fikk uførepensjonen sin beregnet som følge av en godkjent yrkesskade, er 72 prosent menn.

- Vi oppfatter at kvinner kommer mye dårligere ut. Det viser statistikken. Det sier seg selv at når kvinner deltar på lik linje med menn i arbeidslivet, så burde ikke tallene sett sånn ut.

- Vi mener det er ting som tyder på at bestemmelsene diskriminerer kvinner i arbeidslivet, sier advokat i Fagforbundet, Anne Gry Rønning-Aaby, til ABC Nyheter.

Les også: - Må regne med at jobben tar helsa

- Tolker reglene feil

Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig ufør etter å ha pådratt seg en prolaps i ryggen, da hun løftet en svært tung pasient på slutten av en hektisk nattevakt. Likevel har hun ikke fått godkjent skaden som yrkesskade, verken i NAV, i Trygderetten eller i ankeutvalget for Høyesterett.

- Du rådet Gjøse til å prøve saken for Høyesterett, hvorfor gjorde du det?

- Fordi vi mener at hun oppfyller vilkårene. Vi mener dette er en arbeidsulykke hvor NAV har vurdert hendelsen og tolket reglene feil.

- Vi mener hun ble skadet etter en påkjenning utover det som er normalt for hennes yrke, og som derfor skal godkjennes som arbeidsskade. (Se boks til høyre.)

- Prinispiell sak

Fagforbundet anket Gjøses sak til Høyesterett som en prinsipiell sak, men fordi de ikke fikk medhold av flertallet i ankeutvalget i lagmannsretten, kom saken aldri så langt. Kun én av tre dommere ville gi Gjøse medhold i at skaden er en yrkesskade. (Se boks til høyre.)

- Vi mener det er en prinsipiell sak ikke bare for Dagny Gjøse, men for alle med tilsvarende arbeidsoppgaver innen helsevesenet.

- Dette er en prinsippsak fordi det gjelder helsevesenet og skade som følge av løft av en spesielt tung pasient. Det er stor forskjell på pasientenes vekt, og når arbeidsplassen i tillegg er organisert slik at det er så hektisk at man utfører arbeid i faresonen, da må skader være omfattet, sier Rønning-Aaby.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et forslag til endring av regelverket ute på høring, og høringsrunden avsluttes neste måned. Nå håper advokaten at Stortinget vil fjerne det hun mener er forskjellsbehandling av kvinner.

- Vi kan ikke fortsette med et regelverk som diskriminerer kvinner. Vi kan ikke akseptere bestemmelser som til de grader tilgodeser menn, hvor kvinner ikke har det samme økonomiske sikkerhetsnettet ved skader som skjer på arbeidsplassene.

- Dette mener vi endres nå, sier Anne Gry Rønning-Aaby til ABC Nyheter.

Les også

Lesernes kommentarer

23. februar 2009 - 13:46

erstatnig

Kvinner er sårbare - de fleste undersøkelser kommer ut med at kvinnene kommer økonomisk dårligere ut av situasjoner enn menn. Det er flest kvinner som er fattigere, nylig leste vi at kvinnene kommer økonomisk dårligs ut ved skillsmisse og nå også dette?! Lønnsmessig tejenr fremdleles kvinner mindre enn menn i sammelignbare jobber og utdannelse. Markeder rettet mot kvinner lønner folk lavere enn markeder rettet mot menn. Kanskje vi skulle slutte å tenke kjønn, men mennesker? Det siste var joi følge VG, at svenskene tenderer til å abortere bort pikebanyer - hvor langt eller kort har vi egentlig kommet. Vanskelig å akseptere at det er slik, men mennene rår i verden. Det er i hovedsak bakmenn ved mennesklehandel og prostitusjon, det er menn som voltar kvinner i krig og fred. Kvinner har tildels måttet begynne å tenke som mennene fpr i det hela tatt å få komme inn og med i styrer og stell. Hvorfor tar ikke menn et oppgjør med dette selv - ser de det ikke? Bryr de seg ikke? vil de ikke? Måtte rettferidgehetn seire - likhet for lpven! - og lag lover så de fungerer likt!! - om det er mulig - vi er jo forskjellig men rettferdig må det være!

Snorre Berg

23. februar 2009 - 14:46

Det er rart at kvinnene skal komme så dårlig ut

når de ifølge en del talskvinner skal være best i alt?

Bjørn Sæbø

23. februar 2009 - 15:41

Ulik lønn

Har alltid lurt på korleis de finner slike tal?
Hørte en gang att dette var basert på "gjennom livet" tall- og da blei resultatet slik fordi att kvinner er seinere ut i arbeidslivet, pga studier osv kanskje, og fordi De har en lavere sats de mnd svangerskapspermisjon avvikles.
Mange velger også reduserte stillinger pga barn og familie. Skal lønna kompenseres da slik att kvinnene slipper jobbe fullt for å full lønn?
Bare spør eg.

Odd Rånå

23. februar 2009 - 16:58

Tolkning av regelverket

NEI, la det være slått fast, Norge er ingen rettsstat. Når ma skal forvente å bli yrkesskadet i et yrke, er jo det første man må ta fatt i yrket selv, arbeidssitasonene, personalbehovet etc. Analysere og treffe tiltak for å forbedre forholdene. Det ville man i alle fall gjort i typiske mannsyrker, men i lavlønnsyrker/ kvinneyrker som dette feier man rettferdige krav vekk med obskøne svar. Er da de som utarbeider reglene utn noen sans for anstendighet og respekt for andre mennesker? - som i dette tilfellet har utført en jobb av meget stor betydning for samfunnet . Dette viser igjen at vi ikke har likestilling her i landet, og at vårt system i prinsippet ikke er så mye annerledes enn hos de som lever under Sharia loven. Når saker er så opplagt som beskrevet er det lovene og reglene som må revideres.

Vegard Viking Kjosås

23. februar 2009 - 17:12

Kvinne og mannsyrker

Hvorfor jobber kvinner i lavtlønnede yrker og ikke i de høytlønnede?

Jeg jobber som omsorgsarbeider og er lavt lønnet på lik linje med kvinner i samme stilling. Greia er jo at det er et YRKE med lav lønn. At flest kvinner jobber der har med at kvinner ofte har en mann som står for hoveddelen av inntekten, mens hun kan jobbe på si noen mindre prosenter slik at hun har noe å gjøre og sper på inntekten litt. Her passer omsorgsyrkene perfekt. Det kreves ingen utdannelse i assistent og hjelpestillingene. Det er noe alle kvinner "kan" fra før....omsorg. En mann gidder ikke jobbe for så lav lønn og har helt andre ambisjoner om lønn og karriere. Derfor vil en mann aldri gidde å jobbe så lenge på et slikt sted for så lite lønn. Ihvertfall ikke hoveddelen av menn. Så da søker han ut mot det private næringsliv der lønningene stiger langt over omsorgsarbeidernes. Det er jo også pga forskjellen mellom privat og offentlig sektor. I offentlig sektor tjener generelt alle bedritent så sant de ikke har høye stililnger og høye utdannelser. Til og med da kan man lett finne en jobb i privat sektor som lønner mye høyere.

Kvinner har akkurat de samme rettighetene som menn så lenge de er i de samme yrkene. Det har ingenting med kjønn å gjøre. Det har med YRKET. Kvinner har seg selv å takke for at de absolutt skal inn i de lavtlønnede offentlige yrkene i stedet for å sette kursen mot private høytlønnede yrker. Kvinner gidder generelt å ta de jobbene for de er enkle å få, de kan stort sett jobbe så lite eller mye de vil, og lønnen går stort sett greit fordi mannen tar seg av hovedinntekten.

Jeg vet at dette er generalisering og absolutt ikke korrekt for hverken alt eller alle. Men der jeg jobber så er det hovedsakelig slik. Jeg ser selv at når jeg stifter familie osv, så er det helt uaktuelt å jobbe der jeg jobber nå pga inntekten. Så da skifter jeg YRKE! Ikke kjønn.

Håvard Solberg

23. februar 2009 - 18:11

Kvinner lever i nuet.

Etter at de får barn ofrer de seg for familie og barn.De tenker ikke på pensjonen.De gå inn i halv jobb.Og hvis de blir uføretrygdet eller pensjonert får de bare halvparten av det en mann får.De er dumsnille.
Skulle tro at de kunne dele pensjonen med en partner.Men det gjør de ikke.De bare lar det skure og gå.
Og mannen er jo fornøyd.Han har jo bukta og begge endene.

Dag Remen

23. februar 2009 - 18:52

Uførepensjon

Vil bare si at uførepensjon har en topputbetaling på ca 270 000 før skatt. Dvs. at om du har tjent 600 000 gjennomsnittlig de tre siste år vil du ikke få mer enn ca 270 000 før skatt pr år. Dette gjelder både kvinner og menn.

Åge Martinussen

23. februar 2009 - 18:48

Likestilling.

Likestillinga er kommet langt nok.Ikke Klag.