Bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Mange ungdommer lider av psykiske problemer

Mange ungdommer med betydelige psykiske plager får verken støtte fra lærere eller blir fanget opp av helsevesenet.


Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Rapporten «13-15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse» viser at bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene.

Rapporten finner også klare sammenhenger mellom ungdoms psykiske helse og hvordan de har det i familien, på skolen og i fritiden.

Ifølge rapporten trenger cirka 13 prosent av ungdommer mellom 13 og 15 år behandling for angst og depresjon.

Andelen voksne med betydelige psykiske plager som har vært i kontakt med helsetjenestene, er mye høyere enn blant ungdom (mer enn 40 prosent).

Forhold knyttet til familien, skolen og fritiden er nært forbundet med den psykiske helsen til ungdommene. Mye plager og lite psykisk velvære henger sammen med det å ha foreldre som enten har psykiske plager, utsettes for store belastninger eller som mottar lite sosial støtte fra familie og venner.

Også godt nabolag og støtte fra jevnaldrende er forbundet med få psykiske plager og mye psykisk velvære.

– Det er en sterk sammenheng mellom den sosiale støtten ungdommene får fra foreldre, lærere og venner og deres trivsel og fungering, sier forsker Maren Helland ved Folkehelseinstituttet. (©NTB)

Lesernes kommentarer

"Vanlige familier"?

"Hoveddelen av ungdommene som utvikler betydelige psykiske plager tilhører ikke bestemte risikogrupper", skriver FHI på hjemmesiden sin.

Hva vet de om det?

De har nemlig IKKE undersøkt om disse ungdommene er, eller har vært, utsatt for vold eller seksuelt misbruk.

Dette er skandaløst.

SLIPP PSYKIATRENE FRI FRA JERNHÅNDEN TIL HELSEFORETAKENE

Nå viser rapporter som det må til at forebyggendes arbeid på det kommunale plan til for å unngå psykiske problemer.
Slik sitasjonen er idag må man gå med akutte selvmordstanker for å få hjelp i det offentlige.
Lærere er oppbundne til taushetsplikten, og ikke alle leger har kompetansen som skal til, og da er resepten enklest.
Slipp til psykologer, helsesøstre og annet fagpersonell til med faste dager på skolene, og da tar jeg med barneskolene. Barna er ofte mer oppegående enn de fleste voksne..
Sivilarbeidere burde vært brukt mye mer i skolene, ofte er det bare noen som har tid til å lytte som kan være hjelpen og dette ville jo være forebyggendes mot mobbing.
Friminuttene er ideelle arenaer til å møte barna fra de er små.
På denne måte vil en ufarliggjøre begrepet psykolog og psykiater.
Til slutt vil jeg nevne en historie:
Jeg og min veninne skulle hente 2 jenter på plattingdans, og midt i veibanen vaklet en ung gutt i 20 årene. Vi stoppet og tok han på.
Gutten var påvirket av alkohol og så da ingen grunn til å leve lenger, og det kunne jo gått feil vei fortere han som så, på en svingete riksveg i 80 sone. For ikke å snakke om den som kunne blitt siktet for uaktsomt drap for å ha kjørt på han uten refleks i mørket.
Min veninne som forøvrig er psykiater pratet med gutten, og da vi forlot han var gutten lykkelig.
Hadde ringt sine foreldre som kom for å for å hente han (50km unna).
Vi vet nå i ettertid at alt ordnet seg for han var så heldig å møte proffesjonell hjelp da han trengte det mest
Slipp psykiatrene fri.


"Slipp psykia.." Hm. Psykiatrene er ikke helt harmløse heller!

Psykiatrene er raske til å foreskrive medisiner. Det må være det rene vanvidd å komme på industrikjemi-galeien allerede i ungdomsalderen. Livet blir ødelagt på sikt.
Er det bare det offentlige som har ansvaret? Hva med foreldre, naboer, øvrig familie?
Det offentlige kunne ta foreldre inn på kurs i det å være foreldre kanskje - forebyggingstanken i stedet for den evige behandlingen. Det koster nesten ingenting å forebygge. Det koster skjorta å behandle. Noen som tjener på alle de halvsyke - kan ofte ikke ha særlig interesse for forebygging.