ABCNYHETER

Det er bare å putte i dem så mye som man rekker før de utvikler vett til å protestere. Eller blir gamle nok til å kunne rope "frihetsberøvelse". Nå kan man jo ikke beskylde en skole for frihetsberøvelse da i og med at skoler ER frihetsberøvelse.

Er imidlertid veldig kjekt å omdefinere straff til hjelp og ugang til sykdom.. det hele glir mye lettere da lissom. Funksjonalisme er jo mye viktigere enn trivsel og rettferdighet, ihvertfall hvis vi tenker på hva som er felleskapet og nasjonens beste, og det må man jo sett ifra den politiske beslutningstagers perspektiv. Enkeltmenneskets egoistiske behov må vike for Gud fedreland og felleskap.

Da er det foreldre som ikke følger opp barna sine. Mye mulig at også foreldrene skulle tatt medisinen sin da!

Vi vet nok ganske mye om denne tilstanden i dag så barn bør ikke medisineres før tilfellet er virkelig ille. Vi vet at DHA, EPA og Q10 påvirker stoffskiftet i hjernebarken og har mye å si for det man kaller ADHD. Vi vet også at sukker og syntetiske søtningsstoffer fungerer som "bensin på bålet" for personer som er disponert for dette. går man på "sparebluss" med tanke på sukker og syntetiske søtningsstoffer er mye gjort. Verstingene er Brus, saft, sjokolade, drops, syltetøy, osv. Skal man søte noe så bruk fruktose (fruktsukker) Vanlig sukker i mat tåler de fleste. Hvis man i tillegg tilfører naturlig Q10 (ikke syntetisk), samt Omega3 fettsyrene DHA og EPA så er mange "reddet" fra uføret. Når barna blir ungdommer kan også hormonsvingninger gjøre et puss på humørsvingningene og ødelegge for den det gjelder. Der finnes det i dag også fine produkter som naturlig hjelper til å regulere hormonproduksjonen uten at det er hormonpreparater. Det er også her viktig å styre unna det syntetiske, syntetiske stoffer belaster kroppens leverfunksjon samtidig som man har et mye mindre opptak av virkestoffene i kroppen. Man må så huske på, om man får et barn med slike utfordringer så gjør jobben skikkelig. Etter å ha prøvd slike metoder skikkelig, så kan man medisinere om nødvendig. Det beste er alltid å bedre situasjonen med naturlige stoffer.

Paal har du noen slags erfaring om ADHD ? Eller vet du om noen som er så uheldige at de har det ?

Jeg mener bestemt at medisinering bør brukes ytterst forsiktig, og forbeholdes de mer ekstreme tilfellene. Og etter at andre midler er godt utprøvd.
Uromoment for lærerne kan like gjerne skyldes dårlige lærere som ditt barn. Ironisk nok er de elevene som lærerne kaller uromomenter og kilde til irritasjon over middels begavede.
Ved medisinering vil de sitte stille, men hva skjer med utviklingen til barnet?
I et innlegg over anbefaler jeg en bok. Kjøp og les den, gi den deretter til ditt barns lærer. Om læreren ikke vil være med på å gjøre en forandring må du vurdere å skifte skole eller å medisinere.
Ta en titt på www.lykkeligebarn.no. Dette er en side for foreldre med mer enn middels begavede barn.
Der beskrives mye av det samme som du skriver om, men med helt annen årsak og "behandling".
Ta også en titt på www.adhd-alternativ.no. Hjemmesiden til forfatteren av boken jeg anbefaler.
Kan være verdt å sjekke ut.
Ser forresten at mitt forrige innlegg kom opp anonymt. Det var ikke meningen og jeg vet ikke hvorfor det ble slik.

Hei
Ja dette var litt av en heksegryte, jeg forter meg og svare deg og tror jeg skal la være og lese alle svarene som ligger nedover. Det er noe som heter at smaker en som baken og den er delt i 2 og det gjelder tydeligvis også meningene om og rundt adhd.....godt vi er forskjellige alle sammen. :)

Siden jeg skriver til deg i ett "forum" vil jeg først og fremst poengtere at det jeg skriver til deg er basert på egne erfaringer og på grunnlag av hva andre jeg kjenner med adhd har opplevd. Adhd har så mange forskjellige forgreninger og måter å herje i menneskers kropp på så det er sikkert noen som absolutt ikke er enig med meg.
Å jeg kunne skrevet i times vis til dere om dette, jeg er en kvinne på 40 år og er født med adhd. Samboeren min har en sønn på 18 som nylig fikk diagnosen selv om jeg har sagt siden 2000 at han burde utredes.
Denne gutten og jeg har hatt mange og lange diskusjoner om det å leve med adhd. Min egen sønn er nå 17 og mine misstanker om at han også sliter med alle eller noen av disse bokstavene blir mer og mer synlig nå som han har begynt på videregående - han klarer liksom ikke helt å henge med.
Personlig holder jeg igjen med nebb og klør for at han ikke skal utredes og medisineres. Jeg har selv vært igjennom den delen av systemet og testet en god del medisiner mot adhd og vil absolutt ikke at min sønn skal gå igjennom det samme som jeg har gjort. Det krever en vannvittig selvinnsikt å begynne på de medisinene for å klare og skille mellom gode og dårlige bivirkninger, dessuten er ikke oppfølgningen mye og rope hurra for.(mulig den er bedre for ungdom, men dog).

Jeg forstår fortvilelsen dere som foresatte har og føler virkelig med sønnen deres. Han har det grantert ikke lett og har det sikkert kjempe vondt inni seg etter f.eks ett raseriutbrudd. Jeg er nesten sikker på at han en god del av gangene ikke egentlig vet hvorfor han ble sint eller satte i gang med litt ablegøyer i timen og blir derfor både lei seg og enda mer irritert når det går opp for han.
Jeg vil tro at det for det meste av tiden foregår minst 10 ting av gangen inne i hode hans, tankene løper ofte veldig fort når en har adhd. Har dere reflektert over om han i de fagene han gjør det veldig bra har energiske lærere som lever seg inn i undervisningen og lar elevene ta aktivt del i pensum? og om det er i de "kjedelige" monotone timene han kan finne på noen hyss?
Hvordan reagerer vennene når han blir sint eller gjør noe "kult", fyrer de oppunder så han føler seg som en i gjengen? eller bruker de hans temperament for å komme i bråk med andre?

Jeg er kanskje slem når jeg skriver, at ungdomstiden faktisk på mange måter er den "enkle" tiden med adhd. Du er ung du havner i bråk og kan være litt klovn og det blir på mange måter akseptert av omverdenen (hormonene som herjer kan få mye av skylden liksom), men når du trår inn i de voksnes verden og løper rundt og gjør 100 ting, skravler som en foss og oppfører deg litt utenom den malen som er satt for "normal" oppførsel som forventes av ett voksent menneske, det er da det til tider kan bli tungt å ha adhd - når omverdenen sett er ett " du er ikke som alle oss andre stempel" i panna på deg.
Jeg vil anbefale dere å snakke med gutten og la han velge selv, be han reflektere over hva han sliter mest med, hva er det han anser for å være de største "problemene" ved hans adhd, hva kan han gjøre for at det skal blir bedre, hva kan skole, venner og familie gjøre for å hjelpe han. Det er også viktig at han forsøker å bruke sin adhd energi til noe positivt, selv har jeg brukt mye av min energi på å aktivisere barn og ungdom ved å være fotball trener og bowlingtrener. Nå som jeg har måttet slutte med det pga andre helseplager bruker jeg tiden til å dressere meg selv, tvinge meg selv til å legge ting på plass f.eks. fullføre noe jeg synes er pyton å holde på med.(hehehe misslyktes i dag, skulle svare på noen spørsmål jeg har fått i fra voksenhabiliterings teamet ved Ullevåll rundt voksne med adhd og det er så gørr kjedelig så derfor sitter jeg her og skriver til dere isteden):)
Det finnes også en del naturprodukter som fåes kjøpt i helsekost butikkene som hjelper mot adhd, er dere opptatt av alternativ medisin finnes det veier der også.

Uansett hva dere velger få han til å forstå at han ikke er ett bøllete utskudd som må bli kriminell bare fordi han har adhd.Det er bare en teit myte som mindrevitende mennesker har prestert å repetere høyt litt for mange ganger! Adhd er slitsomt å leve med, men kan også gi en mange positive fordeler fordi vi gjør ting litt raskere enn alle andre..hehehe

Ønsker dere masse lykke til med eller uten medisiner. Ønsker dere flere tips/råd fra en voksen "adhd infisert" kropp er det bare å ta kontakt med meg.



hilsen
Nina

Hei
Så du mener legene er kjappe med å gi medesiner for ADHD ? Vet du kongkret noen tilfeller ? Jeg har vært med å kjempet for en nå tenåring som har hatt store problemer hele livet med ADHD. Han har mistet skole,venner og sliter nå med å få livet på rett kjøl. Det gikk nesten 16 år før foreldrene fikk hjelp og fikk etter 3 tester beskjed om at gutten har ADHD. Og så var det utprøving av medisiner som tok sin tid.
Jeg hadde også en voksen venn som etter 30 år fikk beskjed at han har ADHD. Men så alt for sent.
Har selv overhørt lærere som har uttalt følgende. ADHD og Dysleksi er bare blitt en motesak. De skulle vært sparket på dagen. Nei det er tydeligt mye uvitenhet blandt folk selv nå i 2009