ABC Nyheter

Forskere fra UK Centre for Tobacco Control har gjennomført en studie som sammenligner suksessraten til to røykeslutt-tilbud fra den nasjonale helsetjenesten (NHS).

Metode én går på at man via apoteket kan få personlig oppfølging i opptil 12 uker – med 5-15 minutters konsultasjoner. Dette kombineres med nikotinerstatningspreparater – vanligvis nikotinplastre.

Den andre metoden er basert på deltakelse i røykesluttgrupper, som har timelange møter hver uke i syv uker, hvor de blant annet får informasjon om nikotinerstatningspreparater og andre hjelpemidler. Deretter kan de som ønsker det få oppfølging via apoteket i fem uker til.

Studien viste at mer enn en tredjedel av dem som deltok i grupper hadde stumpet røyken etter fire uker, nesten dobbelt så stor andel som blant dem som forsøkte på egenhånd.

- God effekt

Hege Wang, seniorrådgiver ved Helsedirektoratets avdeling for tobakk, forteller at resultatene fra den britiske studien støtter opp under flere tidligere studier med lignende resultater:

- Mange studier viser at det å slutte sammen med andre eller være med på kurs har god effekt.

- I Danmark har man tall som viser at 40 prosent som er med i røykesluttgrupper lykkes med å stumpe røyken, sier hun til ABC Nyheter.

I Norge har man også et utbredt tilbud av røykesluttgrupper:

- Helsedirektoratet begynte å lære opp kursledere i 2002. Da var målet å bygge opp et landsdekkende nettverk. Etter hvert har Fylkesmannen tatt over ansvaret, sier Hege Wang, og viser til en oversikt over kurs på direktoratets nettsider.

Kreftforeningen er blant dem som arrangerer røykesluttgrupper, i samarbeid med det offentlige.

Organisasjonen har gjennomført en studie som viste at i et utvalg av motiverte kvinner i alderen 42-67 år, i et opplegg med røykesluttgrupper basert på selvhjelpsmetodikk, var minst 52 av 97 kvinner (54 %) røykfrie etter 3 måneder.

Etter et halvt år var minst 50 av 97 kvinner (51 %) røykfrie.

Få benytter seg av tilbudene

Selv om man ser gode resultater for dem som deltar i røykesluttgrupper, er det få som benytter seg av dette tilbudet i Storbritannia, sier en av forskerne bak den britiske studien, Linda Bauld, i en pressemelding.

- Dette er et generelt poeng, som også gjelder for Norge. Det finnes mange effektive behandlinger tilgjengelig, men altfor få bruker dem, sier doktorgradstipendiat Håvar Brendryen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Brendryen, som selv har forsket på ulike røykesluttmetoder, tror røykesluttgruppene fungerer så godt fordi deltagerne opplever sosial støtte, i tillegg til at de som leder gruppen er profesjonelle og godt trent.

Han mener den britiske studien belyser at det er lurt av myndighetene å satse på intensive behandlingsformer, som røykesluttgrupper.

- Det samme gjelder her. De bør kanskje promoteres bedre. Røykesluttgruppene er underbrukt per i dag, og det reklameres ikke så mye for dem.

- Undervurderer hvor vanskelig det er

Men Brendryen mener det også finnes andre gode tiltak fra det offentlige, som for eksempel Røyketelefonen (se boksen til høyre).

- Jeg vil anbefale alle røykesluttere å vurdere å ta i bruk enten et psykososialt hjelpetiltak eller medikamentell behandling, som for eksempel nikotinerstatning - eller begge deler.

- En del klarer å slutte på egenhånd, men mange undervurderer hvor vanskelig det er og mislykkes. Hvis du har forsøkt før og ikke klart det, eller hvis du føler deg svært avhengig, er det antagelig en god idé at du søker hjelp eller bruker et hjelpemiddel når du skal slutte, sier han til ABC Nyheter.

------

Den britiske studien publiseres i februarutgaven av tidsskriftet Addiction.