Frykter at for mange får ADHD-diagnose
Professor Per Fugelli frykter at ADHD-diagnosen har blitt for romslig. Han advarer mot å medisinere barna for vår egen skyld.
Om ADHD
ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet.
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder og er en medfødt nevrologisk funksjonsforstyrrelse. Lidelsen er arvelig.
Barn: I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD, det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år.
Voksne: Av de som har fått diagnosen i barne- og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år. Det er usikkert hvor mange barn som fortsatt har symptomer i voksen alder. I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5400 voksne ble behandlet med sentralstimulerende legemidler i 2005. Noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse.
Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden.
Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Fra 2004 til 2007 har forbruket av ADHD-medisiner økt fra 4,2 millioner dagsdoser til 8,2 millioner dagsdoser per år, altså nesten en dobling på tre år. Rundt 23.000 barn og unge går på slike medisiner daglig.
Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli mener at den kraftige økningen i medisinering er uheldig og kan bidra til å ødelegge mangfoldet av menneskeliv:
- Som prinsipp bør man være veldig forsiktig med å bruke medisiner som endrer barns væremåte, sier han til ABC Nyheter.
- På sikt er det bra at vi ikke blir kloner av hverandre. Sånn sett bør det vær et mål å bruke minst mulig av slike medisiner, fortsetter han.
- For romslig diagnose
Videre mener Fugelli at det er en fare for overdiagnostisering av ADHD:
- Jeg har en følelse av at vi bør stoppe og tenke oss litt om. Mor, far og psykolog gjør gjerne dette ut av beste mening, men jeg tror vi har godt av en tenkepause. Det kan virke som ADHD har blitt en for romslig diagnose.
Assisterende generalsekretær i ADHD Norge, Knut Bronder, er ikke bekymret for at flere bruker medisiner.
- Nei, tvert imot mener jeg det er et uttrykk for at flere får hjelp, sier Bronder, som forklarer økningen med at behandlingskapasiteten i barnepsykiatrien har økt kraftig de siste årene, til Dagsavisen.
- Hjelper barna for vår egen skyld
Professor Fugelli tror det er to gjeldende årsaker til denne kraftige økningen:
- Det ene er at diagnostikken er blitt mer offensiv. Fagfolk og legfolk er mer klar over at det finnes en diagnose som kan behandles. Det er bra.
- Men det kan hende at vi legger litt for mye av avvik inn i denne diagnosen. At skolen, samfunnet og foreldre som opplever tidsklemma, tåler mindre av uro. I så fall er det ikke bare for å hjelp barn, men for å hjelpe oss selv. Det å regulere barn inn i en normalitet for vår engen skyld er meget uheldig, sier han til ABC Nyheter og legger til:
- Jeg mener ikke å si at ADHD ikke finnes; det er sikkert en del barn som har godt av å få disse medisinene.
Jenter øker mest
Mens det tidligere var guttene som stod for den største økningen i medisinbruken er det nå bruken blant jenter i aldersgruppen fra 19 år og oppover som øker mest.
Ifølge Apotekerforeningen er cirka 13.000 av de rundt 23.000 barn og unge som daglig går på ADHD-medisin, under 19 år.
Beregninger Apotekforeningen har gjort for Dagsavisen, viser at urolighetsmedisin er god butikk. Alt tyder på at årets omsetning nærmer seg 150 millioner kroner.
Knuser kreft med immunceller
– Syriske styrker bombarderer bydelen
Lesernes kommentarer
Arve Holm
19. november 2007 - 15:34
ADHD
Lars-Asmund Hestø
19. november 2007 - 17:02
ADHD
Men jeg vil gjerne få si min mening om denne saken.
Hadde ikke jeg hat ADHD medisiner ville min skole hverdag vært helt bortkastet. Det er faktisk takket være disse medisinene at jeg har klart meg gjennom grunnskolen og uten disse medisinene hadde mer eller mindre alle årene på barneskolen vært bortkastet fordi jeg ikke ville ha klart og føltmed og konsentrert med ordentlig i timene.
Barn med ADHD burde ikke bli fratatt det hjelpemidlet som faktisk kan hjelpe oss. Og i tilegg er den medisinen akkuratt det som skiller mellom et barn som har ADHD, men som ikke har fått denne medisinen i å droppe ut av skolen fordi barnet ikke klarer å konsentrere seg ordentlig. Og et barn som bruker denne medisinen og som faktisk klarer å fulføre grunnskolen.
Men enn vær person med ADHD har selvfølgelig sin egen mening.
Sigrun Tømmerås
19. november 2007 - 17:31
Skammelig
Marianne Løvvik
26. januar 2009 - 19:57
Bra med et varsko!
Medisinering burde være absolutt siste utvei, og det burde vært satt av mer tid til å utrede hva som kan være årsaken til adferden. Det er nok også ulik oppfatning blant spesialister på området, om hvor grensen skal gå for medisinering.
Marianne Løvvik
29. januar 2009 - 10:22
Ensidig løsning
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
"ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet."
"Internasjonalt
Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden.
Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene."
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ADHD diagnose og medisinering må ikke bli en ensidig løsning på all urolig og ukonsentrert adferd. Selv om det kan være en lettelse for mange å få en diagnose, som en forklaring på vanskene de har hatt, er det viktig at ikke all "avvikende adferd" blir sykdomsstemplet. Samfunnet må heller tilrettelegges for våre individuelle forskjeller.