Avvist på legevakten, døde 1,5 time senere

Per Arne Børresen tok med sin 60 år gamle kone til legevakten sist lørdag, men kvinnen ble sendt hjem, og halvannen time senere døde hun.

Det var i 6-tiden lørdag morgen at Børresen og kona Gerd oppsøkte legevakten i Fredrikstad, skriver Demokraten. Den 60 år gamle kvinnen hadde fått kraftige smerter i armer og rygg, men ble avvist i skranken.

Paret forklarte at smertene i forbindelse med en senebetennelse var verre enn noen gang, og kvinnen nevnte dessuten at hun fryktet hjerteinfarkt.

- Men dette ble bryskt avvist av vedkommende som satt i skranken. Ja, det ble endog poengtert med skråsikkerhet at hjerteinfarkt var det definitivt ikke. Og vår forespørsel om å få snakke med en lege ble kontant avvist, sier Per Arne Børresen.

Gerd Børresen døde halvannen time senere på parets hytte. Per Arne Børresen sier han ikke ønsker å henge ut enkeltpersoner, men krever nå at rutinene ved legevakten gjennomgås.

Legevaktsjef Arnhild Sørheim sier til avisen at hun av hensyn til taushetsplikten ikke kan kommentere saken, men på generelt grunnlag sier hun at slike saker er triste. Sørheim sier legevakten jevnlig gjennomgår rutinene når noe negativt inntreffer.

Politiet i Fredrikstad skal nå obdusere kvinnen for å fastslå dødsårsaken. (©NTB)

Illustrasjonsfoto forside: Scanpix 

Lesernes kommentarer

Det er for jæ.... når man

Det er for jæ.... når man ikke engang kan stole på helsepersonellet`s kompetanse når man føler seg syk! På toppen av det hele er de arrogante og så fulle av seg selv at de glemmer det faktum at den som best kan kjenne hvordan de har det, er pasienten selv! Jeg håper vedkommende som sendte dette paret bort, uten en gang å sørge for at damen ble undersøkt, for ettertiden aldri, aldri glemmer denne hendelsen slik at hun nå kan ta i bruk empatien, som for øvrig er den viktigste faktor i helseyrket sammen med kompentansen!!!

Overlevde, men

I forbindelse med denne saken har jeg lyst til å fortelle en egenopplevd historie, som har plaget meg lenge. Jeg ankom legevakten på Grønnland, takket være min mor, (for det hadde jeg ikke klart selv) med sprukket blindtarm. Jeg visste ikke selv at det var sprukket blindtarm det gjaldt, men at noe var alvorlig galt var jeg ganske sikker på. Når en har slike smerter, er det synlig også for omgivelsene. Det var da også noen som reagerte, men jeg ble likevel henvist til køen. Der jeg lå var det personell som så meg, og gjorde oppmerksom på at "han som ligger der ute burde få tilsyn raskt". Men nei da, her er det køkultur som gjelder. 2 timer lå jeg og ventet på min tur med sprukket blindtarm. Takket være en snarrådig lege, som ikke trengte mer enn å se meg før hun tilkalte ambulanse, er jeg fortsatt i live til å fortelle historien. Det hadde jeg ikke vært om køen var litt lenger....