Ungdom får sovemiddel for å klare skolen
Tekst:
Forsinket søvnfasesyndrom
• Syndromet kjennetegnes av at hele søvnfasen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn normalt. Det er vanskelig å sovne om kvelden, og man ligger gjerne våken til klokken to eller senere.
• Søvnlengden er normal, slik at man (hvis man ikke vekkes) sover til langt utover dagen.
• Den biologiske klokken går langsommere enn normalt, og ser ut til å være er godt over 25 timer.
• Det er spesielt unge mennesker som rammes, og de fleste er mellom 15-25 år.
• Det er i hovedsak to behandlinger som er aktuelle ved forsinket søvnfasesyndrom: Lysbehandling og melatonin.
• De fleste forventes å bli bedre med årene, selv uten behandling.
Melatonin
• Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen, en liten hjernestruktur dypt inni hjernen.
• Utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten.
• Produksjonen av melatonin begynner å falle fra pubertsalderen.
• Melatonin-preparat påvirker søvnen og døgnrytmen vår.
• I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttilskudd. I Norge er det reseptbelagt, og finnes i to varianter:
- «Vanlig» melatonin, det vil si melatonin i vanlig kapsel eller tablett, er på registreringsfritak, noe som betyr at legen må søke preparatet til hver enkelt pasient på et spesielt skjema. Benyttes i hovedsak ved døgnrytmeforstyrrelser.
- I 2008 ble Circadin (depot-melatonin, det vil si at melatonin frisettes langsomt over mange timer) tilgjengelig på vanlig hvit resept i Norge. Brukes vanligvis ved søvnløshet hos personer over 55 år.
• Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert enkelt-tilfeller av depresjon og mulige effekter på fruktbarhet.
Kilde: Bjørn Bjorvatn / Lommelegen.no /Sovno.no
(ABC Nyheter): ABC Nyheter omtalte mandag det høye antallet unge brukere av melatonin. I 2010 var det registrert totalt 6733 personer fra ti til 19 år som hadde fått utskrevet medikament som inneholder sovemiddelet. Det er en sterk økning på over 5000 siden 2004.
Les også: Sjekker eksplosiv sovemiddel-bruk blant barn
Leger deler ut melatonin til barn og unge på eget ansvar, ettersom det ikke er godkjent for personer under 55 år. Statens legemiddelverk er nå i gang med å kartlegge årsakene til at så mange unge likevel får utskrevet preparatet.
Søvnprofessor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen kobler bruken til økt behandling av døgnrytmeforstyrrelser hos ungdom.
- Mange unge har slitt med store søvnproblemer, og det er positivt at de nå får riktig behandling.
Høyt skolefravær
Melatonin brukes ofte i behandlingen av tenåringer med forsinket søvnfasesyndrom, en døgnrytmeforstyrrelse. Den innebærer at døgnrytmen deres er kraftig forskjøvet, slik at de ikke får sove før langt på natt, og har store problemer med å stå opp på morgenen.
Bjorvatn kjenner til flere som har fått et bedre liv ved hjelp av preparatet.
- Pasientene har ofte hatt et svært høyt skolefravær, i de alvorligste tilfellene har det vært snakk om å koble inn barnevernet og ungdomsspsykiatrien. Ved behandling med melatonin har de klart å fullføre skolen.
Les også: Nordmenn sover dårligst i Norden
- Overraskende høyt
Bjorvatn synes imidlertid antall unge brukere er overraskende høyt.
- Melatonin skal kun gis etter grundige utredninger på grunn av døgnrytmeforstyrrelser.
Ettersom tallene ikke sier noe om hvem som får sovemiddelet, er det vanskelig for ham å si hvorvidt det er snakk om feilbruk. Han oppfordrer imidlertid til varsomhet.
- Man har sett lite bivirkninger hittil. Men det har ikke vært utført langtidsundersøkelser av brukerne, og det er vanskelig å si hvor farlig det er på sikt.
Bjorvatn anbefaler lysterapi som førstevalg i behandlingen av døgnrytmeforstyrrelser. Han synes det er positivt at Legemiddelverket nå undersøker årsakene til den økte bruken av sovemiddel.
Les også: Sant eller usant om søvn?
Les flere nyheter
Sykdommen er så sjelden at selv legene sliter
Røykfrie ansatte får ekstra fridager fra jobb
Legeforeningen vil ha røykeforbud i bil
Lesernes kommentarer
Per Olav Husum
21. juli 2011 - 8:43
Hva er det
Jeg hevder igjen at PC og spillemaskiner må slås av og at unge får mer fysiske utfordringer.
Å sitte henslegt i godstolen i timesvis foran en PC gir jo ingen fysisk trøtthet, men heller oppspilthet.
I behaglighetens navn får vi legen til å skrive ut noen piller, og så er prøblemet borte, men jeg tror at dette problemet bare tiltar utover i livet. Og hva gjør disse pillene og bivirkningene med kroppen til de unge? Uansvarlig av leger å gjøre dette mot de unge mener jeg.
Nei, ut i skogen og løp, hogg ved eller gå i fjellet på fisketur.
Ingar Nilsen
21. juli 2011 - 9:25
Enig med deg, Husum
Har idrettsungdom de samme problemene? Eller er det de som bare sitter foran PC og spill?
Piller er en enkel løsning, men alle skjønner - eller burde skjønne - at det på lang sikt er en dårlig løsning.
Men det er klart at hvis man ikke har noe fysisk aktivitet, blir man ikke fysisk sliten.
Dette beviser jo bare at mange av dagens foreldre ikke holder mål. De bare lar det skure å gå. Gi ungdommen en pille så slipper de problemer.
Ann Karin Sivertsen
21. juli 2011 - 10:05
Helt enig med dere!
Yngve A Hareide
21. juli 2011 - 12:04
ENIG
One pill makes you larger
And one pill makes you small
And the ones that mother gives you
Don't do anything at all
Go ask Alice
When she's ten feet tall