ABC Nyheter

Søndag er det 30 år siden den første medisinske rapporten om en ny og ukjent virussykdom ble lagt fram.

Den mystiske sykdommen ødela kroppens eget immunforsvar, slik at harmløse tilfeller, som for eksempel en vanlig forkjølelse, brått ble dødelige.

– Lys i tunnelen

Hivviruset ble etter hvert påvist, men har vist seg å være en vanskelig fiende å bekjempe på grunn av måten det muterer, reproduserer seg og gjemmer seg inne i kroppen på.

Forskerne lærer imidlertid stadig mer om hvordan viruset infiltrerer cellene og hvordan de best kan temme kroppens egne forsvarsmekanismer mot det, og dermed også kunne finne fram til nye vaksiner, forebyggende behandlinger og, om mulig, en kur.

– Vi har sett lyset i tunnelen, sier Anthony Fauci, en av verdens fremste aidsforskere og leder for det amerikanske instituttet for allergi og infeksjonssykdommer.

Motstandsdyktige

En annen erfaren aidsforsker, Seth Berkley, president for det internasjonale initiativet for aidsvaksine, er enig.

– De siste to årene har vært svært spennende, det har blitt gjort store framskritt i utviklingen av vaksiner og forebyggende behandlinger, sier han.

Noe av det forskerne konsentrerer seg mest om, er arbeidet med å kartlegge og finne mer ut av de kraftige antistoffene som finnes hos den lille gruppen av mennesker som har en medfødt motstand mot hivviruset.

Denne resistensen kommer av en mutasjon som gjør at viruset ikke klarer å feste seg til og trenge inn i celler.

Forskerne har hittil klart å identifisere og isolere 15 av disse antistoffene, og jobber nå med å forsøke å finne ut hvordan man kan «tvinge» kroppen til å produsere disse antistoffene.

– Ideen er at dersom vi klarer å finne ut hvordan menneskekroppen kan lures til å produsere disse antistoffene, da er vi et langt skritt nærmere en vaksine, sier Myron Cohen, aidsforsker ved University of North Carolina.

Ble kurert

I fjor vakte det oppsikt da det viste seg at en aidssyk pasient som for noen år siden hadde gjennomgått en beinmargstransplantasjon på et sykehus i Berlin for å behandle leukemien han også led av, hadde vært virusfri i tre år.

Det ga forskerne håp om at det første tilfellet der en aidspasient var blitt helbredet, var et faktum.

Pasienten fikk beinmarg fra en donor som hadde en sjelden genetisk mutasjon som førte til at han var motstandsdyktig mot hivviruset.

Selv om denne «behandlingen» er alt for risikabel for de aller fleste aidssyke, har forskerne studert dette tilfellet svært nøye i håp om å få ledetråder til hvordan man kan blokkere hivviruset fra å angripe celler.

– Trenger penger nå

Men for at aidsforskningen skal kunne ende i en vaksine eller aller helst en kur, trengs det mer finansiering, påpeker Bertrand Audoin, sjef for International Aids Society.

Han medgir at det kan ta opp til 25 år før man klarer å lage en vaksine eller en kur mot aids.

– Men å finne en kur er den eneste måten vi på lang sikt kan komme hivepidemien i forkjøpet på, sier han til BBC.

– Dette er det riktige tidspunktet, fra både et vitenskapelig og et økonomisk ståsted, å investere mer tid og penger i jakten på en kur, mener Audoin.

– Vi vet allerede mye. Men vi må jobbe videre for å kunne utvikle en kur som gjør at viruset forblir latent i kroppen uten å gjøre skade, slik at folk ikke blir syke eller trenger behandling. Det er målet, sier han.

Les flere nyheter