Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Gjennom prosjektet MAREANO har de bidratt til å analysere videoopptak fra omtrent 1.200 kilometer havbunn i løpet av de siste 12 årene.
Helt fra Mørekysten, der søppelmengdene er størst, og opp til de nordligste områdene i Barentshavet øst for Svalbard finner de store mengder søppel. Det avtar jo lenger nord man kommer, men søppelet har en tendens til å samle seg i visse typer marine landskap.
– Videoene viser at søppelet hoper seg opp i enkelte marine landskap som trau eller renner på sokkelen eller i dyphavsraviner. Her ligger det ofte to til tre tonn søppel per kvadratkilometer, sier Lene Buhl-Mortensen, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Mesteparten av søppelet er plast og fiskerirelatert avfall som garn, line og vaier. Men selv i de aller dypeste områdene finner de søppel med opphav fra land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har observert både plastposer og annet søppel helt ned til 2500 meters dyp, forteller Pål Buhl-Mortensen, en annen forsker ved Havforskningsinstituttet.
Hvert år dør mange fugler, sjøpattedyr og havskilpadder fordi de setter seg fast i søppelet eller forveksler det med mat. Denne uken skapte en avlivet gåsenebbhval på Sotra internasjonal oppmerksomhet da forskere fant 30 plastposer i magen på dyret. Også koraller og andre bunndyr får dårligere levevilkår.
Plast utgjør det største problemet, ettersom det ofte tar flere hundre år før det brytes ned.
