Trumps toll-plan kan bryte med USAs forpliktelser i WTO

– Vi forventer at andre land vil utfordre våre tiltak. For nå har de en svært så god avtale («a pretty sweet deal»).

Det sa president Donald Trumps våpendrager i Kongressen, Kevin Brady, nylig til Bloomberg om en svært så omstridt toll- og skattepakke Trump har lansert.

Den innebærer økt toll på anslagsvis 20 prosent på eksport til USA, samtidig som amerikanske eksportører slipper å skatte for eksportinntekter. Samtidig skal amerikansk næringsliv få trekke innkjøp av innenlandske råvarer fra beskatning, men ikke importerte råvarer.

Brady leder komiteen som behandler USAs skattepolitikk.

Eventyrlige inntekter til statskassa

Ikke til å undres over at EU og andre begynner å rasle med WTO-sablene. I WTO, Verdens handelsorganisasjon, har USA og flesteparten av verdens stater forpliktet seg til ikke å diskriminere utenlandske produsenter og til konkrete maksimumssatser på toll.

Ved konflikter om handelsbetingelser, kan WTO-medlemmer saksøke hverandre for et tvisteløsningsorgan i WTO. Og blir Trumps planer gjennomført, kan det føre til historiens aller største tvistesak i WTO.

– Hvis USA taper, kan alle deres handelspartnere innføre straffetiltak til en verdi at 385 milliarder dollar, ifølge foreløpige WTO-beregninger, sier Chad Bran, en seniorekspert på handel ved Peterson Institute for International Economics.

Hittil har den største konflikten utløst straffetiltak på 4 milliarder dollar.

For den amerikanske statskassa vil 20 prosent ekstra toll gi eventyrlige inntekter. Bare i 2015 importerte USA for 501 milliarder dollar mer enn landet eksporterte for.

Det tilsvarer 4334 milliarder kroner.

Les også: WTO bekymret for økende lønnsforskjeller i USA

Tøft å stå opp mot USA i WTO

WTO: Makta rår, også når USAs handelspartnere vinner fram mot USA i WTO, framholder direktør Martin Khor i South Centre. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter.

Men, i en artikkel skrevet av direktøren for u-landsorganisasjonen South Centre, WTO-eksperten Martin Khor, går det fram at WTO ikke vil være nok til å stagge Trumps planer - heller ikke om de bryter med USAs WTO-forpliktelser.

For en slik tvistesak kan ankes og det kan gå flere år enn en presidentperiode før en avgjørelse er fattet.

I mellomtida kan Trump kjøre sitt løp.

Dersom USA taper, finnes det heller ikke noe verdenspoliti som kan bøtelegge dem. Land som vinner såkalte «panel-saker» i WTO kan i stedet gå til økonomiske straffetiltak.

Ett eksempel ABC Nyheter kjenner til, er at den vesle øystaten Antigua vant fram mot USAs hinder for dem til å drive nett-kasino på det amerikanske markedet.

Allerede for 12 år siden fikk de i en WTO-avgjørelse anledning til å bryte USA-firmaers patentrettigheter verdt 21 million dollar i året.

Ved nyttårstider hadde de ennå ikke benyttet seg av det, skriver Stephen Stradbrooke.

Martin Khor har en forklaring på hvorfor det ikke skjer:

«Imidlertid er det mange svakheter ved WTOs tvisteløsningssystem. Få land har mot og finansielle ressurser til å reise saker mot USA.», skriver han.

Ifølge Khor har det typiske i saker USA har tapt, vært at de ikke har rettet seg etter avgjørelsen i WTO. Og når de gjør det, gjelder avgjørelsen bare landet som har klaget, ikke andre land.

«En dødelig proteksjonisme»

Innføringen av Trumps toll- og skatteplan vil ha en annen, fryktelig effekt, ifølge Harvard-professor og tidligere finansminister Lawrence Summers (Demokrat).

– Tilhengerne av planen forventer at dollarkursen vil øke med 15 til 20 prosent. Dette vil føre til eorm skade for land over hele verden med gjeld i dollar, og utløse finanskriser i noen av de framvoksende økonomiene, skriver Summers i Financial Times.

Ut fra det, mener Summers det er klart at tollplanen til USA ville ha «fryktelig uheldige, for ikke å snakke om forferdelige» virkninger på økonomien til handelspartnerne, verdens handelssystem og stabiliteten i globale finanser.

«En ny og dødelig form for proteksjonisme vurderes av Kongress-ledere og USAs president, som kan ha ødeleggende virkning på eksporten og investeringene til USAs handelspartnere, særlig i utvklingsland.», skriver Martin Khor hos nyhetsbyrået IPS.