USAs president Donald Trump lover å knuse IS. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP
NATO-allierte mangler appetitt for Trumps løfter
USA vurderer å trekke NATO sterkere inn i kampen mot terrorgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika. Tanken får europeiske politikere til å miste matlysten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg tror ikke det er noen appetitt nå på den type operasjoner som man har sett i Afghanistan. Ikke fra noen allierte, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
USAs president Donald Trump lover å knuse IS og radikal islam. I Europa vokser nervøsiteten for at NATO skal bli trukket inn i nye hengemyrer. Frykten er at amerikanerne skal kreve at NATO-soldater i store antall må sendes inn i land som Libya, Irak og Syria for å stabilisere.
Diskusjonen er alt annet enn lystbetont.
– Vi vet hva som ikke fungerer. Hvor mye skal vi være villige til å satse over tid på noe med usikkert resultat? sier en diplomatkilde.
Krever styrket bidrag
Amerikanerne har vært krystallklare på at Europa må bidra mer i alliansen. Og det å øke bidraget er ikke bare å bruke mer på forsvar, understreker NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Byrdedeling handler ikke bare om pengebruk. Byrdedeling handler også om bidrag til NATOs operasjoner, aktiviteter og oppdrag, sa Stoltenberg under NATOs forsvarsministermøte torsdag.
NATO er "avgjørende" i kampen mot terror, fastslo USAs forsvarsminister James Mattis på det samme møtet. Han har likevel ikke gått ut med konkretiseringer av hva USA ser for seg at NATO skal gjøre.
Grunnen er at Mattis akkurat nå er i ferd med å tegne opp en ny plan for kampen mot terror. Oppgaven har han fått av presidenten selv, og planen skal legges fram til månedsskiftet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Trump: – Se hva som skjedde i går kveld i Sverige
Kapasitetsbygging
Hos europeiske allierte er det delte meninger om hvor langt NATO bør gå. Ifølge Søreide er det i første rekke snakk om å øke innsatsen for å bygge kapasiteten til myndighetene i ustabile land.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ser veldig tydelig at trenden går i retning av at det ikke lenger er snakk om store intervensjoner som Afghanistan i 2001, men mer spissede bidrag, hvor Norge ofte har nisjebidrag som er veldig etterspurte, sier Søreide.
– Spørsmålet er om man i større grad skal bruke NATOs rammeverk til dette, sier hun.
Ett eksempel er Libya, som nå har kommet med en formell forespørsel om hjelp. De allierte i NATO skal nå diskutere hvordan de kan bidra i landet.
Les også: McCain om Trump: – Det er slik diktatorer begynner
Kampen mot IS
Elefanten i rommet er likevel Syria og Irak. Da NATOs forsvarsministre møttes i Brussel, ble det også holdt et møte for koalisjonen av land som kjemper mot IS i de to landene.
Alle medlemsland i NATO deltar i koalisjonen, men bombingen er formelt sett ikke en NATO-operasjon. Da koalisjonen holdt møtet, skjedde det likevel i NATOs lokaler og med Stoltenberg som første innleder.
Artikkelen fortsetter under annonsenInntil videre er det ikke på agendaen at NATO skal overta bombingen.
– Det vil bli mildt sagt veldig vanskelig å nå enighet i NATO om å overta en stor kampoperasjon, sier en annen NATO-diplomat.
– Men en dag vil IS bekjempes og Mosul og Raqqa falle. Når det skjer, må vi sørge for at vi har verktøyene og kapasiteten til å kunne bidra, sier diplomaten.
Les også:
