Nytt vedtak om EUs klimakvotesystem:Norske kraftselskaper dypt skuffet over avstemning

EU-parlamentet vedtok onsdag hvordan det vil at EUs marked for kjøp og salg av kvoter på klimautslipp skal se ut, etter at dagens system utløper i 2020.

Vedtaket, som også må innom EU-kommisjonen og ministerrådet i EU for å bli gjeldende, innebærer en viss innstamming i klimakvotesystemet ETS, som også Norge har sluttet seg til.

Skiftende norske regjeringer har betraktet klimakvotene som Norges viktigste klimatiltak, trass i at det har hatt liten betydning til nå.

Men skuffelsen er stor i den norske kraftbransjen, representert ved rådgiver Knut Kroepelien i organisasjonen Energi Norge.

Kjempebillig å forurense i EU

På et seminar om EUs klimapolitikk arrangert av CICERO og Zero i Oslo torsdag, gikk rådgiveren hardt ut mot ett viktig punkt i flertallsvedtaket.

– Hvor var Norge i går da vi ble nedstemt om nedtrapping av den viktigste del av politikken? spurte Kroepelien.

Problemet som har gjort ETS nesten virkningsløst, har vært at det er altfor mange klimakvoter på markedet. Meningen var at kullkraftverk og andre utslippsverstinger skulle bli nødt til å kjøpe kostbare klimakvoter, og at eierne dermed skulle investere i renere teknologi.

Men nå er klimakvotene så billige at kullkraft ikke er noe problem.

Det viser seg også i Tyskland, som har fått ry på seg for sin omlegging av el-produksjon til fornybar, kalt «Energiwende». Men tyskerne fikk sitt pass påskrevet av den internasjonale eksperten Karen Sund:

– Energiwende er ikke grønt – Tyskland har mer CO2-utslipp enn noensinne på grunn av all kullkraften, sa hun.

Har lyst på høyere kraftpris

Dermed var det et viktig punkt EU-parlamentet voterte over onsdag:

EU-kommisjonen foreslo at 2,2 prosent av disse utslippskvotene skal inndras hvert år fra og med 2021. Men miljøkomiteen i EU-parlamentet høynet dette til 2,4 prosent. Det endte med 2,2 prosent da parlamentets plenum tok sin beslutning.

Disse små desimalene får stor betydning, skal vi tro Energi Norges Knut Kroepelien.

Norske vannkraftverk syns de selger energien for billig. Med dyrere klimakvoter vil prisen på energi gå opp. Parallelt med det bygges det nå nye kraftkabler til kontinentet, som ferdig utbygd vil ha kapasitet til å eksportere 30 prosent av norsk kraftproduksjon.

– Miljøkomiteen ville ha en brattere nedtrappingsfaktor, sier Kroepelien til ABC Nyheter.

– Kan 0,2 prosentpoeng bety så mye, da?

– Det betyr mye for prisdannelsen på mellomlang og lang sikt, bedyrer Kroepelien.

– Må mer til

Over det hele hviler målet om minst 40 prosent reduksjon i utslippene i EU - og Norge.

Parlamentet håper på at en 27 prosents økning i effektiviteten på forbruk av energi, skal bidra sterkt.

Men Stephanie Pfeifer i Institutional Investors Group on Climate Change håper i en pressemelding at Kommisjonen vil skjerpe målene for energieffektivisering.

Hun er også skuffet over at parlamentsvedtaket utsetter til 2021 å trekke dobbelt så mange klimakvoter inn midlertidig til en såkalt stabiliseringsreserve (MSR).

Det burde ha skjedd fra i år av, mener hun.

Blant mange andre punkter i onsdagens vedtak, ligger å inkludere utslipp fra skipsfart og luftfart i EUs klimakvotesystem ETS, på visse betingelser.