UDI: – Flere enslige mindreårige har forsøkt å ta sitt eget liv

Illustrasjonfoto: UDI bekrefter at norske mottak rapporterer om en forverret situasjon for enslige mindreårige.
Illustrasjonfoto: UDI bekrefter at norske mottak rapporterer om en forverret situasjon for enslige mindreårige. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI er bekymret for enslige mindreårige i norske mottak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den mest sårbare gruppen i norske mottak har fått det verre de siste seks månedene, bekrefter Utlendingsdirektoratet.

Flere enslige mindreårige har den siste tiden forsøkt å ta sitt eget liv på mottakene, får ABC Nyheter opplyst.

– Vi kjenner til at det den senere tiden har vært flere selvmordsforsøk i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, sier fagsjef i UDI, Edle Grønningsæter Pallum, til ABC Nyheter.

Norske mottak rapporterer om en negativ utvikling hos enslige mindreårige asylbarn- og ungdom de siste seks månedene, ifølge UDI.

En negativ utvikling

I tillegg til flere selvmordsforsøk er det rapportert om flere tilfeller av selvskading.

– Mottakene rapporterer om at de har opplevd en negativ utvikling hos flere ungdommer det siste halvåret. Det handler om søvnproblemer, skolevegring, frustrasjon, sosial isolasjon, nedstemthet, og noe aggresjon og utagering. Det betyr ikke at det er slik på alle mottak, men det er summen av tilbakemeldingene vi har fått, sier Grønningsæter Pallum.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Selvmordsbølge blant unge afghanske asylsøkere i Sverige

Har iverksatt tiltak

Det har ført til at mottakene har satt i gang tiltak for å hjelpe ungdommene, ifølge direktoratet.

– Vi tar dette veldig alvorlig, og mottakene har iverksatt diverse tiltak for å hjelpe ungdommene. Blant annet er bemanningen økt, hver enkelt ungdom får tettere oppfølging, det tilbys flere aktiviteter, og vi samarbeider tett med barnevern, skole, politiet og helsetjenesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI ba Listhaug endre praksis

UDI anslår 70 prosent av dem som får vedtak nå av enslige mindreårige vil få begrenset opphold.

Enten er det tidsbegrenset tillatelse, midlertidig opphold i Norge til de er 18 år og må reise hjem. Eller en ID-begrenset tillatelse hvor mindreårige får opphold, men tillatelsen må fornyes hvert år til de skaffer dokumentasjon på identiteten.

Det tilsvarer rundt 630 mindreårige. De fleste er afghanske gutter i alderen 16 til 17 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I desember skrev UDI et brev til Justis- og beredskapsdepartementet hvor de ba Listhaug revurdere bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune.

Listhaug vil vurdere om enslige asylbarn skal få være i fosterhjem. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter
Listhaug vil vurdere om enslige asylbarn skal få være i fosterhjem. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

«Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå», heter det i brevet.

Bestemmelsen om begrenset opphold gjelder barn som ikke har krav på beskyttelse (asyl), men i stedet får midlertidig oppholdstillatelse ett år av gangen.

Til ABC Nyheter sa Listhaug i desember at hun frykter «bosetting av enslige asylbarn med begrenset opphold kan sende signaler om liberalisering av regjeringens asylpolitikk».

– Det er en sak vi nå har til behandling i departementet, så den skal vi komme tilbake til, men det er en nedside at de signalene vi sender ut kan bli oppfattet som en liberalisering. På den andre siden er det utfordringer også ved ikke å bosette, sa Listhaug til ABC Nyheter i desember.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfallet av behandlingen er enda ikke klart, ifølge UDI.

Barneombudet får ikke svar

Barneombud Anne Lindboe har ikke fått svar fra departementet. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Barneombud Anne Lindboe har ikke fått svar fra departementet. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Lenge før UDI varslet Listhaug og departementet om effekten av manglende bosetting, sendte Barneombudet et brev til Justis- og beredskapdepartementet.

I et brev datert 20.05.2016 som ABC Nyheter har fått innsyn i tar Barneombudet opp problemstillingen og ytrer sin bekymring overfor departementet.

Brevet er aldri blitt besvart.

9. januar sender igjen Barneombudet et brev til departementet.

«Ungdommene som ikke blir bosatt, kommer ikke skikkelig i gang med livene sine her i Norge. De blir boende på asylmottak, «et nøkternt, men forsvarlig» botilbud, som er ment for midlertidig opphold i påvente av at asylsøknaden blir avgjort. «Mottakene er ikke, og skal ikke være, permanente boliger for ungdom. Lav bostandard over tid, sammen med usikkerheten som er knyttet til å ikke bli bosatt, kan få helsemessige og andre konsekvenser for ungdommene.» skriver barneombud Anne Lindboe til departementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barneombudet ber i brevet om at regjeringen gjenopptar bosettingen av enslige mindreårige som har fått begrenset opphold grunnet ukjent identitet.

Overlege og barnepsykiater Aina Basilier Vaage mener asylbarnas psykiske helse ikke følges godt nok opp av norsk helsevesen. Foto: Privat
Overlege og barnepsykiater Aina Basilier Vaage mener asylbarnas psykiske helse ikke følges godt nok opp av norsk helsevesen. Foto: Privat

Slo alarm i 2015

En undersøkelse fra NTNU i 2015 viste at 43 prosent av barn og unge i norsk asylmottak og omsorgssentre har over kritisk grenseverdi for emosjonelle symptomer.

I desember 2015 slo barnepsykiater og samfunnsdebattant, Aina Basilier Vaage, alarm om forholdene for ungdom og barn ved norske asylmottak.

– Det er ingen oppfølging. Når de kommer til Norge får de en standard helsesjekk av sin somatiske og psykiske helsetilstand, men så kommer de på mottak og har ingen systematisk oppfølging utover vanlig helsetilbud i kommunen. Det tar tid før de får fastlege, og tilbudet varierer blant annet gjennom hvilke helsesøster-ressurser hver enkelt kommune har, sa Basilier Vaage i 2015.

Les også: Avslørt: Den ukjente asylfiaskoen