KrF vil ha foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker

Onsdag ble det klart at KrF sørger for flertall på Stortinget om at domstolene skal prøve saken dersom noen står i fare for å miste statsborgerskapet. Dermed blir det slutt på at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda kan gjøre slike vedtak alene.

Men partiet gikk lenger da de diskuterte saken på sitt gruppemøte og ønsker også at det skal settes en foreldelsesfrist i slike saker. Etter lang botid i landet skal man ikke lenger risikere å miste statsborgerskapet, selv om det blir avslørt at man løy i søknaden.

– Vi har ikke landet på et bestemt antall år, men ønsker en utredning for å se på foreldelsesfrist, sier partileder Knut Arild Hareide.

Les det store intervjuet med Listhaug: – Jeg sover godt om natten

Gjelder i straffesaker

Spørsmålet har fått stor oppmerksomhet de siste dagene etter at den 30 år gamle bioingeniøren Mahad Abib Mahamud på nytt sto fram med sin historie.

Han er fratatt statsborgerskapet fordi norske myndigheter mener han som 14-åring snakket usant om sitt egentlige hjemland da han søkte asyl og senere fikk norsk statsborgerskap.

Innvandringspolitisk talsmann Geir Toskedal i KrF forstår at folk reagerer på enkeltsaker.

– Det kan bli urimelig uten foreldelsesfrist, som jo er vanlig i lovverket ellers, sier han.

Les også: Listhaug foreslår nye regler for familiegjenforening

Nølende Ap

Forslaget blir ønsket velkommen av SV og Miljøpartiet De Grønne

– Å ha en foreldelsesfrist også i asylsaker er ikke å «premiere juks», men en tanke som hviler på rimelighet og amnesti for forhold begått langt tilbake i tid, mener MDG-talsmann Rasmus Hansson.

Arbeiderpartiet er imidlertid ikke villig til å gå inn i en diskusjon nå.

– Dette er ikke noe Arbeiderpartiet har diskutert, og jeg mener det sentrale nå er å styrke rettssikkerheten gjennom domstolsbehandling, sier innvandringspolitisk talskvinne Helga Pedersen.

Les også: Listhaug: – Mange velger å tolke det jeg sier i verste mening

– Vil svekke rettsvernet

Det er et samlet Storting, med unntak av de to regjeringspartiene, som nå går inn for at statsborgerskapssaker skal prøves rettslig.

Høyres Ingjerd Schou sier hun er både overrasket og urolig over opposisjonens forslag. Hun mener at domstolsbehandling kan svekket rettssikkerheten, stikk i strid med hensikten.

– Det er fordi man mister den vurderingen man i dag har i UDI og UNE, med grundig vurdering og stor kompetanse, og går rett på domstolen, sier hun til NTB.

Schou har heller ikke noe til overs for å sette foreldelsesfrist. Hun viser til at det var bred enighet i Stortinget om ikke å innføre dette da statsborgerskapsloven ble vedtatt i 2005.

– Det baserte seg på tre hensyn: For det første at du skal ikke belønnes for å lyve. For det andre at det kan hende folk da vil sitte musestille og bare vente til fristen har utløpt og for det tredje at det vil være et signal til omverdenen om at i Norge kan du lyve, men det går deg bra likevel, sier hun.

Les også: Stadig flere får familiegjenforening

UDI-sjefen skeptisk

Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet, mener foreldelsesfrist kan få uheldige konsekvenser. Det kan for eksempel dreie seg om at politiet avdekker at personer som står bak alvorlig kriminalitet, har jukset seg til opphold og statsborgerskap.

Han foreslår i stedet at botid kan vektlegges mer i en helhetsvurdering.

– Skulle man først myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt på tiden som er gått som en del av en helhetsvurdering, spesielt når det gjelder muligheten til å få en ny oppholdstillatelse basert på riktig identitet, skriver han i en blogg.

Les også:

Listhaug må forklare «horribel» returpraksis

Listhaugs hyggeprat med islamfiendtlige Ronny Alte