Eks-Høyrepolitiker i ulve-protest i Oslo:«Plutselig en dag tar ulven en av unga»

– Unger i utkanten kan ha en kilometers vei gjennom skogen til skolebussen. Plutselig en dag tar ulven en av unga. Vi kan ikke sitte og vente på at et barn blir tatt av ulven, før vi gjør noe!

Det sa Sissel Frang Rustad da hun onsdag ettermiddag appellerte til de mange frammøte bygdefolkene som demonstrerte utenfor Stortinget mot regjeringens ulvepolitikk.

De mange bussene med tilreisende bygdefolk gjorde at hovedstaden en stakket stund ikke ble dominert av urbane rovdyrvenner og naturvernere, men tilhengere av å redusere ulvestammen ned til bestandsmålet Stortinget har satt for ulv.

Rustad tok initiativet til arrangementet, som endte opp med trommer og roping utenfor klima- og miljøminister Vidar Helgesens (H) kontor, idet han mottok en delegasjon fra demonstrantene til et tre kvarter langt møte.

Les også: Ulvemotstandere fortviler over tapte beitemarker

Helgesen har ulv ved landstedet

– Jeg har vært lokalpolitiker for Høyre i en mannsalder - fram til 20. desember 2016. Da meldte jeg meg ut. Nå er jeg bare ivrig lokalpolitiker i Åmot kommune i Hedmark, presenterte hun seg på møtet med statsråd Helgesen.

Regjeringens omgjøring av de regionale rovviltnemndenes vedtak om lisensjakt på 47 ulv, gjorde at hun forlot partiet.

Men da Vidar Helgesen før jul ble spurt i NRKs Dagsnytt 18 om han selv hadde barn, og hvordan han ville følt å sende dem ut i et ulveområde, hadde statsråden svar på rede hånd:

– Vi har et landsted i Sverige, der det er ulv.

– Det holder ikke. Jeg har invitert ham til Åmot for å se hvordan det er i en ulvesone, sier Rustad til ABC Nyheter om det. (Se video øverst i artikkelen).

Andre hevder at ulven er helt ufarlig for mennesker.

Artikkelen fortsetter under.

Video: Helgesen møtte motstandere av ulvevedtak:

Rustad påpekte at befolkningen i og ved ulvesonen i Hedmark har levd med det hun kalte «ulveutfordringen» i 30 år.

– Vi har i hele denne tiden ikke blitt hørt. Nå går det så langt utover livskvaliteten, beitebruken og arbeidsplassene, at det må være slutt, lekset hun opp for statsråden, som slo fast at ulvemotstanden de frammøtte berettet om, bygde på realiteter og ikke følelser.

Rustad fortalte at det bare i hennes kommune i Østerdalen finnes fire ulveflokker med 50 dyr.

– Det er naturlig at det ikke finnes saudekadavre, for antall sauebruk er gått ned fra 40 til tre på åtte år, sa hun.

Men eks-Høyre-politikeren framholdt at ulven også går utover en annen viktig næringsvei i hennes skogrike kommune, elgjakta.

– Én ulveflokk spiser 120 elg hvert år. Og vi har fire flokker! Dette går ut over næringsveien til skogeierne, sa hun.

Leder av Hedmark Jeger- og Fiskerforbund, Knut Arne Gjems, supplerte med å fortelle at jegere de siste årene har mistet 130 jakthunder til ulv.

Les også: Ulven - en del av Norge

– Går mot en blodig sommer

Etter å ha hørt også de andre innleggene, oppsummerte Vidar Helgesen at han ikke hadde noe nytt å si om regjeringens vedtak.

– Men, lovet Helgesen, – vi vil ha en lav terskel og vurderer å senke terskelen for å ta ut ulv der det er skadepotensial.

– Ser vi truende situasjoner nær barnehager eller steder der folk bor, vil vil være raskt på pletten, la han til.

Les også: Landbruksminister Dale vil utfordre ulveavslaget

– Vi når ikke fram

Men Knut Arne Gjems gjorde oppmerksom på at det godkjente jegerkorpset i Hedmark som kan skyte ulv, har trukket seg etter Helgesens vedtak om ikke å følge de regionale rovviltnemndenes beslutning om lisensjakt nå på 47 ulv.

– De ser nå at uten lisensfelling på snø nå, blir det et blodbad til sommeren. Det er vanskelig å jakte ulv på barmark, sa Gjems.

– Vi når ikke fram, vi blir ikke lyttet til, fastslo ordfører Rune Støstad (Ap) fra Nord-Fron kommune overfor NTB etter møtet.

– Dette var slett, vi fikk ikke noe nytt fra Helgesen, konstaterte initiativtaker til aksjonen, varaordfører Sissel Frang Rustad i Åmot kommune.

Video: Ulvemotstanderne føler seg ført bak lyset: