Finland tester borgerlønn

Finland har i dag en arbeidsløshet på 8,1 prosent, og landet startet ved nyttår å eksperimentere med borgerlønn for å øke sysselsettingen.
Finland har i dag en arbeidsløshet på 8,1 prosent, og landet startet ved nyttår å eksperimentere med borgerlønn for å øke sysselsettingen. Foto: Jarno Mela / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finnene startet 1. januar et unikt sosialt eksperiment. De tilbyr nå sosialklienter borgerlønn, uansett om de jobber ekstra eller ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som første land i Europa har Finland startet et eksperiment med å gi 2000 tilfeldig utvalgte sosialklienter en garantert minsteinntekt på 560 Euro i måneden (om lag 5000 norske kroner).

Denne borgerlønnen beholder man uansett hvor mye man jobber i tillegg.

Eksperimentet skal vare i to år før en oppsummerer.

I følge Marjukka Turunen, som er juridisk leder ved det finske NAV, Kela, håper en å øke sysselsettingen og redusere byråkratiet.

– Systemet har vært bygd opp slik at arbeidsløse ikke kunne ha tilleggsinntekter, selv om de skulle få seg jobb. Det ville ha redusert deres sosiale ytelser, sier hun i en pressemelding på Kelas hjemmesider.

Les også: Aktivitetsplikt skal få unge bort fra trygd

I Finland er arbeidsledigheten for tiden 8,1 prosent, og en normallønn er litt mer enn seks ganger høyere enn borgerlønnen - 3500 Euro i måneden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeid vil lønne seg

Bak forslaget ligger en tenkning om en slik garantert minstelønn og sosial sikkerhet ansporer til økt aktivitet, noe som står i motstrid til hva tvang og aktivitetsplikt for å motta sosiale ytelser slik man blant annet innfører i Norge.

For de 2000 personene som deltar i eksperimentet vil ekstra jobbing ikke påvirke utbetalingen av minstebeløpet.

– Arbeid vil derfor uansett lønne seg. Det er hovedideen bak borgerlønnen, sier Turunen som håper på at flere vil komme i arbeid som følge av ordningen.

I tillegg håper en å spare penger på mindre byråkrati. For også i Finland har det vært ressurs- og tidskrevende for myndighetene å kontrollere de som mottar sosiale ytelser.

Ønsker fortsettelse

I første omgang skal forsøksordningen vare ut 2018, men forskerne har allerede foreslått at man da øker antallet som mottar borgerlønn - og at nye grupper inkluderes.

Les også: Regjeringen vil kutte kraftig i trygden til flyktninger

Også andre land har tidligere vurdert en ubyråkratisk ordning som borgerlønn.

I Sveits var spørsmålet oppe til folkeavstemning så sent som sist sommer, men da nesten åtte av ti sveitsere sier nei til et forslag som var mer omfattende enn det finske.