FIKK RETT: Holship med advokat Nicolay Skarning presset saken helt til Høyesterett, og fikk avklart: En ILO-konvensjon får ikke grunnlovs makt i Norge. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Høyesterett med viktig avklaring:Menneskerettskonvensjoner blir ikke til Grunnlov i Norge
– Hadde ikke Høyesterett gjort dette, ville det endret norsk rett markant. Da ville alle menneskerettstraktater sette andre norske lover til side ved motstrid, sier Anine Kierulf.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Grunnlovsendringen som ble innført i 2014, skapte en uklarhet om hvilken rang de menneskerettstraktater som Norge er bundet av, skal få
internt i Norge.
Det sier Anine Kierulf til ABC Nyheter, om en lite påaktet del av Høyesteretts dom i Holship-saken der LO og Transportarbeiderforbundet tapte.
Kierulf er postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
Mens Høyesterett var splittet ti-sju i sin konklusjon om bryggearbeidernes kampsak, var de enstemmig samlet i en avklaring av internasjonale konvensjoners gjennomslagskraft i norsk rett etter endringene Stortinget gjorde av Grunnloven i 2014.
Les også: EU med knusende seier over norske bryggesjauere i Høyesterett
Skal ikke tortureres under avhør
NEI: – Slik er det ikke, fastslår Anine Kierulf om norske lovers forhold til menneskerettigheter. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Høyesterett slår fast at alle internasjonale menneskerettstraktater ikke automatisk skal gis samme rang, «trinnhøyde», som en grunnlovsparagraf. Det har slett ikke vært klart til nå.
Tvert imot hevdet LO i den mye omtalte Holship-saken at det ville være brudd på Grunnloven hvis ikke ILO-konvensjoner og Den europeiske sosialpakten som bryggearbeiderne støttet seg på i Høyesterett, får samme gjennomslagskraft som en grunnlovsbestemmelse.
Det er §92 i den nye Grunnloven som skaper uklarheter. Den avløste §110c i den forrige versjonen.
§92 pålegger staten å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Siden da har juristene kranglet om dette innebærer at alle internasjonale traktater om menneskerettigheter har samme rang som grunnlovsbestemmelser, også om de ikke er uttrykkelig innført i det norske lovverket.
– Noen menneskerettigheter har alltid vært nedfelt i Grunnloven. Eiendomsrett, ytringsfrihet og retten til ikke å bli torturert under avhør, har stått siden 1814, påpeker Kierulf.
– Så har verden utviklet seg litt siden 1814. Man har fått mer oppmerksomhet om menneskerettigheter, legger hun til.
Les også: Glede og skuffelse i Stortinget over ny grunnlov
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik er det ikke!
En god del menneskerettigheter har blitt nedfelt i norske lover, og vi har siden 1999 hatt en egen Menneskerettslov. Bestemmelser fra menneskerettighetsavtaler omfattet av denne loven trumfer andre lovbestemmelser hvis det er konflikt.
Men Grunnlovens paragrafer står over alle andre lovbestemmelser.
– Hvis andre lover plutselig måtte vike til fordel ikke bare for rettighetene i
Grunnloven, men for alle menneskerettstraktater fordi de fikk grunnlovs trinnhøyde, ville det innebære at en ILO-konvensjon kunne fått høyere rang enn EØS-avtalen, sier Anine Kierulf.
Men slik er det ikke, har punkt 70 i Høyesteretts dom i Holship-saken altså avklart.
Allerede før Høyesteretts dom i Holship-saken skrev Kierulf om problemstillingen i artikkelen «Forvirring i menneskerettsstaten» på minervanett.no.
