Listhaug om stormfulle 2016: – Jeg sover veldig godt om natten

OSLO, JUSTISDEPARTEMENTET (ABC Nyheter): Fremskrittspartiets kronprinsesse sitter med ansvaret for innvandring og integrering - ett av områdene hvor de politiske partiene i Norge, inkludert regjeringspartiene, virkelig er uenige.

I løpet av 2016 er hun blitt hyllet av Carl I. Hagen , beskyldt for å være rasist og fått høre at «hun ikke bryr seg om asylbarna» . Listhaugs politikk har til og med blitt sammenliknet med jødeutryddelsen i Nazi-Tyskland.

Snart er 2016 over. Det har vært et turbulent første år for Listhaug som innvandringsminister. Men kritikken biter ikke på, hevder hun. Innvandringsministeren mener motstanderne har gått tom for argumenter.

– Jeg tenker man har gått tom for argumenter når man må ty til denne typen karakteristikker, sier Listhaug når hun møter ABC Nyheter for å oppsummere året som har gått.

– Det viktigste for meg, det viktigste for Fremskrittspartiet og det viktigste for regjeringen er å hjelpe flest mulige mennesker i en vanskelig situasjon. Det gjør vi aller best ved å hjelpe flest mulig i nærområdene til krig og konflikt, fordi hver enkelt krone strekker så mye lenger til der, fortsetter Listhaug som planlegger ytterligere innstramminger.

I FOKUS: Listhaugs 2016 har vært fylt av kritikk, men også en økning i populariteten. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Har godt sovehjerte

I mars går hun ut i permisjon, men Frp-ministeren satser på å være tilbake til valgkamp i juni.

– Det er en viktig oppgave å være med å påvirke samfunnet, hvilket samfunn mine barn skal vokse opp i, sier Listhaug som 1. juledag fyller 39 år.

Hun understreker at en stressende hverdag, med krevende jobb og familie, samt at hun stadig er i medienes søkelys, ikke går utover nattesøvnen:

– Jeg sover utrolig bra, jeg er veldig heldig for uansett hva jeg har stått i sover jeg godt på natta. Jeg har den innstillinga når jeg legger meg at jeg får ikke gjort noe mer med dette uansett. Jeg kan velge å ikke sove, men da blir det jo bare verre i morgen, eller jeg kan bruke tiden til å sove og hvile ut og så møte morgendagen opplagt og klar.

Listhaug legger imidlertid ikke skjul på at historiene til enkeltmennesker kan gå inn på henne.

– Det er veldig vanskelig med enkeltskjebner, de som er kommet hit og har fått avslag, det er folk som har drømt om et liv i Norge, gitt alt, betalt masse penger for å komme. Men vi hvis vi ikke står opp i enkeltsakene, er det slik at det blir et attraktivt land å komme til for økonomiske immigranter.

Les også: Listhaugs popularitet øker

Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Gir Arbeiderpartiet og Senterpartiet skylda

Statsråden mener 2016 har vært et jubelår for Fremskrittspartiet ettersom partiet har fått et gjennomslag for sin innvandringspolitikk.

– Vi har jo fått til betydelige innstramninger, de største innstramningene som er gjort noen gang. Det er vi veldig fornøyd med, det er noe Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år og som regjeringen nå har gjennomført. På noen områder skulle jeg ønske vi hadde fått til enda mer, spesielt når det gjelder familiegjenforening.

Fremskrittspartiets kronprinsesse legger ikke skjul på at hun planlegger ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken.

– Nå vil det være slik videre at norske skattebetalere må finansiere og forsørge familiene som kommer på familiegjenforening. Regjeringen og Frp ønsker at man selv skal være istand til å forsørge familien sin, men det stemte Arbeiderpartiet og Senterpartiet ned i Stortinget, sier Listhaug til ABC Nyheter.

– Er det planer om konkrete, nye tiltak i nær tid?

– Ja, vi foreslo jo i innstramningspakken at man skulle vært i jobb eller utdanning i tre år, pluss at du skulle ha oppfylt underholdskravet, altså at du kan forsørge familien din selv. Men det stemte Arbeiderpartiet og Senterpartiet ned, og det er synd for da er det norske skattebetalere som må finansiere dette.

Regjeringen fikk senest 19. desember kritikk av KrF for at integreringen gikk for sakte. Listhaug sier det vil bli gjort mer i fremtiden.

– På integreringsfeltet har vi kommet mange steg videre. Vi har vedtatt en integreringsmelding med mange gode forslag. For eksempel dette med at man skal arbeidsrette introduksjonsordningen, altså disse to årene de som får opphold i Norge, får til å lære seg norsk og til å lære seg å kjenne det norske samfunnet. Litt mindre i klasserommet for å lære norsk, litt mer på arbeidsplassen for å lære det norske arbeidslivet å kjenne.

– Er det noen nye forslag?

– Vi jobber med å se på forslag vi bør fremme som oppfølger på innstramningspakken. Vi skal for eksempel i 2017 få i gang kortordningen, som gjør at du ikke lengre skal utbetale kontanter til de som bor på asylmottak, svarer Listhaug og fortsetter:

– Dette er viktig fordi vi vet noen av disse pengene kan gå til å finansiere menneskesmuglere. Mange ungdommer sender også for eksempel pengene hjem istedenfor å bruke dem på mat.

– Fornøyd med retorikken

I løpet av året har Listhaugs retorikk gang på gang blitt gjenstand for heftig diskusjon. Senest 21. desember sa stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at Listhaug skremmer både nordmenn og flyktninger med sin retorikk.

Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen (Frp) har vært med å bygge opp Listhaugs Facebook-side. I løpet av året har hun passert 100.000 følgere. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Listhaug mener retorikken har vært helt avgjørende for nedgangen i asyltallene.

– Jeg er veldig fornøyd med retorikken, og resultatet taler for seg selv. Vi har hatt de laveste ankomstene siden 1997, det handler om grensekontroller, men det handler om mer enn det, sier hun.

Listhaug tror også menneskesmuglere får med seg budskapet.

– Jeg kommuniserer ikke bare til det norske folk, men også til menneskesmuglerne som styrer dette markedet. Det er snakk om milliarder av kroner som man tjener innenfor menneskesmugling. Jeg snakker også til økonomiske migranter, som ønsker å reise til Europa, men ikke har krav på opphold, og som da fører til at vi bruker penger her istedenfor i nærområdene til krig og konflikt.

Frp-toppen mener de lave asyltallene gir rom for å hjelpe enda flere «der de er».

– Siden vi har redusert antallet som har kommet til Norge så kraftig i år, kan vi bevilge 500 millioner mer til nærområde, til familier, til barn som mangler skolegang, helsehjelp og det mest nødvendige.

– Du sier at det er menneskesmuglere som mottar budskapet, men her er det også barn i konfliktområder som føler at de ikke er velkomne?

– Budskapet til dem er at nå er vi i stand til å hjelpe mer. Mange av de i leirene i Jordan, Tyrkia og Libanon har ikke penger, de har ikke mulighet til å betale mennenskesmuglere tusenvis av euro. For dem er det viktig at vi er i stand til å hjelpe mer. Det vil si at vi trenger kontroll over hvor mange som kommer til Norge. Kommer det mange, bruker vi mer penger på asylmottak, mer penger på mat, mer penger på alt det koster å ha personer i Norge. Dette henger tett sammen sammen, og derfor er jeg glad for å ha kontroll fordi det gir mer penger til barn og andre i nærområdene.

– Er det blitt større motsetninger i norsk politikk med deg som statsråd?

– Det har alltid vært store diskusjoner på innvandringsfeltet, det har alltid vært et følsomt tema. Jeg tror vi alle kan være enige om at for de fleste barn, for eksempel, ville det vært bedre å bo i Norge, kontra det landet de er født i. Men alle skjønner at det ikke ville vært bærekraftig hvis mange skulle komme hit og bosette seg i Norge, med alt det innebærer. Derfor må vi føre en streng politikk og sende hjem dem med avslag, selv om det er vanskelig, svarer Listhaug.

– Avgjørende å gjennomføre returer

Statsråden mener man må sende ut dem som ikke har krav på opphold, selv om de er integrert og har lært seg språket.

– I disse dager ser vi veldig mange enkeltsaker om personer som skal sendes ut. Folk som har lært seg språket, som er integrert, som har vært her i mange år, men har fått avslag. Da er det helt avgjørende at vi gjennomfører returen. Skulle alle barnefamilier få opphold selv om de fikk avslag, ville det gjøre at mange flere ville komme med visshet om at selv med avslag, bare jeg trenerer, så får jeg bli til slutt.

– Du sier også de som har blitt norske?

– Når de ikke har opphold, må de returneres. Det er ikke et krav i Norge at du kan språket eller er integrert. Det handler om hvorvidt du har krav på beskyttelse, hvis du er i fare for å bli forfulgt, drept eller utsatt for krenkende behandling i det landet du kommer fra.

– Så lenge det ikke er en fare, skal du få avslag og reise hjem. Skal vi åpne for at flere skal være her, for eksempel for å få en bedre økonomisk fremtid, så åpner man for at veldig mange flere vil komme til Norge, rett og slett fordi det er et fantastisk land å bo i, sier Listhaug.

Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Frykter regjeringsskifte og ny underklasse

Stortingsvalget i 2017 avgjør om Listhaug blir å finne i regjeringslokalene eller på Stortinget. Hun tror et regjeringsskifte vil betyr at flere asylsøkere vil komme.

– Jeg er redd for at et regjeringsskifte vil bety at Norge blir mer attraktivt. Det er rett og slett fordi de signalene vi sender er veldig viktige for tilstrømningen. Vi vet at SV ønsker en mindre streng politikk, Miljøpartiet De Grønne ønsker en mindre streng politikk. Hvis Arbeiderpartiet og Støre skal samarbeide med dem kan det bli en endring og økt tilstrømning, sier Listhaug.

– Må tenke langsiktig på vegne av hele landet

Hun tror venstresidens politikk vil sette velferdssystemet under press.

– På lang sikt vil det sette vårt velferdssystem under press. Det har en sammenheng med hvor mange som betaler skatt og henter ut ordninger. Ser du på statistikk over for eksempel arbeidsdeltakelse, ser du at mange av de som er kommet til Norge og vært her i mange år, står utenfor arbeidslivet, sier Listhaug og legger til:

– De mangler utdanning og de kommer til et arbeidsmarked med høyt krav til utdannelse. Vi vet at det blir færre og færre jobber til ufaglærte og flere om beinet. De som kommer skal konkurrere mot ungdom som faller ut av skolen og andre grupper som har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet fremover. Så vi må tenke langsiktig på vegne av landet.

Les også: Listhaugs hyggeprat med islamfiendtlige Ronny Alte

Statsministerambisjoner?

Anders Anundsen gikk av som justisminister rett før jul og stiller ikke til gjenvalg på Stortinget. Vestfold-mannen ble i mange år pekt på som Siv Jensens arvtaker. Med Anundsen ute av politikken åpner veien seg for Listhaug som partiets neste leder og potensielle statsminister.

– Jeg har stilt meg til disposisjon for Stortinget, så det er stor sjanse for at jeg forblir i politikken de fire neste årene. Det er en viktig oppgave å være med å påvirke samfunnet, hvilket samfunn mine barn skal vokse opp i.

– Har du statsministerambisjoner?

– Nei, jeg har én ambisjon og det er å gjøre en best mulig jobb, og til å gjøre det jeg blir satt til.

Pinnekjøtt og «Deilig er jorden»

– Hva er en god jul for deg?
– Det er å være sammen med familien, og får jeg gått i kirka før middag, så er det med å løfte stemningen ytterligere. Jeg synes det er en utrolig høyttidelig opplevelse. Å høre «Deilig er jorden» er den ypperste julefølelsen jeg kan ha. Så er det å være hjemme på gården på Sunnmøre, som jeg er vant til og har vokst opp med.

På julaften ser Listhaug helst at det står pinnekjøtt på middagsbordet.

– Når jeg er på Sunnmøre, så gjør jeg som de innfødte og spiser pinnekjøtt. Når jeg er i Oslo, så er det bare jeg som spiser pinnekjøtt, så da spiser jeg svineribbe. Så det har det vel skjedd at jeg har spist svineribbe, fordi jeg orker ikke lage pinnekjøtt bare til meg selv. Jeg må vel bare innrømme at jeg er litt lat da, sier Listhaug.